Er dere opptatt av merke?

[Obelix]

Nei, ikke i det hele tatt.

[Pebbles]

Bruker penger på uteklær og sko av god kvalitet. Men vanlige klær handler jeg på H&M, Lindex etc. Det hender av og til at jeg handler på P&P, for jeg synes at bomullsklærene der har så god kvalitet, og jeg har gutter som arver hverandre så tøyet blir godt brukt. Men veldig dyre merkeklær - aldri. Jeg synes ikke det er noe stas en gang. Guttene har arvet en del Timberland klær fra et eldre søskenbarn, men det synes jeg er på grensen til flaut å kle på dem, i frykt for at andre skal tro at det er jeg som har handlet bukser til 900 kroner til en 4-åring.

[Divine]

Yngstemann arver stort sett alt han har av klær, og de gangene vi kjøper noe selv, er vi så fantasiløse at de ofte havner de de billige kjedebutikkene.

Eldstemann er nøye på hva han har på seg, men det går på komfort, ikke merke. Han går derfor stort sett i billige t-skjorter, men svindyre bukser. Han krever heldigvis ikke mange bukser, og bruker de til de knapt henger sammen, så det er verdt det.

Jeg handler helst på billigbutikker til meg selv, men siden jeg er overvektig, er jeg noen ganger nødt til å kjøpe det som passer, og da blir det ofte dyrt. Jeg har bl.a. en bukse til over tusen kroner og støvletter til 1500. Jeg hadde ALDRI kjøpt dette dersom jeg hadde funnet noe som hadde passet, til en billigere penge.

Mannen min arver stort sett t-skjorter og hettegensre fra eldstemann, når eldstemann har gått lei av dem eller sier de ikke passer lenger.

[Sola]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Mannen min arver stort sett t-skjorter og hettegensre fra eldstemann, når eldstemann har gått lei av dem eller sier de ikke passer lenger.

Så herlig at din sønn kan arve fra din mann.

Ja som tidligere sagt så liker jeg også at klærne har god kvalitet, og at de tåler å arves.

[Teofelia]

Jeg går etter merke for mye av det jeg kjøper: sko, yttertøy, sportsutstyr og bil, for å nevne noe.

Siden det ikke alltid er lett å bedømme kvaliteten kun etter å se på ting, bruker jeg merke som utgangspunkt for å gjøre enkelte valg. Frøkna har for eksempel Stormberg-jakke i vinter, fordi det er et merke jeg har god erfaring med fra før. Jeg ser ikke bort fra at jeg funnet en jakke i samme kvalitet til lavere pris ved å velge et mindre kjent merke, men da måtte jeg enten hatt høyere kunnskap om å vurdere yttertøy ellers måtte jeg basert meg på flaks. Merke er en ganske stabil indikator på kvalitet, og derfor er jeg villig til å betale ekstra for et solid merke.

Jeg skjønner ikke denne forakten for valg av andre typer merker enn man selv går etter: i noen miljøer er det et poeng å ha de rette merkene i klær, i andre er det merket på sportsutstyret som signaliserer de rette tingene. Blant småbarnsforeldre er det viktig å ha de rette merkene på yttertøy (men PK å drite i innertøyet). Skjønner ikke folk at det er akkurat de samme snobbemekanismene som gjelder? Bare i ulik innpakning.)

[nolo]

Overhodet ikke. Verken til ungene eller meg selv.

[Nin]

Ja jeg kjøper merkeklær. Mye merkeklær og jeg innrømmer det.

Når det gjelder yttertøy og sko er jeg nok mer enn normalt opptatt av kvalitet og komfort og handler deretter.

Bruksklær, bukser, gensere synes jeg ofte, ikke alltid, man kan få i like god kvalitet om det er hos Lindex, H&M osv som de dyre designerklærne. Og motsatt også faktisk. En genser fra H&M kan være mye bedre på kvalitet enn en genser fra en dyr designer. Men jeg digger merkeklærne og jeg handler merkeklærne. Ja de er dyre, men jeg elsker barneklær og jeg har råd til å handle og jeg får lov av mannen . Jeg kjøper gjerne Levis og Dieselbukser til ungene, og også masse andre kule merkeklær som ikke så mange har. Jeg liker å handle klær som ikke alle andre har.
Men jeg handler og i kjedebutikkene. Både basic klær, undertøy, pysjer, bomullssokker, ja og annet jeg finner som jeg liker.
En god blanding i skapene her. Masse merkeklær og masse billigere type klær. Og alt brukes, jeg sorterer ikke ut til pent.

