Hva har du lært om deg selv i løpet av koronatiden?

[Høst]

På rusletur i går traff jeg på en tidligere kollega - ett bekjentskap av typen man er på nikk & heihei med, men knapt mer. Denne gangen stanset hen imidlertid opp, snakket og spurte og var mer sosial enn jeg noengang kan huske hen. Hyggelig altså, men utypisk, i mangel av ett bedre ord.


Uansett, før vi avsluttet, sier hen plutselig noe slikt - "ja, om ikke annet så har jeg i alle fall lært at jeg er mye mer avhengig av folk rundt meg enn jeg trodde altså!" Hen var alltid litt "enstøing", seg selv nok på en måte. Alltid hyggelig, men ikke den mest utadvendte og sosiale. Og det fikk meg til å tenke.


Hva har du lært om deg selv av koronatiden?



Jeg har lært at jeg nok er enda mer avhengig av å reise enn jeg trodde jeg var - det krever mye av meg å innse at jeg ikke kommer meg langt av sted før neste år antagelig, og ikke minst krever det mye å være positiv til deg (særlig i forhold til ungene, mannen sutrer jeg gladelig til! )


Jeg har lært at jeg er flink til å omstille meg kjapt.


Jeg har lært at jeg ikke bør delta/arrangere møter på mer enn to timer når det er digitalt, uansett hvor interessant temaet er - hodet mitt funker ikke lengre enn det med lyd rett inn på ørene og kamerabilder av kollegaer på skjermen.



Og sikkert mye mer.