Venner med på ferie

[Magica]

Malama: tenker du ikke at det er hver sin tur? Jeg er knallhard på det at ting ikke må være likt, være seg at en har fått et blad/en is/vært på kino/vært i bursdag etc uten ar den andre ungen har fått det samme. Hva skal en 1-åring med 500kr i lommepenger på storbyferie liksom. Vent til hun blir 10 og skal på en annen storbyferie, tenker jeg (guttene på 12 og 14 fikk av besteforeldre).

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Fløyel, her.

I dag ble det faktisk bestemt at Frøkna skal ha med tidligere nevnte venninne på ferie igjen neste sommer, da skal vi 1 uke på cup i Norden. Der betaler vi alt bortsett fra shopping. Hvorfor? For at Frøkna skal få en hyggelig uke med en venninne, mens Mini og vi løper rundt på kamper. Så kan disse kose seg sammen. Vi har det hyggelig sammen med denne jenta, så joda, mye av grunnen er for at Frøkna skal hygge seg, men det er også hyggelig å ha henne med + at hun gir veldig uttrykk for at hun syntes det er supert på tur med oss.

Det finnes faktisk familier som ikke lever A4 liv, med 3-4 ukers sammenhengende ferie, 2 gifte foreldre uten snev av konflikter, har økonomi, men ikke mulighet til å dra på ferie med ungene sine. Noen barn er også enebarn opp i alt det som ikke er A4. Nei, man skal ikke redde ferien til alle disse barna, men man kan også ha en tanke om at det er hyggelig å ha et barn som ikke er genetisk ditt eget, og bry seg veldig om et slikt barn og være oppriktig glad i et slikt barn. Og ha en gjensidig forståelse for at det er hyggelig å ha mulighet til å ta de med på opplevelser, uten å bli ledd av eller sett på som frekk og uten sosiale antenner.

Jeg synes dette er så flott skrevet. Ikke alle lever A4 liv og det er veldig viktig å huske på at barn vokser mye på å oppleve fellesskap i form av turer og ferier, "egne opplevelser" med venner også. Jeg er så utrolig glad for at vi bor i et "miljø" der terskelen for å spørre og tilby dette er så lav som den er.

[Malama]

Opprinnelig lagt inn av Magica, her.

Malama: tenker du ikke at det er hver sin tur? Jeg er knallhard på det at ting ikke må være likt, være seg at en har fått et blad/en is/vært på kino/vært i bursdag etc uten ar den andre ungen har fått det samme. Hva skal en 1-åring med 500kr i lommepenger på storbyferie liksom. Vent til hun blir 10 og skal på en annen storbyferie, tenker jeg (guttene på 12 og 14 fikk av besteforeldre).

Det kan fort være hver sin tur, men da av ting som KAN noen gang bli den andre sin tur. Bla, kino, is, bursdag, eller 500 kroner i lommepenger til en 1-åring setter jeg i en helt, helt, helt annen kategori enn å faktisk få oppleve en type ferie jeg har et ønske om å engang få gi barna mine, men pr i dag av ulike årsaker ikke har gjort. Det er fort hver sin tur til mye, men ikke til alt her i verden.

Og det er sånn det ER i vårt liv nå og i de kommende årene, så kan det ikke bare få være sånn da? Trenger det være sååååå innmari problematisk at jeg ville sett på det som urettferdig, og ikke realt mot familien, å sende eldste på sydenferie med en kompis?

[amo]

Opprinnelig lagt inn av Fløyel, her.

I dag ble det faktisk bestemt at Frøkna skal ha med tidligere nevnte venninne på ferie igjen neste sommer, da skal vi 1 uke på cup i Norden. Der betaler vi alt bortsett fra shopping. Hvorfor? For at Frøkna skal få en hyggelig uke med en venninne, mens Mini og vi løper rundt på kamper. Så kan disse kose seg sammen. Vi har det hyggelig sammen med denne jenta, så joda, mye av grunnen er for at Frøkna skal hygge seg, men det er også hyggelig å ha henne med + at hun gir veldig uttrykk for at hun syntes det er supert på tur med oss.

