Julekalender - årsaken til at vi ikke har likelønn?

[Maz]

For noe tull.

Dette med adventkalender er jo ikke så nytt. Jeg er født i 1966 og jeg hadde pakkekalender i min barndom, den samme som mine 10-13 år eldre søsken hadde. Det er ikke så nytt.

Det er riktig at enkelte har tatt helt av mtp kalendere, og at det kan bli rimelig ille, men jeg kjenner ingen som gjør dette for statusens skyld.

Selv handler jeg kalendergaver året rundt. Det er aldri dyre greier, og gjerne kjøpt på 70% salg. I år har jeg funnet ting jeg har glemt av, så det blir en vel rikholdig kalender i år.

[oslo78]

Julekalender er ikke årsaken til at vi ikke har likelønn. Men kanskje julekalender, julegaver, julekort, selskapsplanlegging, barnebursdager, husarbeid, lekseoppfølging, osv SAMLET SETT er en av årsakene til at vi ikke har likelønn. I alle familiene jeg kjenner er det nemlig mor som tar mesteparten av denne pakka - helt uavhengig av om mor jobber fullt eller ikke.

Også finnes det unntak, osv, osv. Men jeg tror hun har noe i det - og kanskje det er greit? Kanskje en eller annen MÅ ta hovedansvaret for hjem, barn og familien AS.

Også blir mine barn også mettet dersom de får gave hver dag i 24 dager. Derfor har vi opplevelseskalender i steden med særdeles små, men koselige opplevelser hver dag.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Meissa, her.

Men gjør det noe? Altså om ikke mannen din blir veldig formådd ved at du tar over forberedelsene. Kvinner er oftere opptatt av sånne ting enn menn. Er det krise da? Jeg er lei av det hele tida skal rakkes ned på det som kvinner ofte er opptatt av enten det er å strikke, bake cup cakes, scrappe, lage mat og hva ellers. Blogger vi så er det pinadø feil det også. Men menn kan skru på biler, spille tvspill, snekre, samle frimerker og liker de å lage mat eller fargekoordinere barna. Jippi! Men ikke kvinner, nei, de skal være alvorlige karrirekviner og tenke på likestilling. Det irriterer meg. Vi må da kunne få lov å ha to tanker i hodet vi også.

(Jeg mener at du rakker ned på noen altså, men i sånne artikler)

Det som til en viss grad gjør noe, er jo at det er haugevis av menn som får en fin pyntet jul, som de liker - selv om de ikke gidder å bidra. Motsatt tror jeg man finner færre eksempler på. En del kvinner MÅ gjøre diverse for at det skal bli jul i heimen. Noe de fleste er enige om at feks er fint for barn. Og da er det jo dumt at det er såpass skjevt fordelt som det er. Selv er jeg feks ingen julepyntebakedilledame - og synes det er ca like artig som en gjennomsnittlig mann.

[Polyanna]

Jeg syns det var en merkelig oppsummering av innlegget, å si at hun påstår at "julekalender er årsaken til at vi ikke har likelønn". Hun sier jo ikke noe i den gata. Men det ER noe påfallende ved at ellers likestilte kvinner i jula slipper alt og OVERTAR showet. Og overdriver også, ikke så rent lite. Det er som om jula vekker en sovende 50-tallsdame-på-speed-og-andre-morsomme-piller, og den litt show-off-aktige, facebook-tilrettelagte krampekosen tar fullstendig av.


Våre unger må forresten dele en kalender, slik at det blir en liten ting hver tredje dag.

I tillegg kommer Donald-kalenderen, som kommer automatisk, og ofte en Bandy-kalender (sånn med loddtrekning i hver luke), og det er også utrolig staselig. Og da får alle åpne noe hver dag. Etter en omfattende matrisemodell de selv har utarbeidet.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Argh, jeg er så drittlei disse artiklene som mener at enhver ting foreldre gjør for barna sine som kanskje er en smule kreativt bare er show off.

Hva? Baker du ikke med ungen din for å gjøre andre lei seg? Lager du ikke snølykter for å gi andre mindreverdighetskomplekser? Har du ikke piknik for å plage andre mødre? Det gjør jeg!

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Meissa, her.

Men gjør det noe? Altså om ikke mannen din blir veldig formådd ved at du tar over forberedelsene. Kvinner er oftere opptatt av sånne ting enn menn. Er det krise da? Jeg er lei av det hele tida skal rakkes ned på det som kvinner ofte er opptatt av enten det er å strikke, bake cup cakes, scrappe, lage mat og hva ellers. Blogger vi så er det pinadø feil det også. Men menn kan skru på biler, spille tvspill, snekre, samle frimerker og liker de å lage mat eller fargekoordinere barna. Jippi! Men ikke kvinner, nei, de skal være alvorlige karrirekviner og tenke på likestilling. Det irriterer meg. Vi må da kunne få lov å ha to tanker i hodet vi også.

Veldig enig i dette også. Jeg er feminist og har alltid vært opptatt av likestilling. Men jeg har aldri vært opptatt av likhet. Jeg liker at det er forskjell på meg og mannen på mange områder - jeg ønsker å være synlig i samfunnet og i arbeidslivet som menn tradisjonelt har vært i alle år, og han ønsker å delta i i hus og hjem som kvinner tradisjonelt har gjort i alle år, og i tillegg til dette koser jeg meg betraktelig mye mer med baking, gaveinnkjøp og julekortskriving enn vedhogst, gressklipping og bilstell. Og omvendt for han. Jeg synes alltid det forkludrer likestillingsdebatten å forveksle likeverd med likhet.

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Argh, jeg er så drittlei disse artiklene som mener at enhver ting foreldre gjør for barna sine som kanskje er en smule kreativt bare er show off. Blås i at ingen andre en barnet selv ser kalenderen og matpakka, vi gjør det selvsagt for at andre mødre skal få mindreverdighetskomplekser.

Ja, det er nesten litt pinlig med all denne veltingen i mindreverdighetskomplekser i forholdt til matpakker, kalendre og FB-statuser. Det er bemerkelsesverdig mange som ser på verden med et mistenksomt blikk og tenker at alt hyggelig og flott folk gjør er for å "få oppmerksomhet" eller "vise en flott fasade". Det synes så stuslig.

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Julekalender er ikke årsaken til at vi ikke har likelønn. Men kanskje julekalender, julegaver, julekort, selskapsplanlegging, barnebursdager, husarbeid, lekseoppfølging, osv SAMLET SETT er en av årsakene til at vi ikke har likelønn. I alle familiene jeg kjenner er det nemlig mor som tar mesteparten av denne pakka - helt uavhengig av om mor jobber fullt eller ikke.

I alle familiene du kjenner drar mor mye mer av lasset til familien enn far? Jeg tror nesten ikke jeg kjenner noen familier som har det sånn. Ikek alle gjør like mye av alt, men det deles på oppfølging av barn og husarbeid blant alle våre vennepar. Jeg tror ikke det er så uvanlig lenger, altså.

[Polyanna]

Nuvel, statistikken sier nå fortsatt det motsatte, selv om det laaangsomt, men sikkert går riktig vei.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Julekalender er ikke årsaken til at vi ikke har likelønn. Men kanskje julekalender, julegaver, julekort, selskapsplanlegging, barnebursdager, husarbeid, lekseoppfølging, osv SAMLET SETT er en av årsakene til at vi ikke har likelønn. I alle familiene jeg kjenner er det nemlig mor som tar mesteparten av denne pakka - helt uavhengig av om mor jobber fullt eller ikke.

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

I alle familiene du kjenner drar mor mye mer av lasset til familien enn far? Jeg tror nesten ikke jeg kjenner noen familier som har det sånn. Ikek alle gjør like mye av alt, men det deles på oppfølging av barn og husarbeid blant alle våre vennepar. Jeg tror ikke det er så uvanlig lenger, altså.

Akkurat de tingene oslo78 nevner (med et mulig unntak for lekseoppfølging), tror jeg det er veldig vanlig at mor i huset tar seg av, ja. I alle fall er det slik hos oss og de fleste jeg kan komme på i vår nærhet. (Men det er jo ikke dermed sagt at ikke mannen kan gjøre like mye - bare andre ting.)

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Veldig enig i dette også. Jeg er feminist og har alltid vært opptatt av likestilling. Men jeg har aldri vært opptatt av likhet. Jeg liker at det er forskjell på meg og mannen på mange områder - jeg ønsker å være synlig i samfunnet og i arbeidslivet som menn tradisjonelt har vært i alle år, og han ønsker å delta i i hus og hjem som kvinner tradisjonelt har gjort i alle år, og i tillegg til dette koser jeg meg betraktelig mye mer med baking, gaveinnkjøp og julekortskriving enn vedhogst, gressklipping og bilstell. Og omvendt for han. Jeg synes alltid det forkludrer likestillingsdebatten å forveksle likeverd med likhet.



Ja, det er nesten litt pinlig med all denne veltingen i mindreverdighetskomplekser i forholdt til matpakker, kalendre og FB-statuser. Det er bemerkelsesverdig mange som ser på verden med et mistenksomt blikk og tenker at alt hyggelig og flott folk gjør er for å "få oppmerksomhet" eller "vise en flott fasade". Det synes så stuslig.



