Påskekrimtråd 1: Sayers

[Toffskij]

The Nine Tailors/Dødsklokkene.

Siden dette nå en gang er påskekrim, synes jeg også vi skal diskutere litt nå i påska. Vi kan jo spoilertagge til å begynne med, så det går an å lese tråden også for folk som ikke har kommet så langt.

"Most people are [idiots]," said Wimsey gravely. "But it isn't kind to tell them so."

[Røverdatter]

Nå har jeg lest ut boken og lurer litt på om jeg hadde egnet meg som privatdetektiv siden jeg gjettet riktig på offerets identitet og dødsårsak en god stund før det ble røpet.

[Toffskij]

Men likte du Wimsey? Hm?

Leste du på norsk? Det kan jo hende at den norske tittelen hjalp litt?

[Mandarin]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

The Nine Tailors/Dødsklokkene.

Siden dette nå en gang er påskekrim, synes jeg også vi skal diskutere litt nå i påska. Vi kan jo spoilertagge til å begynne med, så det går an å lese tråden også for folk som ikke har kommet så langt.

"Most people are [idiots]," said Wimsey gravely. "But it isn't kind to tell them so."

Det var akkurat der at jeg begynte å få skikkelig sansen for godeste Vimsey.
Jeg bare elsker når han snakker med den vesle frøkenen
Jeg er dog bare kommet over halvveis, men leser hvert ledige øyeblikk.

[Candy Darling]

Jeg henger dessverre langt etter, men leser på snarest. :ivrig:

[Mandarin]

Digresjon:
Da jeg kom på hytta onsdag, satte jeg med ned i godstolen (lesekroken) og var klar for årets krim. Før jeg begynte tok jeg et glimt i bokhyllen som er fylt med farfars gamle pocketbøker. For det meste Christie og Georges Simenons Maigret-bøker. Men tror dere ikke at det første jeg får øye på er to godt leste bøker av Sayers da: Nine tailors og Strong Poisen.
Nå er jo farfar død. Men en ting er sikkert: vi deler samme sansen for krimlitteratur. Da var det litt ekstra koselig å begynne på Dødsklokkene.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Men likte du Wimsey? Hm?

Leste du på norsk? Det kan jo hende at den norske tittelen hjalp litt?

Klart jeg likte Wimsey. Det var kanskje viktigere feedback på boka enn at jeg er en utrolig flink hobbydetektiv.

Jeg syns Wimsey er en stor helt og en sånn skikkelse som jeg selv gjerne ville vært. Rik, smart og med masse sosial intelligens og god tid til å kjøre rundt og løse mysterier. Jeg ble ikke så forelsket i boka og mannen som et par av dere andre er, men jeg likte han absolutt.

Jeg leste så klart den norske versjonen. Jeg får ikke til å lese på engelsk. Den norske tittelen burde vært "De ni klokkene" eller noe sånn. Dødsklokkene passet dårlig.

[Harriet Vane]

Dette er ikke mindre enn en strålende bok.

Hva pokker er spoilerkoden?

[mehmet]

Jeg leste den engelske og gjettet ingenting, jeg var altfor opptatt av å forelske meg i Wimsey til å løse mysterier.

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Hva pokker er spoilerkoden?

Her!

[Toffskij]

Hele poenget er jo å forelske seg i Wimsey.

Var det noen som klarte å gjette hvem liket var, da?

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Hele poenget er jo å forelske seg i Wimsey.

Var det noen som klarte å gjette hvem liket var, da?

Jeg gjettet det jo!!? Det var derfor jeg ville bli detektiv.

[Toffskij]

Beklager, jeg er verdens sløveste leser. Den spoilertaggen din så veldig morsom ut med smileyene inni.

Jeg liker Wimsey-metoden. "Frightful blithering ass. Handy thing to be, sometimes. Easily cultivated. Five minutes' practice before the glass every day, and you will soon acquire that vacant look so desirable for all rogues, detectives and Government officials."

[Mandarin]

Hva skulle man ikke gitt for en middag med Wimsey.

Regner med jeg er ferdig før helgen forresten.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Beklager, jeg er verdens sløveste leser.

Du tenkte sikkert bare; "Detektiv - schmetektiv - hvorfor i huleste skriver hun ikke at hun elsker Wimsey? "



Jeg blir så irritert på meg selv for at jeg er så elendig til å lese på engelsk. Går sikkert glipp av alle de bra poengene.

[Pepper Lemon]

Er jeg den eneste som putter The Nine Tailors i tjaaa-kategorien? Innledningen, som var en detaljrik beretning om disse klokkene, holdt på å ta livet av meg. Etterhvert ble boken ganske så spennende, og plottet var bra, men jeg fikk ikke den store kjærlighetsfølelsen som mange her inne beretter om. Wimsey er kul nok, han. Evig inntrykk gjorde han derimot ikke. (Jeg leste boken i julen, og har allerede glemt mye av den.)

[Blå]

Nine Tailors er jo ikke blant de største Sayersbøkene, men jeg liker lunheten i den. Og så har jeg en forkjærlighet for prestefruen.

Jeg skal innrømme at jeg hverken skjønte hvem liket var eller hvordan han døde (må si til min unnskyldning at jeg ikke hadde sett den norske tittelen før nå). Jeg pleier aldri å prøve å gjette sånt når jeg leser krim, jeg er for treg til det .

[Røverdatter]

Hm. Jeg mener jeg leste et eller annet sted (mulig forordet i den norske oversettelsen) at nettopp "The Nine Tailors" var regnet for hennes største verk?

Forresten - noen av bøkene er filmatisert er de ikke? Lord Wimsey er liksom så levende for meg - som om jeg har han fra TV.

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Forresten - noen av bøkene er filmatisert er de ikke? Lord Wimsey er liksom så levende for meg - som om jeg har han fra TV.

Jo, de er det, og i hvert fall noen av dem har vært vist på norsk tv.Jeg husker å ha sett The Nine Tailors på NRK i ganske ung alder, scenen hvor Wimsey forviller seg opp i klokketårnet mens de ringer. I filmatiseringen var det skikkelig dramatisk, det kom blod rennende ut av ørene hans, og Bunter måtte redde ham ut på taket i siste liten!

Monsoon: Dette er kanskje ikke den fremste forelske-seg-i-Wimsey-boka. Han er ikke så tydelig og framtredende som han er i mange av de andre bøkene. Plottet er viktigere enn Wimsey i denne boka, i flere av de andre bøkene kommer vi Wimsey mye nærmere inn på livet. Men jeg liker veldig godt innledningen, miljøskildringen og persongalleriet i Fenchurch St. Paul. Og skildringen av klokkene og ringingen er jo i høyeste grad relevant, i og med at det jo faktisk er Wimsey, presten og resten av gjengen som tar livet av Deacon med klokkene der og da!

[Pepper Lemon]

Tinetoff: Jeg ser at det er relevant med disse klokkene, men det var kjedelig å lese. Alle beskrivelsene av klokkespillene (eller hva jeg skal kalle det), om klokkene sa ding, ding, dong eller ding, dang, dong, ser jeg dog ikke relevansen av. Det var mange sider med klokkespillteori. Men jeg kom jo gjennom disse sidene, og DA ble det artigere.

Jeg tar til etterretning at Wimsey her ikke fikk så mye fokus som han pleier. Jeg tenker å lese flere Sayers-bøker, siden hun får så varm omtale her inne.

[Pope]

Da ble jeg ferdig boken, og jeg må innrømme at siste halvdel av boken var mer spennende enn første. Det ble litt for mye for meg vedr detaljene rundt klokkeringingene og henvisninger til Bibelen o.a. Og jeg ble skikkelig forvirret av en side hvor det var utrolig mange setninger som sluttet med "...". Inntil jeg skjønte at det var Wimseys tanker sammen med bokhenvisninger . Jeg pleier nemlig ikke å bry meg så mye om henvisninger når jeg leser bøker.

Men som sagt, jeg ble en ivrig leser etter å ha lest boken halvveis. Da tok jeg med meg boken inn i stuen og leste ut resten i løpet av noen timer. Det var en superspennende bok, og jeg som pleier å gjette til meg morder ganske tidlig i historien var helt "clueless". Men på side 315 skjønte jeg hva som drepte han

Forfatteren skriver veldig bra, og alt i alt så synes jeg historien var veldig spennende. Men det var så utrolig trist at W. Thoday mer eller mindre tok sitt eget liv og etterlot kone og barn :snufs: Jeg kommer nok til å lese flere bøker av henne. Kanskje jeg skulle prøve meg på den engelske versjonen?

Wimsey fikk jeg ikke det store forholdet til, men jeg skjønner at han hadde en mindre rolle i denne boken ift hva han har i de andre bøkene. :noterer: