Segregerte Oslo-skoler

[Tallulah]

Aftenposten har i dag en artikkel om segregeringen i Osloskolen, og det er ganske trist lesing, syns jeg, om enn ikke særlig overraskende.

På videregående velger elever skoler der de møter mange som er kulturelt like dem selv, og skiller i enda større grad på hvem de blir venner med enn på barneskolen.

https://www.aftenposten.no/oslo/i/dw...lt-fargeblinde

Mulig den er bak betalingsmur, jeg har sitert noe av det jeg bet meg mest merke i.

Sitat:

– Jeg fikk min aller første norske venn her i klassen: Ella!

Saya Halmat smiler mot den blonde jenta på første rad. Mens hele klasse 2stb på Kuben videregående skole ler godt av betroelsen.


Et stort flertall på skolen har en annen familiebakgrunn enn norsk. I denne klassen er bare to «etnisk norske».

Saya er ikke den eneste som knapt har «helnorske» venner etter ti år i norsk grunnskole.

– På Rommen der jeg gikk, var ingen norske. Så jeg synes det er veldig mye mangfold her, ler hun.

Så er spørsmålet – savner Kuben-elevene flere «norske» i mangfoldet?

Tilsynelatende – overhodet ikke.

En håndsopprekning viser at et klart flertall mener det er naturlig å være venner med folk med samme bakgrunn.

– Jeg søkte Kuben fordi jeg ville møte folk som ligner på meg, sier Niamet Hussain.

Hun gikk på Bøler, en ganske blandet ungdomsskole.

– Jeg savnet tryggheten du kjenner når du er med folk som ser ut som deg, sier hun.

Sitat:

Lite vennskap på tvers
I 2012 kom en forskningsrapport om Oslo-ungdom og vennskap. Konklusjonen var nedslående for de som trodde på en fargeblind generasjon:

Halvparten av ungdommene med innvandrerbakgrunn hadde nesten bare venner med innvandrerbakgrunn.
De etnisk norske meldte tilsvarende om lite vennskap på tvers.
Selv i bydelene med flest innvandrere, hadde 35 prosent av barna med norsk familiebakgrunn nesten bare «helnorske» venner. Færre enn én av ti med minoritetsbakgrunn i disse bydelene svarte det samme.

Sitat:

Men hva med de videregående skolene? Er de blitt en arena for å møtes på tvers?

Ifølge tallene for forrige skoleår, i liten grad. Andelen med «annet morsmål enn norsk» spriker fra over 90 prosent på Bjørnholt til drøyt 10 prosent på Blindern og Ullern.

Så vet vi at en del skoleflinke minoritetselever velger sentrumsskoler med høye karakterkrav. På Kuben er for øvrig også karaktersnittet høyt.

Sitat:

Will Wani, født i Norge, med røtter i Sør-Sudan rekker opp hånden.

– Jeg føler meg som utlending. Og det er fint å være sammen med folk med de samme erfaringene. Som har gått gjennom det samme, sier han.

Sitat:

Gjør ny inntaksmodell susen?
Og hvem skal man blande seg med, når vi bor så delt?

Byrådet har lenge varslet en ny inntaksmodell for videregående skoler. Hovedmålet har nettopp vært å gjøre skolene mindre segregert. Også de uten høyest karakterer skal slippe inn på de mest populære skolene.

Men simuleringer av den nye modellen viser at utslagene for «etnisk miks» blir små. For noen av de typiske «innvandrerskolene» vil andelen minoritetsspråklige faktisk øke.

På Hellerud videregående skole har 90 prosent av elevene på studiespesialisering minoritetsbakgrunn. Rektor Arnfinn Stautland har ingen tro på at et nytt opptakssystem vil endre skjevhetene. Problemet er de store klasseskillene, også på østkanten.

– De som bor i enebolig og rekkehus, klynger seg til noen skoler. Hvorfor godtar vi at det er så delt i grunnskolen, spør han.

– Det er jo der segregeringen starter. I videregående er løpet kjørt. Politikerne må ta tak i ting som boligpolitikken og gratis idrettstilbud.

[Zulu]

Ja, jeg leste saken, og er enig med rektor på Hellerud om at det bare er begrensede muligheter til å utjevne dette på videregående. Det er å motvirke boligsegregering og klokere skolegrenseinndeling som er nøkkelen, tror jeg. Selv om jeg vet at skolegrenseinndeling i Oslo for tiden er helt kanakkas utfordrende, altså.

[Millen]

Jeg har ikke lest artikkelen, men nå er vel Kuben eneste yrkesfaglige skole også? Eller er jeg på bærtur nå?

[Maverick]

Hellerud og Stovner har også yrkesfag (dog ikke bare), off the top of my head. Og Edvard Munch. Og det er vel noe på Elvebakken og?

Jeg er helt enig med rektoren på Hellerud i at dette er altfor sent å fikse når man har kommet til videregående.

Det er et tap for alle, de som tilbringer ungdommen sin på skoler hvor minoritetselever er en sjeldenhet går glipp av en hel del læring, og de som går på skoler dominert av minoritetselever går glipp av en hel del læring.

[Tallulah]

Det er den største, men ikke den eneste, nei. Det er yrkesfag på massevis av skoler i Oslo, og Kuben har også studiespes.

Både Elvebakken og Munch har også yrkesfag, for eksempel.

[Gaia]

Kuben har både yrkesfag og studiespesialiserende, i tillegg til en del kombinasjonsfag, som går over fire år.

Eldste er god venn med to av gutta i klassen som er omtalt i intervjuet. I følge den ene er artikkelen skrevet av en journalist med en ganske tydelig agenda, som både stilte ledende spørsmål og vred på svarene. Jeg snakket nettopp med en annen av kompisene til eldste, som går i en parallell-klasse, og han var skikkelig oppgitt og mente at artikkelen gir et veldig rart inntrykk, som knytter valg av venner til etnisk bakgrunn, ikke interesser. Noe han mente er mye mer styrende. Det stemmer også med det inntrykket jeg har. Eldste henger med flere som går på Kuben, og det er interesser som forener dem. Ikke etnisk bakgrunn.

Hvis det eneste du lever for er fest og damer, så henger du ikke med gamergutta, som kan bruke kveld etter kveld på Discord. De som er opptatt av å lage musikk, henger ikke med de som lever for fotball. Skal man få integrert ungdom må de få mulighet til å treffes andre ungdom med samme interesser som dem. Det er det som styrer. Og så er det selvfølgelig en hel del andre faktorer som styrer hva du blir interessert i, som igjen styrer hvem du henger med.

[Tjorven]

Det jeg overraskes over er hvor stor forskjell det var på de videregående skolene (jeg er abonnent og har lest hele artikkelen). Det var veldig få vgs som hadde en jevn fordeling mellom norske og minoritetsspråklige. Hvordan er fordelingen totalt sett for disse årskullene egentlig?


Knerten går på en ungdomsskole med svært høy andel ikke-norske. Han roper svært jevnlig til en gutt i klassen med pakistanske foreldre når han gamer. De regner seg som bestevenner. Men de omgås ikke utenom skoletid, men knerten er nesten bare sammen med kompiser på den måten. Det har bare med personligheten hans å gjøre og ikke med hans etniske bakgrunn.

[apan]

Det er mange utfordringer ved både videregående skole-systemet og delt Oslo. Synes likevel denne vinklingen var litt rar. Må smake litt på den kjenner jeg, får ikke helt grepet på poenget ved denne måten å se det på. Det er mye annet jeg tenker de heller kunne slått opp. Kjenner Ella da .

[Tallulah]

Jeg er enig i at det er satt på spissen og at det er mye mer komplekst. Samtidig, hadde det bare vært at gamere velger gamere og partykids velger partykids hadde man ikke hatt denne fordelingen, tenker jeg. Det syns jeg blir en bortforklaring.

[Polyanna]

Tallene taler for seg selv, men det høres ut som om vi skal ta sitatene med en klype salt, i hvert fall.

Men tallene er triste.

[Blånn]

At det er utfordrende er det ingen tvil om. Jo høyere tallet er jo mer levekårsutsatte er også elevene. Vi klarer ikke å kompensere godt nok. I tillegg blir ekstra midler til dels tilfeldig fordelt og ikke nødvendigvis til skolene/områdene med størst behov. Det er ikke sjeldent det felles tårer på jobb fordi vi ikke klarer å gi barna det de fortjener. I år har vi 72 elever som tilhører skolen. Per nå ser det ut til at 27 begynner hos oss. Noen flytter og mange søker seg til andre skoler. Og det er de med ressurser som i størst grad søker seg bort. Ved kartleggingen ved skolestart skåret 2/3 på risiko eller vanske da vi kartla norskferdighetene. Av de resterende hadde kun et par hadde adekvate norskspråklige ferdigheter, resten lå under gjennomsnitt.

[Polyanna]

Kan du forklare mer om at det blir tilfeldig fordelt, Blånn? (Ikke fordi jeg tviler, men fordi jeg lurer på hvordan det funker)

[Blånn]

Av og til får skoler tildelt midler uten at noen, verken i etaten eller politikere kan begrunne hvorfor midlene er gitt til akkurat de skolene. Det har ikke vært noen søknadsprosess eller prosess rundt tildelingen. Trolig fordi noen områder i Oslo gir høyere politisk gunst å støtte. Kanskje? Vi vet som sagt ikke.

[Pøblis]

Jeg har en kollega som har foreldre fra et annet land. <hun er oppvokst i Groruddalen, og da hun gikk på skolen, var klassen hennes en god blanding av elever med ulike bakgrunn, både etisk norske og fra flere andre steder. Hun bor fortsatt samme sted i Groruddalen, og det er fortsatt en blanding i klassen - med ett unntak, og det er at det ikke er noen etnisk norske igjen der de bor. Dette tror jeg har skjedd flere steder, og det skyldes at folk vil bo sammen med det de definerer som sine egne.
Så hvordan skal vi klare å få til at folk tenker at sine egne er folk med ulike bakgrunn?

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Det jeg overraskes over er hvor stor forskjell det var på de videregående skolene (jeg er abonnent og har lest hele artikkelen). Det var veldig få vgs som hadde en jevn fordeling mellom norske og minoritetsspråklige.

Ja, det merket jeg meg også. På lista var det liksom et hopp fra tredve-og-noe til seksti-og-noe.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Blånn, her.

Av og til får skoler tildelt midler uten at noen, verken i etaten eller politikere kan begrunne hvorfor midlene er gitt til akkurat de skolene. Det har ikke vært noen søknadsprosess eller prosess rundt tildelingen. Trolig fordi noen områder i Oslo gir høyere politisk gunst å støtte. Kanskje? Vi vet som sagt ikke.

Det at ressurssituasjonen er så tilfeldig er helt uholdbart. Det gjør det umulig å bygge tilbud som varer over tid. Jeg var driftsstyreleder for en skole i samme bydel som Blånn jobber, og jeg ble utrolig overrasket over mangelen på kontroll. Ikke fordi man ikke forsøkte, men fordi det har helt tilfeldig når det kom penger. (I parentes bemerkes: skolen til Blånn trenger de pengene i mye større grad enn «min» skole gjorde, men de regnes for å ha de samme utfordringene.)

[Gaia]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg er enig i at det er satt på spissen og at det er mye mer komplekst. Samtidig, hadde det bare vært at gamere velger gamere og partykids velger partykids hadde man ikke hatt denne fordelingen, tenker jeg. Det syns jeg blir en bortforklaring.

Som jeg jo også skrev - det er jo en hel del faktorer som styrer hva man blir interessert i (og har mulighet til å bli interessert i), og dermed hvem man velger å henge med. Noen av disse faktorene er økonomiske, andre er kulturelle. Det handler både om å ha råd til å være med på aktiviteter, at det legges til rette for det, og at man faktisk har et ønske om det. Dessuten vil jo forventninger fra miljøet rundt deg også virke styrende på valgene du tar.

I ungdomstiden oppstår det dessuten ofte en del gnisninger mellom hva man ønsker selv, og hva familien forventer av deg, og da kan det være fint å være sammen med folk som skjønner hvilke dilemmaer det er man står i. Jeg har jo tross alt delvis vokst opp i et veldig flerkulturelt miljø, og har observert en del av disse dilemmaene tett på. F.eks. hadde jeg to venninner som aktivt måtte skjule at de hadde vestlige gutter som kjærester, fordi det hadde vært krise om storfamilien deres hadde oppdaget det.

[Tallulah]

Mye av det du ser er jo nettopp det som står i artikkelen. Jeg skjønner selvsagt mekanismene, som sagt, jeg er ikke særlig overrasket. Men jeg syns allikevel det er noe samfunnet bør se på om man tenker at er helt greit, eller noe man skal prøve å endre på.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Mye av det du ser er jo nettopp det som står i artikkelen. Jeg skjønner selvsagt mekanismene, som sagt, jeg er ikke særlig overrasket. Men jeg syns allikevel det er noe samfunnet bør se på om man tenker at er helt greit, eller noe man skal prøve å endre på.

Hvis man ser til situasjonen i Sverige nå, så tenker jeg at dette helt klart er noe man bør prøve å endre på. Men jeg tror nok at dette er mer grunnleggende enn inntakssystemet på videregående skole.

Angående sistnevnte så trekker jeg et stort lettelsens sukk over at minstemann slapp å være prøvekanin for den foreslåtte ordningen. Det er ting det kan være fornuftig å gjøre, men jeg synes ikke den foreslåtte ordningen er god. Det man BURDE gjøre noe med er finansieringsordningen av skolene, slik at de skolene som har større utfordringer får mer penger (og vet at de får det så lenge de står i problemstillingen). Men det er selvsagt mye dyrere enn å gjøre om opptaket.

[Tallulah]

Ja, jeg tror også at dette er noe som må tas tak i lenge før inntak på videregående. Og syns det er urovekkende at det nye systemet ser ut til å forsterke segregeringen.