Del et dikt!

[tante Veronica]

DEG VIL JEG ALDRI GLEMME

Deg vil jeg aldri glemme, sa jeg
men hvis jeg likevel skulle glemme deg
så ville jeg fornemme deg, sa jeg, slik
jeg fornemmer en drøm på den den andre siden
av søvnen, ja, slik jeg aner en forlatt by
som et lysskjær over himmelen i det fjerne

Men slik skulle jeg glemme deg: Som et tog
jeg hører i det fjerne og i det samme har glemt
Som et liv jeg har forlatt i et liv før dette
I en by ingen noensinne har bodd i, og der en
telefon står og ringer i et tomt og mørkelagt hus
(Stein Mehren)

[Tante Sofie]

Blå salme

Jeg synger meg en blå, blå salme
når dagen svinger hatten til farvel
og ror med sakte åretak mot strender
dit alle dager ror når det blir kveld.
Da søker jeg min hvile
ved treets trygge rot
mens sankthansormer gløder grønt
i gresset ved min fot.
Da synger jeg min salme

Jeg synger meg en blå, blå salme
og takker for all grøde som ble min.
For lyse døgn, for barneskritt i tunet
og dine gode kjærtegn mot mitt kinn.
Men òg for våkenetter
som aldri unte ro
men gav min dag et dunkelt drag
jeg aldri helt forstod.
Nå synger jeg min salme

Jeg synger meg en blå, blå salme
til deg, du Hånd som sanker og som sår
og senker deg med signing over jorden
med legedom for alle våre sår.
Som byr oss rette ryggen
stå opp og gå i strid.
Med løftet hode skal hver sjel
gå inn i Herrens tid.
Så synger vi vår salme

-Erik Bye

[Nabojenta]

: peker på signaturen:

[tante Veronica]

SEKUND OG EVIGHET
En gang når du har kastet dine drømmer
på en annen mann og jeg har tapt min fortid
til en kvinne som har drømt om meg slik jeg ble
En gang når kjærligheten selv har funnet nye
elskende å elskes i, hvor er vi da

En gang når de som tro i våre spor
selv er blitt spor som blåste bort i jord og hav
En gang når vellyst, storm og sjelenød er blitt
et gudebildes milde fjerne smil i sten. En gang
når jorden, havet, gudebildene tar slutt. Hvor
er vårt løfte om bestandig kjærlighet da…

Finnes øyeblikk som rommer mer enn
vi kan bære? Favntak som griper etter mer
enn verden, som om verden er for trang for oss
Kjenn, så øre, så ute av oss selv om vi er
hos hverandre, elskede, er bare du og jeg
Kan dette dø? Skal også dette engang…

En gang når det vi kaller fremtid
er en sammenstyrtet kjeller under det vi kaller
tid og tiden selv er rent ut av alle timeglass
Hvem husker oss og våre minner da…

Se meg, hold meg, elske meg, der
Vi synker, synker til bunns i natten, Ja
som om sansene selv er de tidens hengsler som våre
favntak løfter oss ut av… Hvert salige sekund

En gang når alle stjernene er brent ut
og sluknet, og solen er det svarte hullet
jorden er forsvunnet i. Så er det likevel sant
at vi to har elsket hverandre

I all evighet
(Stein Mehren)


"En gang når de som tro i våre spor selv er blitt spor som blåste bort i jord og hav"

[Mira]

Vanskelig å gjøre det slutt
- av Hal Sirowitz, gjendiktet av Erlend Loe

"Vi har ingenting til felles", sa jeg.
"Vi er to fullstendig forskjellige personer.
Det er ingen vits i at vi er sammen".
Men så begynte hun å gni penisen min
utenpå buksene mine, & plutselig husket jeg
at vi begge likte indisk mat.