Innspillet til hvordan jevne ut kjønnsforskjeller i skolen - hva syns dere?

[Tallulah]

Jeg skal innrømme at jeg ikke har lest den veldig nøye, og har egentlig bare fått med meg overskriftene (matte må bety ENDA MER ) også har jeg lest Viestad sin kommentar om å gjøre mat og helse mindre viktig.

Dette er for å løfte gutta, og jeg bare hæ?

At skolen har et kjønnsproblem er klart:

Sitat:

Rapporten bekrefter nok en gang at det er tydelige forskjeller mellom kjønnene på alle nivåer i utdanningssystemet:
Jenter har bedre språkforståelse allerede før de begynner på skolen.
Ved avslutningen av grunnskolen får jentene bedre karakterer enn guttene i alle fag bortsett fra kroppsøving.
Nær 70 prosent av de som får spesialundervisning i grunnskolen er gutter.
Kjønnsforskjellen i grunnskolepoeng ligger mellom 4 og 5 poeng i snitt, og varierer lite fra år til år.
Jentene gjør det bedre enn guttene i videregående skole.
Fem år etter påbegynt videregående opplæring er det rundt 30 prosent av guttene og 20 prosent av jentene som ikke har fullført videregående opplæring.

Er løsningen å vekte fag gutter tradisjonelt er bedre i, og fag jentene tradisjonelt er bedre i ulikt? Er det likestilling? Burde det ikke heller være et mål å legge opp undervisningen slik at begge fagene ble interessante for ALLE barna? Sementerer ikke dette oppfatninger om hva gutter og jenter er gode i, og gjør det enda vanskeligere å bryte normen?

På vår skole, og mange andre, har matte allerede et massivt fortrinn. Matte er det eneste faget skolen vår tilbyr elitegrupper i, det eneste faget de har satt inn privat leksehjelp i og er det faget de har flest timer i. Jeg kan skjønne at for en elev som er god i matte, og for øvelsens skyld skrekkelig dårlig i alt annet (selv om vi vet at det som regel ikke er tilfelle) så kan det muligens være ultrabittert at eleven som skårer skyhøyt i mat og helse får samme mulighet som vedkommende videre.

I dag så er alle fag vektet 6,7. Fag som er delt opp i muntlig og skriftlig, får dermed til sammen høyere vekting: 20 i norsk (muntlig, skriftlig, sidemål), og 13.3 i engelske (muntlig, skriftlig). Forslaget er som følger (s212, tabell 14.2):

Engelsk ned til 8,8
Kunst & håndverk ned til 5,8
Gym opp til 8,9
Matte opp til 12,5
Mat og helse og musikk ned til 3,3
Naturfag opp til 9,9
Norsk (samlet) ned til 15,8
KRLE ned til 6,1
Samfunnsfag opp til 9,9
Fremmedspråk/fordypning m.m. opp til 8,8
Valgfag ned til 4,4


Jeg syns Viestad har et godt poeng: mye av dagens helseproblematikk (og dermed også økonomi) bunner i livstilssykdommer knyttet til lite kunnskap om mat.

Sitat:

Ifølge Folkehelseinstituttet er usunt kosthold og høyt blodtrykk den viktigste årsaken, etter røyking, til tidlige dødsfall i den norske befolkningen. Helsedirektoratet mener at samfunnsgevinsten ved å følge statens kostråd vil være på 154 milliarder kroner årlig.

Om man gjør om dette til et valgfag (som er et av forslagene) vil mange av de elevene som allerede er dårlig i dette velge det bort, og dermed få et enda dårligere utgangspunkt. Problemet med mat og helse (og alle andre praktiske fag) er at det lite attraktivt fordi det ikke legges ned midler i det. Det er ikke gøy å måtte bake i teorien fordi man ikke har råd til ingredienser. Det er ikke gøy å ha i oppgave å være kreativ i fargevalg i kunst og håndverk når det i praksis er to nøster å velge mellom. Det er ikke gøy å få besøke sløydrommet bare når det er "gammeldags skole" fordi skolen ikke har råd til plank ellers.

Og at fagene slås ihjel med teori, ref. brødbakeoppgaven som det ble skrevet om i avisene i fjor.

Sønnen min, har i likhet med andre skoler i Oslo fått ha en uke på Viestad matsenter på Geitmyra. Det er den uken ALLE elevene, uten unntak, og helt uavhengig av kjønn har elsket. Fordi faget har blitt tatt på alvor, de har fått lære på en måte som fremmer interesse av folk som kan faget sitt.

Sitat:

Hovedproblemet med faget er ikke at det er for mye av det, men at det er satses for lite på å følge opp de ambisiøse læringsmålene. Det settes av for lite penger til råvarer, og det er for få lærere som har kompetanse. Når vi driver mat- og helseundervisning på Geitmyra, med kompetente lærere, god tid og gode råvarer, ser vi at både jenter og gutter lærer, blir inspirert og blir glad i maten som gjør dem godt.

Et annet forslag er å erstatte mat og helse med koding (som gutter generelt er bedre i). Jeg er helt for koding i skolen, men ikke som erstatning for mat og helse.

Jeg syns dette høres ut som å starte i helt feil ende, og veldig gammeldags.

Artikkel om forslagene fra Stoltenbergutvalget: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/...helse-karakter

Viestad debattinnlegg: https://www.dagbladet.no/kultur/det-...k-tid/70744096

Og NOUet, som jeg nå skal lese ordentlig https://www.regjeringen.no/contentas...000dddpdfs.pdf