I alle familiene du kjenner drar mor mye mer av lasset til familien enn far? Jeg tror nesten ikke jeg kjenner noen familier som har det sånn. Ikek alle gjør like mye av alt, men det deles på oppfølging av barn og husarbeid blant alle våre vennepar. Jeg tror ikke det er så uvanlig lenger, altså.

Jeg tror at det ofte er sånn (tror altså) at mor gjerne tar de daglige oppgavene, mens far gjerne jobber litt mer etter innfallsmetoden. Hos oss er det hvertfall sånn, og i sum gjør det at jeg, som bruker noen timer HVER dag på familien AS, nok slår far ganske langt ned i støvlene på tidsbruk (selvom han gjerne gjør mer fysiske oppgaver, så er de sjeldnere og mer ad hoc). Så, akkurat nå, hvor jeg jobber mer enn 100 % OG far reiser mye i tlllegg, føles det hvertfall som om jeg drar mesteparten av lasset

Det med FB tror jeg bare viser hvor ulikt vi bruker sosiale medier. Også tror jeg faktisk at det vel ikke er et helt ukjent fenomen at mange har det "jævlig bra på face". Så får vi heller ta det så seriøst som vi gidder. Ikke alle kan ha verdens beste mann.

[Maverick]

Jeg leste kronikken og himlet med øynene. Dama lager jo kalender!

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Veldig enig i dette også. Jeg er feminist og har alltid vært opptatt av likestilling. Men jeg har aldri vært opptatt av likhet. Jeg liker at det er forskjell på meg og mannen på mange områder - jeg ønsker å være synlig i samfunnet og i arbeidslivet som menn tradisjonelt har vært i alle år, og han ønsker å delta i i hus og hjem som kvinner tradisjonelt har gjort i alle år, og i tillegg til dette koser jeg meg betraktelig mye mer med baking, gaveinnkjøp og julekortskriving enn vedhogst, gressklipping og bilstell. Og omvendt for han. Jeg synes alltid det forkludrer likestillingsdebatten å forveksle likeverd med likhet.

Jeg må bare signere denne. Jeg tror dessuten jeg må ha fått feminismen inn med morsmelka uten at jeg var det selv bevisst. Hjemme var mamma den som utviklet seg mest i jobben, satset mest og hadde ansvar for økonomien, og ga meg nok veldig tro på meg selv om min rolle som likeverdig i et forhold. Jeg trodde nok også i mange år at jeg ikke var utpreget feminist, siden det var så selvsagt for meg. Jeg forstod ikke hva det handlet om. Jeg så vel mer for meg å stå på barrikadene og være motstander mot så mangt, i steden for å se på hverdag, liv og jobb. Men det har blitt mye klarere for meg etter å ha lest en del tråder her inne i årenes løp, og av og til situasjoner i forhold til enkelte vennepar. Det jeg tar for gitt, er ikke så selvsagt hos andre. Ballansen hjemme hos oss er mye mer jevn, til tross for at vi ikke gjør 100% de samme tingene. Så klart følger vi begge opp i forhold til barna med lekser og aktiviteter, og han ser da både rot, støv, kopper og klesvask. Han ser det av og til bedre enn meg, (og klager) og styrer på. Så klart ordner vi sammen til jul. Vi har da rundvasket vår bolig sammen siden vi ble samboere i studietida. Men mens jeg godt kan ordne julekort, så bretter han tøy og får unna. Han er typen som har støvsugeren stående i gangen, og gjerne kan ta litt annen hver dag. Litt mer intens enn meg sånn sett. Vi jobber begge 100%, og tjener bortimot det samme. Jeg passerte vel ham akkurat nå i høst (etter lokale lønnsforhandlinger der likelønn var ett av kriteriene), og hans jobb er således ikke viktigere enn min. Vi er avhengig av hverandre. Det hadde sånn sett ikke fungert om vi ikke delte på det andre. Jeg hadde ikke fungert, og han hadde egentlig vært feil type mann for meg tror jeg. Vanskelig å si helt, men et sted på veien må jeg ha funnet ut om vi gikk sammen eller ikke.

[zinatara]

Her er enda en om dette temaet http://www.nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8834633

[Charlie]

Opprinnelig lagt inn av skyfri, her.

Jeg tror ihvertfall hun har rett i at pakker hver deg i advent kan gjøre barna mette til julaften. Jeg tror kanskje man i iveren etter å gi juleglede og opplevelser til barna kanskje fjerner litt av gleden og spenningen også.

Enig. 24 julegaver før julaften gjør selvfølgelig ungen "mette". Jeg hadde også pakkekalender da jeg var liten, da fikk vi EN småsjokolade, ETT klistremerke eller EN refleks fra banken. Det endel får nå er i kategorien for julegave på julaften for meg. Jeg syns det er urettferdig overfor ungene å bade dem i så mange ting. Forventningen i ventetiden er viktig. Akkurat som det å utsette tilfredsstillelse av behov er helt vesentlig for å gjøre suksess i skole og arbeidsliv (så dypest sett er nok pakkekalenderne et symptom som er viktig for å forstå frafallet i skolen. Og det sa jeg ikke på tull, engang).

Det har også sluttet å overraske meg i hvor stor grad cupcake-damer tror at andre er "ute" etter dem bare fordi man snakker om de aktivitetene de driver med og hvordan det fungerer i et samfunnsmessig perspektiv.

Jeg kan også ha to tanker i hodet samtidig. BÅDE lage cupcakes OG se samfunnsproblemet med en trend hvor endel kvinner glorifiserer å bli forsørget mens de holder på med "prosjektene" sine. Bliur det mange nok blir det nemlig et samfunnsproblem, fordi disse damene trengs i arbeidslivet, de trengs som skattebetalere og fordi de er rollemodeller for den oppvoksende slekt av gutter og jenter og de forventningene de har til voksenlivet. Et voksenliv med veldig mange flere eldre, i et samfunn som ikke vil klare seg dersom ikke den arbeidsføre delen av befolkningen jobber (sånn rent bortsett fra at de sjøl sitter som minstepensjonister uten penger til julegaver til barnebarna dersom gubben stikker med en annen. Ikke for å være negativ eller noe - hentet fra Det Virkelige Liv. Men akkurat det er jo deres valg).

[Katta]

Altså. Jeg må melde meg som 100%jobbende 50-tallsjulehusmor tror jeg, Jeg gjør de greiene det står om i artikkelen. Jeg baker pepperkaker med ungene, lager julepynt, pynter tre, tar frem adventspynt, kjøper lys, lager julekort og orger julegaver til begge sider av familien. Jeg tar også ansvar for juleklær og julemat og juleglitter og julestas. Og kalender selv om jeg jukser og kjøper kalender, ungene foretrekker det. Hadde de foretrukket småpakker hadde jeg nok fikset det også. Jeg gjør mye mer utav det enn min mor, noe som er et helt bevisst valg fordi jeg savnet tradisjoner rundt jul da jeg var barn.

Men det er en ting som skurrer. For jeg synes ikke dette er mye jobb? Dette står ikke på lista over kjipe ting som sliter meg ut. Jeg gjør faktisk dette fordi jeg liker det. De kjipe tingene må mannen pent dele med meg som alt annet kjipt husarbeid. Det jeg gjør før jul er akkurat det som gir meg julestemning og glede, resten er det da ikke noe poeng i? Mitt motto er at jeg MÅ faktisk ingenting, jeg velger selv. Og dette velger jeg fordi jeg synes det er genuint koselig. Jeg prioriterer tid til det, jeg forsøker å få meg noen fridager rett før jul for å få bedre tid, det er et poeng at det ikke skal være noe stress synes jeg.

Det slo meg plutselig at jeg kanskje er en av de disse artikkelforfatterne ikke liker, men jeg gjør jo virkelig ikke mye utav det. Jeg gjør nemlig bare de tingene som betyr noe for oss, som er hyggelige og skaper stemning. Hvorfor skulle vi ellers gjøre det?

[Charlie]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jeg tror nesten ikke jeg kjenner noen familier som har det sånn. Ikek alle gjør like mye av alt, men det deles på oppfølging av barn og husarbeid blant alle våre vennepar. Jeg tror ikke det er så uvanlig lenger, altså.

Men jeg tipper at også i de fleste av de familiene er det HUN som tar ansvaret for at "noen" kjøper bursdagsgave, blir kjørt på trening og blir meldt på jazzballetten til våren. Det er IKKE noe far kommer på på vei til bussen at "jammen kunne Jonas trengt noe strømpiser".

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Charlie, her.

Men jeg tipper at også i de fleste av de familiene er det HUN som tar ansvaret for at "noen" kjøper bursdagsgave, blir kjørt på trening og blir meldt på jazzballetten til våren. Det er IKKE noe far kommer på på vei til bussen at "jammen kunne Jonas trengt noe strømpiser".

Jeg tror dette er vanligst ja, i hvertfall det som går på innkjøp. Men det er ikke bare hos oss det er pappaen som har hovedansvaret for logistikk har jeg sett.

[Charlie]

Opprinnelig lagt inn av trøtt, her.

Jeg syns artikkelen var idiotisk. Hvor lang tid tror folk egentlig at man bruker på en kalender?

Ikke skjønner jeg hvorfor ungene blir mer mettet av pakkekalender enn av legokalender heller. En gave hver dag er det jo uansett hvordan innpakningen er.

Endel av disse pakkekalenderne er ganske LANGT fra å få en liten legofigur.

Det er ganske stor forskjell på å få en småsjokolade og en gave til 20-30-40-50 kroner i mitt hode. At den er kjøpt på salg endrer ikke inntrykket overfor barnet.

[zinatara]

Opprinnelig lagt inn av Charlie, her.

Men jeg tipper at også i de fleste av de familiene er det HUN som tar ansvaret for at "noen" kjøper bursdagsgave, blir kjørt på trening og blir meldt på jazzballetten til våren. Det er IKKE noe far kommer på på vei til bussen at "jammen kunne Jonas trengt noe strømpiser".

Ja, og dette kan faktisk bli et problem for mange. Rett og slett fordi planlegging og organisering er ganske usynlige aktiviteter. Jeg tror at så lenge fedre ikke får trening i å gjøre denne biten, så vil de heller ikke komme på tingene av seg selv.

Så er vel det store spørsmålet hva som hadde skjedd dersom kvinner ga fra seg deler av dette ansvaret. Det er nok godt mulig at man hadde fått menn som stresset i siste liten, men det er nok også mulig at de hadde lært av det og planlagt litt bedre året etterpå. For det er ganske lett å glemme at når vi selv har hatt flere år på å finpusse dette på, så kan vi ikke forvente perfeksjon fra en nybegynner.

Men det er vel snakk om å tenke hva som er viktig for en selv og hva som blir stress. Jeg koser meg med matlaging og hobbyprosjekter, så dette er noe jeg godt kan gjøre uten at det gjør meg stresset. Nettshopping er et av mine andre talenter og koster meg lite energi. Mens julerengjøring ikke er like kjekt og all gulvvask er det mannen som må ta. Ellers tar vi det litt som det kommer og jeg koser meg i julen selv om ikke alle planer har blitt gjennomført.

[Chablis]

Opprinnelig lagt inn av Charlie, her.

Men jeg tipper at også i de fleste av de familiene er det HUN som tar ansvaret for at "noen" kjøper bursdagsgave, blir kjørt på trening og blir meldt på jazzballetten til våren. Det er IKKE noe far kommer på på vei til bussen at "jammen kunne Jonas trengt noe strømpiser".

Det med gaver stemmer nok, men rundt her er det fedrene som kjører til trening, er med på treninger og mange av de melder også på barna sine på aktiviteter.
Poden får pakkekalender og er ikke lei når julaften kommer, ikke sliter det meg ut å lage kalender heller.

[Chablis]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg baker pepperkaker med ungene, lager julepynt, pynter tre, tar frem adventspynt, kjøper lys, lager julekort og orger julegaver til begge sider av familien. Jeg tar også ansvar for juleklær og julemat og juleglitter og julestas. Og kalender selv om jeg jukser og kjøper kalender, ungene foretrekker det. Hadde de foretrukket småpakker hadde jeg nok fikset det også. Jeg gjør mye mer utav det enn min mor, noe som er et helt bevisst valg fordi jeg savnet tradisjoner rundt jul da jeg var barn.

Men det er en ting som skurrer. For jeg synes ikke dette er mye jobb? Dette står ikke på lista over kjipe ting som sliter meg ut. Jeg gjør faktisk dette fordi jeg liker det. De kjipe tingene må mannen pent dele med meg som alt annet kjipt husarbeid. Det jeg gjør før jul er akkurat det som gir meg julestemning og glede, resten er det da ikke noe poeng i? Mitt motto er at jeg MÅ faktisk ingenting, jeg velger selv. Og dette velger jeg fordi jeg synes det er genuint koselig. Jeg prioriterer tid til det, jeg forsøker å få meg noen fridager rett før jul for å få bedre tid, det er et poeng at det ikke skal være noe stress synes jeg.

Det slo meg plutselig at jeg kanskje er en av de disse artikkelforfatterne ikke liker, men jeg gjør jo virkelig ikke mye utav det. Jeg gjør nemlig bare de tingene som betyr noe for oss, som er hyggelige og skaper stemning. Hvorfor skulle vi ellers gjøre det?