[Inagh]

Selve navnet på tøyet henger jeg meg aldri opp i, men jeg syns ofte at kjøper jeg klær som er litt dyrere, er det bedre kvalitet på disse. Her tenker jeg type dress/ulltøy. Vanlige bukser og gensere til innebruk kjøper jeg på HM, og syns de holder i massevis.

Det kunne ikke ramle meg inn i måneskinn å kjøpe votter til Storebror i flere-hundre-kronersklassen, da jeg ikke hadde orket stresset med å hyle meg opp og få vondt i magen hver gang en vott hadde blitt vrengt/havnet i tørkeskap og blitt somlet bort da guttengen gikk i barnehagen - og somlet bort generelt nå som han er på Sfo og i skole.

Når det gjelder klær til meg sjøl, ser jeg aldri to ganger på hva plagget heter.

[Katta]

Jeg er opptatt av merker på den måten at jeg er opptatt av kvalitet på yttertøyet. Og jeg har erfaring med at enkelte merker funker. Og erfaring med at det blir dyrere å forsøke å finne erstatninger som er noe billigere ofte, fordi jeg da ender med å måtte bytte midt i sesongen. Kjøper på salg når jeg kan. På vanlige barneklær er jeg ikke så opptatt av merker, men jeg har enkelte dyre plagg. Fordi jeg har falt for dem i gjerningsøyeblikket. Og så er jeg opptatt av rettferdig handel, og bruker litt ekstra penger for å handle i butikker jeg handler i med god samvittighet.

Til meg selv er jeg ikke merkebevisst på den måten at jeg må ha enkelte merker, men enkelte merker har oftere klær jeg liker enn andre.

[Lyppa]

Jeg kjøper alt av ytterklær av gode merker, på grunn av at jeg liker at klær holder det produsenten lover.
Kjøper også kun dyre merker sko pga fotproblemer, men ser ofte etter sko på salg.
Det går også veldig mye i ull, både til liten og stor her i huset. Da blir det mye Janus, men følger med i kundeavisene til OBS og handler på tilbud.
Av inneklær kune jeg ikke brydd meg mindre, kjøper det som er rimelig, ser greit ut i kvalitet, og ser fint ut.

[Inagh]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Mannen min arver stort sett t-skjorter og hettegensre fra eldstemann, når eldstemann har gått lei av dem eller sier de ikke passer lenger.

Opprinnelig lagt inn av Sola, her.

Så herlig at din sønn kan arve fra din mann.

Faktisk enda kulere - mannen arver fra sønnen hennes!

[Ina]

Jeg er opptatt av merke når det gjelder yttertøy, ull, sko og treningsklær (og jeans til meg selv). Om jeg finner riktig størrelse til neste sesong på salg kjøper jeg gjerne det, og da trenger ikke merkeklær bli spesielt dyrt. Ellers handler jeg merkeklær og H&M om hverandre både til meg selv og barn.

[Siri]

Jeg er opptatt av merker på uteklær og sko til ungene fordi jeg tror kvaliteten på en del merkeklær/sko holder bedre standard enn andre. Ellers bryr jeg meg over hodet ikke om merker.

[Liljekonvall]

Ja, er litt opptatt av merker. Spesielt på yttertøy er jeg veldig kvalitetsbesvisst. MEN, handler også på Lindex og HM om jeg finner klær jeg /jentene liker. Har også handlet en del brukt av ei jeg ble "kjent" med på NM. Også kjøper jeg endel merkeklær fordi jeg synes de er fine/stilige og synes det er veldig gøy å kle ungene i noe som ikke "alle" går med. Klær blir kjøpt for å brukes og har veldig få plagg som ikke kan brukes i barnehagen (gjelder vel kun et par-tre kjoler/skjørt som blir brukt til pent.

Blir på ingen måte stressa/sur om det kommer malingsflekker e.l på en Dieselbukse/genser......(dessuten er jeg blitt ett råskinn på å få vekk vanskelige flekker ).

Eldstejenta hadde en periode i fjor at det kun var Wesc, Billabong og lignende merker som dugde....og greit, passet på å kjøpe når det var salg og regnet med at den greia nok ville gå over etterhvert....Og det har det gjort. Nå kan hun like godt finne klær på Bik Bok, Gina Tricot og HM m.m og så har hun noen dyrere plagg.

Altså; en mix av dyre og billige plagg

Liker IKKE alt det dill dallet som er på klærne i kjedebutikkene....glitter, prinsesser osv....men innser at minstejenta er i rette alder og har dermed noen få Hello Kitty og Disney plagg. Klærne på f.eks Lindex og HM er jeg ikke spesielt glad i, hverken av kvalitet eller passform. En gang i ny og ne finner jeg et OK plagg (eller jentene finner) og da blir det med hjem.

I forrige barnehagen vesla gikk, ble det faktisk kommentert (negativt) til alle merkeklærne hennes. Ikke direkte til meg, men til noen andre.....

[Che]

Jeg er mest opptatt av at ting skal være fine. Jeg vil "glede meg" til å finne frem klær for dagen - så det må være stilig, med fine farger, myke materialer og totalt resket for mikke mus/spin-off og flammer etc. (Jeg har et barn, ikke en biker eller hip-hop'er, liksom). Det er ikke merket i seg selv som betyr noe, men likevel er det en kjennsgjerning at jeg liker merkeklærne bedre enn mye annet.

Truser og sokker og basic-gensere er stort sett bare HM.

Til ytterklær krever jeg at klærne er myke, vind- og vanntette i barnehagen - de overnevnte kravene til mer "byklær".

Gutta har stort sett bare merkeklær, men er superheldig med verdens flinkeste barneklærskjøper - som selger brukt til meg

[Isolde]

Er opptatt av funksjonalitet, form og litt utsende. Så blir den del merkeklær.

Selv bruker jeg mye bergans da kvaliteten, funksjonen og spesielt passformen passer meg veldig godt.

A har mye ull fra forskjellige merker. Eiger ikke fleece. Han har og Reima, skogstad, POP og navigare.

[gullet]

Jeg gjør som Teo og tar utgangspunkt i noen merker som jeg vet er god kvalitet fordi vi har behov for det. Spesielt når det gjelder sko og yttertøy(når det kommer til bil er det far som har siste ordet).
Jeg er avhenging av andres erfaringer når det gjelder dette, men kan like gjerne hive meg på anbefalingen om den blillige dressen fra ICA som en Reimadress.
I tillegg er snitt og fasong viktig for meg og da er det nok blitt sånn at noen merker passer meg, mens andre ikke gjør. Det er en erfaring som er kommet etter at jeg i snart 30 år har kjøpt klær til meg selv og familien for egne penger.

[Vianne Rocher]

Tja. Både og vil jeg si. Det er ikke pga. av merket jeg kjøper ting, men som regel liker jeg plaggene som enkelte merker produserer og kjøper stort sett bare det som anses som merkeklær. Jeg handler bare pysjer og undertøy hos de store kjedene, rett og slett fordi at de stort sett aldri har noe som faller i smak.

Jeg er opptatt av passform, kvalitet og design på barneklær og synes jeg får det når jeg betaler litt ekstra. Men så er jeg kanskje over gjennomsnittet opptatt av klær noe som jeg har latt smitt over på poden.

Men, for å se og vite at poden bare har merkeklær tror jeg man må tilhøre den litt smale gruppen av mødre som henger på forum og handler dansk design Jeg kjenner veldig få utenom forummammaer som kjenner godt til Mini A Ture, Molo, Katvig, Norlie etc.

Poden bruker alt han har av klær i alle sammenhenger. Han er så liten at alle de fine klærne må brukes mens de kan, før han vokser ut av det, og det gjør vi. Jeg bryr meg ikke om det blir ødelagt og flekkete, hadde jeg brydd meg om det hadde jeg ikke handlet dyrt.

Hvorfor man skal handle dyrere, slik som du ga eksempel på med vårjakke, henger vel sammen med smak, og ønsket om å ha noe som ikke alle har, samt at jeg alltid synes dyrere klær har finere kvalitet og snitt.

[Go\jenta]

Jeg er opptatt av kvalitet på dresser og vintersko,- ønsker ikke våte barn. Men går mer etter gode erfaringer og utfall av tester, og ikke nødvendigvis merket.

[007]

Opprinnelig lagt inn av nolo, her.

Overhodet ikke. Verken til ungene eller meg selv.

Jeg overtar gjerne den brune Odd Molly-strikkejakken!