Om krig, fred, politikk og sånn

[Polyanna]

Jeg stemmer ikke på venstresiden, av grunnleggende ideologiske grunner:
- Jeg er helt mot statlig eierskap. Staten er en dårlig eier, og det er svært uheldig å blande sammen rollene som regulator og aktør
- Jeg tror svært sterkt på enkeltmenneskers rett, ønske og sterke driv til å skape og styre sine egne liv, og misliker like sterkt venstresidens voldsomme ønske om å regulere, styre og overstyre. Jeg tror denne driften til å skape et bedre liv for seg selv og sine er en BRA ting, som gjør samfunnet bedre, og ikke noe ondt og skrekkelig som må holdes nede for enhver pris

Og mer.

Går man helt til venstre så syns jeg holdningene de har til enkeltmennesker er helt avskyelige, rett og slett. Det virker så fint på overflaten - rettferdighet og likhet og sånt - men i praksis så betyr det undertrykking, overvåking og kontroll. Og det er skrekkelige greier.

Jeg er åpenbart FOR velferdsstaten. De som har mest skal selvsagt bidra mest. De som trenger hjelp skal ha hjelp.

Noen ganger skal man la etikk styre valg, ikke penger. Jeg syns Venstre er bedre på denne balansen enn det Høyre er. Jeg syns Høyre er utydelige i hvor de står verdimessig.

Venstre stemmer også med en del prinsippsaker som får meg sier en del om grunnleggende ting, for eksempel:
- Mot statskirke
- Mot monarkiet
- Sterk forsvarer av personvern

FrP sier seg selv.

KrF står for et helt annet livssyn enn meg, selv om jeg ikke er like negative til dem som mange andre her. De er et verdibasert parti, og står for sine verdibaserte synspunkter, noe jeg i og for seg kan respektere. Bistandspolitikken deres er veldig anstendig.

Ja, det var noen punkter, i hvert fall.

[Che]

Jeg er på den røde side. Grunnen er fordi de sosialistiske verdiene er viktig for meg.

[Vianne Rocher]

Opprinnelig lagt inn av Fluke, her.

Jeg er nok farget av mine foreldre, da jeg har vokst opp i et hjem der man klart var for deling av godene. Jeg tror det har med grunnholdninger å gjøre.

Jeg er også preget av å ha foreldre som er aktive medlemmer av ett parti på venstresiden.

Jeg er selvsagt ikke enig i alt som skjer på venstresiden, men jeg vil heller leve i den typen samfunn de representerer, enn høyresidens.

Individualisme, markedsliberalisme og "hver mann for seg" er utrolig lite tiltalende i mine ører.
Jeg er ikke for en helt lik fordeling av alle goder, i mine øyne vil ikke det fungere godt. Men, fra det og til å påstå at noen av de aktuelle partiene på venstresiden her i landet forfekter en slik holdning er vel litt drøyt?

Jeg mener at staten er en utmerket eier og at de aldri skulle ha privatisert det de allerede har gjort. Hadde det ikke vært for utvidet statlig eierskap hadde ikke Norge hatt så stor middelklasse og så gode levekår for innbyggerne som vi har i dag. Selvsagt er det mye som fortsatt kan gjøres, men privatisering er ikke veien å gå, slik jeg ser det.

For min del deler KrF og FrP jumboplassen. KrF fordi religion og politikk ikke hører sammen i ett moderne demokrati - det er rett og slett en prinsippsak for meg. På samme måte som jeg synes at statskirken ikke lengre skal være det - statlig altså.
FrP fordi de er ett uhyrlig parti som blandt annet spiller på egoisten i oss og lurer velgerne sine til å tro at man kan få i pose og sekk. Legger man til en usympatisk "forkvinne" og deres dårlig skjulte rasisme er det "god natt" fra meg.

[Ru]

Opprinnelig lagt inn av Bauche, her.

Jeg er på den røde side. Grunnen er fordi de sosialistiske verdiene er viktig for meg.

Amen.

Jeg tenker ganske enkelt mer på felleskapet og andre folk enn jeg gjør på meg selv.
Jeg er generelt mer raddis og langt rødere enn partiet mitt, men jeg satser på å forandre dem fra innsiden.
Til Polyannas store angst og fortvilelse.

[Teflona]

Jeg stemmer sosialistisk, fordi jeg er enig i det grunnleggende synet på mennesket og samfunnet. Synes det er "rart" når noen veksler mellom Ap og H, siden de er så forskjellige på det området, særlig historisk sett. Men jeg SER jo at i praksis så har de en del sammenfallende. De er jo også ansvarlige partier begge to, har erfaring med å styre og inngå kompromisser.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Teflona, her.

Jeg stemmer sosialistisk, fordi jeg er enig i det grunnleggende synet på mennesket og samfunnet. Synes det er "rart" når noen veksler mellom Ap og H, siden de er så forskjellige på det området, særlig historisk sett. Men jeg SER jo at i praksis så har de en del sammenfallende. De er jo også ansvarlige partier begge to, har erfaring med å styre og inngå kompromisser.

Tja, nå har jo Ap blitt dratt ganske mye til venstre igjen men det er helt klart en "høyre" side i Ap også som er mye mer på hugget med modernisering av offentlig sektor osv. Jeg håper den siden av Ap vil komme frem igjen (og det er vel ikke umulig så lenge Stolteberg sitter dog vansklig å se for seg så lenge de deler makt med SV (og ikke minst LO ..). Den delen av Ap har en rekke fellestrekk med Erna Solberg's Høyre i alle fall men så spørs det jo også hvor lenge den moderate siden av Høyre vil leve. Det er sterke krefter innad i Høyre som prøver å dra de mer til Høyre men jeg vet ikke om de vil lykkes med det. Håper ikke det. Erna, Per Kristian Foss, Børge Brende, Lae osv er fine Høyre mennesker jeg har masse til overs for og som jeg syns har forholdsvis gode verdier.

Så vil jeg bare si til slutt at mye av den storeslåtte privatiseringen i Norge stod jo faktisk Gro Harlem Bruntland for. Det var hun som virkelig åpnet opp og solgte ut statlige verdier til den store gullmedalje. Hennes politiske standpunkter lå vel langt mer til høyre en dagens Ap politikk eller hva?

[Mex]

Jeg må helt ærlig innrømme at jeg vet for lite om de politiske partiene her i landet. Og jeg har store problemer med å holde helt og fullt med et parti, mye pga at jeg kan være enig i en sak, men sterkt uenig i en annen sak.

Jeg er for EU medlemskap
Jeg mener det bør være en likevekt mellom private eiere og staten. (Jeg er fekst sterkt imot religiøse skoler, men mener at private skoler i en del tilfeller kanskje kan være med på å heve kvaliteten og gi andre muligheter som den offentlige skolen ikke har.)
Skole og helsevesen bør få flere midler
Politiet bør få flere midler (vil ha mer synlig politi i gatene)
Helt greit med skatt, men syns bla at formueskatten kan heves en goood del, arveskatt er helt horribelt og dokumentavgfift er tull.

Det som opptar meg mest nå er jo familielivet mitt som definerer. Dvs barnehage, eldreomrsorg, psykisk helsevesen, arbeidsledighet +++ men jeg klarer liksom ikek helt å finne ut hvor jeg ligger politisk.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Lille Ru, her.

Jeg tenker ganske enkelt mer på felleskapet og andre folk enn jeg gjør på meg selv.

Den der er omtrent like dum som det jeg har hørt folk si i fullt alvor ang. folk på venstresiden: "Jeg tror sosialister bare er misunnelige på de som har mye penger og vil flå dem alt de kan".

Det er selvsagt ikke pga meg SELV jeg står der jeg står politisk. Der her jeg stått siden jeg bodde med fellesdo i oppgangen et stusslig sted på østkanten (lenge før det var en kul ting - det var kun bare en fattigslig ting) og pantet flasker for å ha råd til middag. Og jeg er mot formuseskatten selv om det er en fjern utopi at det noen gang skal ramme meg.

Jeg mistenker folk som er for formueskatt for å enten være ekstremt kortsynte eller rett og slett ikke skjønne banale regnskapsprinsipper. Eller kanskje de ikke syns at det er viktig at folk jobber og tjener penger så man kan få skatteinntekter, hva vet jeg? Det er en skatt som medfører at eiere av selskaper som taper penger og er i ferd med å gå på dunken, til å låne eller selge unna produksjonsmidler eller selge seg ned, gjerne til en urimelig lav pris og til aksjonærer man ikke egentlig ønsker som eiere. Det er klart det truer arbeidsplasser, i tillegg til at det er urimelig!

Vil man ta mer fra de rike så får man øke inntektsskatten på de virkelig høye inntektene. De virkelig rike her i landet er det stort sett pga. inntekter fra næring, og har dermed betalt skatt TO ganger på pengene sine allerede.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Den der er omtrent like dum som det jeg har hørt folk si i fullt alvor ang. folk på venstresiden: "Jeg tror sosialister bare er misunnelige på de som har mye penger og vil flå dem alt de kan".

Det er selvsagt ikke pga meg SELV jeg står der jeg står politisk. Der her jeg stått siden jeg bodde med fellesdo i oppgangen et stusslig sted på østkanten (lenge før det var en kul ting - det var kun bare en fattigslig ting) og pantet flasker for å ha råd til middag. Og jeg er mot formuseskatten selv om det er en fjern utopi at det noen gang skal ramme meg.

Jeg mistenker folk som er for formueskatt for å enten være ekstremt kortsynte eller rett og slett ikke skjønne banale regnskapsprinsipper. Eller kanskje de ikke syns at det er viktig at folk jobber og tjener penger så man kan få skatteinntekter, hva vet jeg? Det er en skatt som medfører at eiere av selskaper som taper penger og er i ferd med å gå på dunken, til å låne eller selge unna produksjonsmidler eller selge seg ned, gjerne til en urimelig lav pris og til aksjonærer man ikke egentlig ønsker som eiere. Det er klart det truer arbeidsplasser, i tillegg til at det er urimelig!

Vil man ta mer fra de rike så får man øke inntektsskatten på de virkelig høye inntektene. De virkelig rike her i landet er det stort sett pga. inntekter fra næring, og har dermed betalt skatt TO ganger på pengene sine allerede.

Amen til innlegget ditt!

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Teflona, her.

Jeg stemmer sosialistisk, fordi jeg er enig i det grunnleggende synet på mennesket og samfunnet. Synes det er "rart" når noen veksler mellom Ap og H, siden de er så forskjellige på det området, særlig historisk sett. Men jeg SER jo at i praksis så har de en del sammenfallende. De er jo også ansvarlige partier begge to, har erfaring med å styre og inngå kompromisser.

Skrev nettopp det flotte, reflektere svaret, og så krasja det....

Så tar vi kortvarianten av svaret... Jeg stemmer ikke sosialistisk av samme årsak - jeg liker ikke det grunnleggende synet på mennesket og samfunnet. Jeg syns det er et syn som sier "Staten vet best", og som indirekte (noen ganger direkte) antyder at folk er så domme at Staten må tenke for dem. Feks mht fødselspermisjon. Argumentet er likestilling, fint og flott, men det mer enn antyder at både kvinner og menn ikke selv er i stand til å gjøre de rette valgene. Og ja, kanskje er det noen kvinner som ikke tør å stå opp og si at de ikke ønsker hele permisjonen selv. Og kanskje er det noen menn som ikke får være hjemme så lenge som de skulle ønske, men er det god nok grunn til å straffe alle dem som klarer dette, og som kunne ønske en annen fordeling av permisjonen, enn det Staten synes er rett? Jeg mener nei. Mitt menneskesyn tilsier at de fleste klarer å velge fornuftig selv. Mitt inntrykk er at sosialistisk syn ofte er at mennesker ikke vet sitt eget beste, og må hjelpes.

Rammer er fint, detaljstyring ikke.

Jeg er for velferdsstaten. Jeg syne at det skal lønne seg å være den som satser og gjør en innsats for samfunnet. Feks mht å starte bedrifter og arbeidsplasser. De må vel bli rike! Betale skatt av inntekten, men ikke av formuen. Det er jo penger de allerede har skattet for. Jeg mener at det ikke skal lønne seg å være den som ikke vil gjøre en innsats. Ingen skal sulte, men man skal ha det såpass usselt at man blir motivert til å gjøre noe. Og så mener jeg at det ikke skal straffe seg å være den som ikke klarer å gjøre en innsats. Man skal ikke havne i uføret om man blir syk.

Mitt menneskesyn er ikke at hver og en er sin egen lykkes smed, men at de fleste mennesker har evne og vilje til å klare seg innenfor gode rammer. Og at man ikke kan detaljstyre samfunnet med utgangspunkt i de få som ikke klarer det.

[mrc]

Jeg har på disse testene havnet på H og FrP, noe som ikke er så rart også da disse partiene er enige om veldig mye av de sakene som jeg mener er viktig.

Jeg ser imidlertid på det som helt uaktuelt å stemme FrP. Jeg føler at FrP blir "for grunt", og jeg klarer ikke å se at partiet har de rette folkene til å fylle en del av stillingene de skulle hatt i en regjeringssitausjon. Jeg mener også at de på en del områder lover for mye uten å ha gode svar på konsekvensene på andre områder.

Det er en faktor som jeg ser som på sentralt med Høyre; man har realistiske og gjennomtenkte planer, uten at partiet i noen stor grad prøver seg med populærsaker i så stor grad.

Jeg vil også stemme Høyre på bakgrunn at hvordan jeg anser samfunnet som et system der tingene påvirker hverandre, og dermed er avhengig av hverandre. Jeg sitter med et inntrykk av at mange har misforstått en del av de sentrale sakene til Høyre. For eksempel: Hva betyr redusert skatt? Hvis du får 1000 kr mer utbetalt per måned og betyr det at "samfunnet" har tapt 1000 kr? De fleste av oss vil ikke spare disse pengene, men bruke dem. Med en gang du kjøper noe har du betalt 25 % moms som i basis er en skatt. I tillegg blir det et virkemiddel for å få "i gang systemet", ettersom det også gir økte inntekter for næringslivet som igjen betaler skatt, som igjen sysselsetter osv.

Dessverre i disse dager har en person som Stein Erik Hagen, som for lengst har mistet bakkekontakten, blitt en slags "frontfigur" for det "Høyre og FrP mener er riktig skattepolitikk". Hva Hagens formue er bygget opp av er et svært komplekst element. Her er det ikke bare snakk om penger på bok. I et land som Norge er det aldeles veldig få personer som Stein Erik Hagen, og de fleste som betaler formueskatt, som gjerne innebærer en dobbeltbeskatning fordi det allerede kanskje er betalt vanlig inntektsskatt på pengene, helt vanlige mennesker. Gjerne er det folk som nå begynner å komme litt opp i årene og man har bolig nedbetalt osv. For en del av de som opererer i næringslivet er det i mange tilfeller gamling med egne penger som starter opp nye virksomheter som etter min mening er med på å gi Norge de inntektene de trenger for at vi skal ha en velferdsstat. Vi har ikke direkte inntjening av at folk jobber i offentlig sektor eller i private sektor som finansieres av det offentlige.

Så er det dette med privatisering. Og ta skoler som et eksempel. Privatskoler og private sykehus er Fy for mange, uten at de setter seg inn i hva det nødvendigvis innebærer. Situasjonen vi har i dag er allerede at staten sender mange til private sykehus pga. presset som er på de offentlige. Videre er det nødvendigvis ikke snakk om at *du* skal betale for å få en tjeneste levert av en privat bedrift som tradisjonelt sett for oss har vært en statlig oppgave. Igjen skole - en skole drives privat, men drives av offentlige midler. Om eleven går på den private skolen går summen til den skolen, går eleven på den offentlige skolen går den til den skolen. Her trenger det ikke være snakk om spesielle praktiske forskjeller, men det kan også være snakk om individuelle verdigrunnlag en del ønsker å gi barna sine i skolegangen. Uten at det nødvendigvis betyr at de skal betale ekstra for det.

Det samme vil gjelde for andre faktorer: Det er ikke gratis å være på et offentlig sykehjem. Men det vil ikke koste noe mer nødvendigvis å være på en privat sykehjem. Man vil ha krav for disse tjenestene som skal tilbys, slik det ellers allerede er for mange av disse områdene der man har offentlige og private tjenestetilbydere som i basis må drive under de samme forskriftene.

Jeg sitter forresten med et inntrykk av at flere er fornøyd med private barnehager enn de offentlige, enten det er snakk om andelsbarnehager eller barnehager drevet av rene bedrifter.

Det som på mange måter irriterer meg mest med f.eks. SV blir en del områder der folk skal styres av staten, hvor jeg mener det ellers bør være opp til den inviduelle, eller familien, å gjøre valget. Fordeling av permisjon er et eksempel her. Her er jeg også på den stien at jeg mener det er en del rent biologiske elementer for at moren i langt lengre grad bør være sammen med barnet før pappapermen skal slå inn.

Miljødebatten vil for mange være et sentralt element i valget. Her klarer jeg ikke å se argumentasjonene en del av grupperingene. Et av de største problemene jeg ser er det svært ensidige fokuset på at bilen er problemet. Hvis miljøproblemet er så stort som en del mener, utgjør bilen egentlig en svært liten andel av det. Dette har i stedet blitt en melkeku for staten. Skal man se større miljøgevinster her må man inn på tiltak oven for det vanlige forbruket og husholdningen, for ikke å snakke om deler av næringslivet og industrien. Her er det også viktig for en regjering og gå i samtaler med næringslivet for å finne løsninger man kan leve med. Jeg tror man da i større grad kan oppnå resultater enn for en del urealistiske tiltak som skal tres nedover en del bedrifter.

[Elin]

Hvor finner dere disse "testene" det refereres til som anslår hvilket parti en bør stemme på?
Jeg vet hva jeg skal stemme uavhengig av testene med vil gjerne gjøre testen

[Teflona]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Skrev nettopp det flotte, reflektere svaret, og så krasja det....

Så tar vi kortvarianten av svaret... Jeg stemmer ikke sosialistisk av samme årsak - jeg liker ikke det grunnleggende synet på mennesket og samfunnet. Jeg syns det er et syn som sier "Staten vet best", og som indirekte (noen ganger direkte) antyder at folk er så domme at Staten må tenke for dem. Feks mht fødselspermisjon. Argumentet er likestilling, fint og flott, men det mer enn antyder at både kvinner og menn ikke selv er i stand til å gjøre de rette valgene. Og ja, kanskje er det noen kvinner som ikke tør å stå opp og si at de ikke ønsker hele permisjonen selv. Og kanskje er det noen menn som ikke får være hjemme så lenge som de skulle ønske, men er det god nok grunn til å straffe alle dem som klarer dette, og som kunne ønske en annen fordeling av permisjonen, enn det Staten synes er rett? Jeg mener nei. Mitt menneskesyn tilsier at de fleste klarer å velge fornuftig selv. Mitt inntrykk er at sosialistisk syn ofte er at mennesker ikke vet sitt eget beste, og må hjelpes.

Rammer er fint, detaljstyring ikke.

Jeg er for velferdsstaten. Jeg syne at det skal lønne seg å være den som satser og gjør en innsats for samfunnet. Feks mht å starte bedrifter og arbeidsplasser. De må vel bli rike! Betale skatt av inntekten, men ikke av formuen. Det er jo penger de allerede har skattet for. Jeg mener at det ikke skal lønne seg å være den som ikke vil gjøre en innsats. Ingen skal sulte, men man skal ha det såpass usselt at man blir motivert til å gjøre noe. Og så mener jeg at det ikke skal straffe seg å være den som ikke klarer å gjøre en innsats. Man skal ikke havne i uføret om man blir syk.

Mitt menneskesyn er ikke at hver og en er sin egen lykkes smed, men at de fleste mennesker har evne og vilje til å klare seg innenfor gode rammer. Og at man ikke kan detaljstyre samfunnet med utgangspunkt i de få som ikke klarer det.

Jeg er enig i mye av det du skriver, men sånn er det jo, man kan ikke være fornøyd med alt et parti står for. Nå er det vel venstresiden som har stått på for de permisjonsordningene vi har i forbindelse med fødsel, noe jeg er glad for, selv om jeg heller ikke liker "detaljstyring".

[Callisto]

Polyanna:

[Polyanna]

Ellers så tror jeg nok også det er sånn at kunnskap styrer en del. Jeg kan for eksempel utrolig lite om kulturpolitikk. Jeg syns jo at "kultur er viktig", sånn på et overordnet nivå, men har ikke kunnskap til å vurdere de ulike partienes politkk opp mot hverandre. Dermed blir ikke det området utslagsgievende for min stemme.

Derimot vet jeg ganske mye om næringsliv og industri. Alle syns jo at "arbeidsplasser er viktig", men siden jeg har kunnskap, så vekter jeg det tyngre, og forstår det bedre enn folk som jobber med for eksempel offentlig forvaltning, eller bare organisasjoner og politikk.

Faren min har alltid jobbet i offentlig forvaltning, og det er utrolig hvor dårlig vi forstår hverandres områder!

[Teflona]

Der sa du noe viktig, Polyanna. Man merker det jo godt når man diskuterer med folk, og da er det ofte yrke/arbeidsplass som er utslagsgivende for hvilke saker de er opptatt av. Og familiesituasjon, selvsagt, jeg er mer opptatt av barnehagepolitikk nå enn for et par år siden for å si det sånn.

[mrc]

Jeg synes også for så vidt at kultur er viktig, men samtidig har vi en del prioriteringer å gjøre. Kultur kommer for meg ganske langt ned på listen sammenlignet med mye annet staten skal benytte store midler på. Slikt sett er jeg nok tildels uenig med "mitt parti" per program, men tror situasjonen i praksis vil være en annen når midler skal fordeles.

Det blir feil når en del kulturelementer skal holdes kunstig i livet, når det går på bekostning å holde folk i livet. Samtidig er jeg slettes ikke redd for at man skal ha en "kulturrasering" om det blir mindre midler, men det er klart at en del snevre greier vil ha det vanskelig med å finne penger til å fortsette.

Når det gjelder "sosialisme" er begrepet på en måte litt utspilt mener jeg. Vi kan i bunn og grunn si at vi har et samfunn basert på sosialistiske verdier, på samme måte som vi har et samfunn basert på kapitalistiske verdier. Man kan ha sine meninger om religion og hvordan dette skal være i det norske samfunn, men vi har uten tvil en kultur som er sterkt påvirket av dette historisk sett.

[Pusurkine]

Hm, jeg kommer politisk sett fra et ståsted i nærheten av Pollyanna, men føler at jeg er litt i bevegelse.

Jeg føler at de gamle systemene ikke fungerer i vår nye verden.

Mine bekymringer/tanker:

• I en verden med frie, eller relativt frie markeder, tror jeg ikke helt på det frie markedet og privat eierskap lengre.
• Jeg har sett uttallige små og mellomstore selskaper bli kjøpt opp av store internasjonale selskaper i de siste årene, dette har medført en polarisering av eierskap, og STORE selskaper med MYE muskler.
• Jeg ser at rent bedriftsøkonomisk er det lønnsomt å flytte mye produksjon ut av Norge.
• Jeg ser at i de børsnoterte selskapene er man helt vanvittig opptatt av kortsiktige resultater, og er usikker på hvordan det ville føles at noen slik hadde ansvaret for bestemora mi.
• I amerikansk politikk, men også i europeisk politikk, har store selskaper fått mer og mer makt. I USA kan et parti risikere å miste støtte om de f.eks undergraver rammebetingelser for store selskaper, se eks sukkerindustrien i USA.
• Jeg ser at fagforeninger som har spilt en viktig rolle for europeisk levemåte, vil få mindre makt når selskaper kan flytte produksjonen relativt lett til nye land som ikke krever så mye.
• Jeg synes jeg ser at det eneste som virkelig vil gi makt fremover er å eie.

Vel alt dette tatt i betraktning, har jeg gått i tenkeboksen, hvor jeg til og med prøver å tenke etter om staten kunne funnet en eierform som kunne fungere. Hvilken andre eiere ønsker vi egentlig for norsk industri? Alt som lykkes vil før eller siden eies av store internasjonale selskaper, og fortjenesten går i lomma til eierne.

[teamor]

Opprinnelig lagt inn av mrc, her.

Jeg synes også for så vidt at kultur er viktig, men samtidig har vi en del prioriteringer å gjøre. Kultur kommer for meg ganske langt ned på listen sammenlignet med mye annet staten skal benytte store midler på. Slikt sett er jeg nok tildels uenig med "mitt parti" per program, men tror situasjonen i praksis vil være en annen når midler skal fordeles.

Det blir feil når en del kulturelementer skal holdes kunstig i livet, når det går på bekostning å holde folk i livet. Samtidig er jeg slettes ikke redd for at man skal ha en "kulturrasering" om det blir mindre midler, men det er klart at en del snevre greier vil ha det vanskelig med å finne penger til å fortsette.

Åkkei.... Da forstår man kanskje ikke helt hva som er poenget med kultur - annet enn underholdning.

Og å sette helse opp mot kultur - det er bare tøv. Uansett.

[mrc]

Opprinnelig lagt inn av teamor, her.

Åkkei.... Da forstår man kanskje ikke helt hva som er poenget med kultur - annet enn underholdning.

Og å sette helse opp mot kultur - det er bare tøv. Uansett.

Joda, jeg forstår det, og i Norge kan man si at vi har vært heldig med de økonomiske ressursene man har hatt. Det er å sette det på spissen, men det handler i en del tilfeller om prioriteringer.

Skal man ta kulturbegrepet definisjonsmessig blir det feil i denne sammenheng, ettersom det er mye som per definisjon er kultur, men som vi ikke tenker på som kultur, eller som går under dette i henhold til økonomisk satsning. Og kultur er også noe som bare "er", men som hele tiden er under endring - på godt og vondt...