Det finnes faktisk familier som ikke lever A4 liv, med 3-4 ukers sammenhengende ferie, 2 gifte foreldre uten snev av konflikter, har økonomi, men ikke mulighet til å dra på ferie med ungene sine. Noen barn er også enebarn opp i alt det som ikke er A4. Nei, man skal ikke redde ferien til alle disse barna, men man kan også ha en tanke om at det er hyggelig å ha et barn som ikke er genetisk ditt eget, og bry seg veldig om et slikt barn og være oppriktig glad i et slikt barn. Og ha en gjensidig forståelse for at det er hyggelig å ha mulighet til å ta de med på opplevelser, uten å bli ledd av eller sett på som frekk og uten sosiale antenner.

Så enig, og godt forklart.
Nett slik tenker vi også,det er hyggelig å ha andre barn med på ferie for vår del. Og det er hyggelig å sende vårt barn med andre i høst/vinterferie da vi jobber og minstemål er alene og kjeder seg. Har aldri tent at det er urettferdig eller egoistisk, bare at det er en vinn/vinn situasjon for alle involverte. Vi hadde aldri tatt med ekstra barn om vi ikke ønskte det. Vi er i den situasjonen med stor aldersforskjell, dermed har vi stort sett bare et eget barn med på ferie og det er mye koseligere med lag til yngstemann.

[Pasta]

Opprinnelig lagt inn av Fløyel, her.

Det finnes faktisk familier som ikke lever A4 liv, med 3-4 ukers sammenhengende ferie, 2 gifte foreldre uten snev av konflikter, har økonomi, men ikke mulighet til å dra på ferie med ungene sine. Noen barn er også enebarn opp i alt det som ikke er A4. Nei, man skal ikke redde ferien til alle disse barna, men man kan også ha en tanke om at det er hyggelig å ha et barn som ikke er genetisk ditt eget, og bry seg veldig om et slikt barn og være oppriktig glad i et slikt barn. Og ha en gjensidig forståelse for at det er hyggelig å ha mulighet til å ta de med på opplevelser, uten å bli ledd av eller sett på som frekk og uten sosiale antenner.

Dette er jeg veldig enig i. Men mitt standpunkt er at jeg ikke inviterer dem med hvis jeg ikke kan tilby meg å betale for dem.
Det er mye i folk sin private økonomi som naboer/nære venner/perifere venner ikke vet, og som man kanskje føler at man må forklare dersom man får et slikt spørsmål.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Malama, her.

Trenger det være sååååå innmari problematisk at jeg ville sett på det som urettferdig, og ikke realt mot familien, å sende eldste på sydenferie med en kompis?

Hvis det er snakk om at familiens feriebudsjett blir negativt påvirket av at din eldste reiser bort, så forstår jeg det. Men ut over dette klarer jeg rett og slett ikke helt å se at det er urettferdig og ikke realt mot familien at en unge reiser bort. Hva er urettferdig? Blir resten av familien direkte påvirket av at en unge mangler? Eller mener du det er urettferdig at en av ungene får TO ferier? Eller? Jeg bare forstår det ikke.

[Magica]

Malama: du kan mene hva du vil, men litt kjipt hvis du syns at spørsmålet er dustete og urettferdig.

[Malama]

Opprinnelig lagt inn av Magica, her.

Malama: du kan mene hva du vil, men litt kjipt hvis du syns at spørsmålet er dustete og urettferdig.

Jeg synes ikke spørsmålet er dustete eller urettferdig, jeg mener bare at konseptet ikke passer for oss i den nåværende livssituasjon, og er frustert (og til en viss grad snart synes det er dustete, barnslig som jeg kan bli av slik terping) av den totale mangelen på aksept for at jeg mener det hadde blitt en urettferdig balanse om eldstemann skulle dradd på ferie med en kompis nå.

[Filifjonka]

Urettferdig for de andre barna var aldri noen problemstilling for min del. Sånt jevner seg gjerne ut i det lange løp, og jeg syns bare ungene har godt av å unne andre noe innimellom.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Pasta, her.

Dette er jeg veldig enig i. Men mitt standpunkt er at jeg ikke inviterer dem med hvis jeg ikke kan tilby meg å betale for dem.
Det er mye i folk sin private økonomi som naboer/nære venner/perifere venner ikke vet, og som man kanskje føler at man må forklare dersom man får et slikt spørsmål.

Jeg tenker litt motsatt. Jeg er aleneforsørger, det ville vært dyrt for meg å sponse flybilletten til venninner som ble med oss på ferie. da hadde vi ikke spurt. Takk og pris er det ikke en aktuell problemstilling når x spør titt og stadig om en venninne kan være med oss på tur. De betaler alltid reise og har med lommepenger, det er en selvfølgelighet. Også når det gjelder helgeturer til "mormor" som bare bor en kort togtur unna. Da får jeg sms med "hei, så hyggelig at x får ble med til y igjen til helgen. Hvor mye koster toget og hva trenger x penger til i helgen"?

Det ville blitt fryktelig dyrt for meg om jeg skulle ha sponset venner hver gang de er med oss på noe.

[Magica]

Jeg syns i alle fall det er hyggelig uansett hva det spørres om om det er sydentur/hytta/camping i Sverige/fotballtur til Manchester/bestemor på Toten-tur.

[zinatara]

Opprinnelig lagt inn av Malama, her.

Jeg synes ikke spørsmålet er dustete eller urettferdig, jeg mener bare at konseptet ikke passer for oss i den nåværende livssituasjon, og er frustert (og til en viss grad snart synes det er dustete, barnslig som jeg kan bli av slik terping) av den totale mangelen på aksept for at jeg mener det hadde blitt en urettferdig balanse om eldstemann skulle dradd på ferie med en kompis nå.

Jeg hadde nok aldri invitert med et barn på alder med din eldste eller latt mine 07 og 09 barn være med noen til utlandet. Jeg lot storesøster være med besteforeldrene en tur etter tredje klasse, men de kjenner henne jo bedre enn det foreldre av venner gjør. De to yngste prøver seg litt på overnatting hos venner nå og det er egentlig nok. Så jeg kan godt skjønne at det ikke passer dere på dette tidspunktet.

De fleste jeg kjenner som har tatt med andres barn på ferie har hatt barn som er 11 år +. Man vil jo gjerne vente til de er litt selvstendige og kan takle å være hjemmefra en stund. Etter hvert vil jo ungene dra på turer eller leirer med ulike aktiviteter de går på og sommerene vil ikke bli like for alle tre uansett.

Sommerferien er jo 2 måneder lang og så lenge dette blir planlagt godt i forveien kan man jo kanskje ut tilpasse det til sin egen ferie.

Det viktigste for meg hadde iallefall vært å bli spurt før det ble nevnt for ungene. Jeg klarer fint å spørre om kostnader eller bare si nei dersom det ikke passer. I forhold til en sydentur så hadde nok hvor godt jeg kjente foreldrene og hvorvidt jeg stolte på dem betydd mer enn om jeg måtte betale flybillett.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Jeg ble ikke spurt før ungene hadde blitt forespeilet denne muligheten, og jeg fikk presentert en pris senere i forløpet. Det opplevdes vanskelig å være den som sa nei. Sønnen min hadde det gøy på ferie med denne familien. Jeg likte overhodet ikke å få forespørselen som sagt, og klarer ikke helt se for meg at det ville vært ok i noe tilfelle. Hvis de hadde sagt at jeg ikke skulle betale noe ville det også vært ubehagelig, da hadde det vært enda vanskeligere å si nei overfor barna. Og jeg ville følt at jeg skyldte dem noe.

Det at du ikke ble spurt før ungene hadde fått vite om det, er jo veldig dårlig gjort. Jeg hadde også blitt kjempesur og hadde vært tydelig på det også, at man kan ikke gjøre sånt.

Men: siden mange synes det er en fin ting, så må man nesten kunne spørre, men man må jo bestrebe seg på å gjøre det veldig lett å si nei også.

[My]

Hvis mitt eget barn ble invitert ville jeg tatt det forgitt at jeg skulle betale billetten og sendt med lommepenger, men at mat og sånt som inngang til opplevelser etc ble påspandert. Samme omvendt, med mindre det var snakk om spesielle tilfeller der vi ønsket å gi et barn muligheten til å oppleve noe han eller hun ellers ikke ville hatt muligheten til (der vi visste at foreldrene hadde problemer av ulike slag). Og selvsagt ville vi klarert med foreldrene først, før det ble luftet for barna, uansett betalingsnivå, og forventet det samme andre veien.

Her var tiåringen nylig invitert med tante og onkel på weekend med fly og hotell i København (pga mye bonuspoeng, så der betalte vi ikke for henne, utover lommepenger, siden hele greia for tante og onkel var å få brukt bonuspoengene). Hadde overhodet ingen skrupler i forhold til småsøsknene. De får heller bli med på noe en annen gang.

[Pelen]

Jeg sender definitivt ikke mitt barn med noen andre når jeg selv har ferie, da vil jeg være med mitt barn, men om det er når det er skoleferie og vi jobber så syns jeg det er kjempehyggelig at han blir spurt. Det er ikke alltid så gøy å være hjemme om de fleste vennene ikke er det.

Herremannen har blitt spurt noen ganger. Den ene gangen, en langhelg i København, så insisterte faren til kameraten på å betale reisen for ham, men det hadde nesten vært behageligere om vi fikk gjøre det selv. Andre ganger når det har vært aktuelt så har naturligvis vi betalt reisen.

Han er ofte på hytteturer på sommer og vinter med venner og da sender vi med penger til heiskort og restaurantmat etc.

[Guttemammis]

Jeg kan "invitere"/ta med flere kompiser av gutta på kino, spillexpo, byfest ol.
Men forventer at de betaler billetter og innganger selv og har egne lommepenger, det sier jeg også når de blir spurt (eller de spør).
Har vi venner fra Oslo på overnatting en helg, spanderer vi selvsagt ting vi finner på (kino ol.).

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Malama, her.

Jeg synes ikke spørsmålet er dustete eller urettferdig, jeg mener bare at konseptet ikke passer for oss i den nåværende livssituasjon, og er frustert (og til en viss grad snart synes det er dustete, barnslig som jeg kan bli av slik terping) av den totale mangelen på aksept for at jeg mener det hadde blitt en urettferdig balanse om eldstemann skulle dradd på ferie med en kompis nå.

Jeg tror ikke det er så vanlig å ha med barn på 6-7 år til utlandet, som ikke er egen familie? Man må jo kunne diskutere ut fra et nivå der det er aktuelt med slike invitasjoner? For øvrig skjønner jeg at man gjerne vil dra til syden, eller annet artig sted, selv første gang. Hvis man ser for seg at det er et sted man kan dra.

Men dette har ingenting med hva som er urettferdig å gjøre. Vi har samme kjønn og aldersforskjell for dere, og begrunner støtt ting med at det er ulik alder/ulike venner som inviterer/ulik ferie i skole/barnehage. Ja, det føles støtt urettferifg - men sånn er også livet.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Jeg tror ikke det er så vanlig å ha med barn på 6-7 år til utlandet, som ikke er egen familie? Man må jo kunne diskutere ut fra et nivå der det er aktuelt med slike invitasjoner? For øvrig skjønner jeg at man gjerne vil dra til syden, eller annet artig sted, selv første gang. Hvis man ser for seg at det er et sted man kan dra.

Men dette har ingenting med hva som er urettferdig å gjøre. Vi har samme kjønn og aldersforskjell for dere, og begrunner støtt ting med at det er ulik alder/ulike venner som inviterer/ulik ferie i skole/barnehage. Ja, det føles støtt urettferifg - men sånn er også livet.

Også er jo unger forskjellige, min eldste kunne sikkert reist på ferie uten noen foreldre når han var 5-6, mens minstemann som nå er 7 enda ikke hadde vært klar for noe sånt.

[Candy Darling]

Jeg ser sydentur med venner som helt urealistisk frem til tenårene, i hvert fall. Men en helg på hytta gjør vi allerede.

Jeg hadde heller ikke latt det komme i veien for tid vi har planlagt sammen, men barna mine har veldig mye mer sommerferie enn jeg selv har, så vi bruker allerede mange tusen kroner på å finne noe de kan gjøre mens vi jobber.

[rine]

Jeg tror ikke vi hadde giddet å betale for ta en venn med til Syden (= flytur utenlands) men tar gjerne med venner på turer innenlands uten å forvente at foreldrene dekker reise og opphold. Hvis vi en gang hadde vært i en situasjon der det var naturlig å be andres unger med på tur, tror jeg nok at jeg ville luftet ideen om at foreldrene betalte transport og vi kost/losji, eller noe sånt.

Og voksne som spør barna om slike ting før de spør foreldrene, gjør meg ordentlig, ordentlig sur. :har en slik i nær omgangskrets: