I hvilken grad skal man være bevisst sin profesjon når man skriver på nettet?

[Gaia]

Spørsmålet springer ut av en annen tråd hvor jeg skrev:

Sitat:

Har man en utdannelse (og jobber med denne) så slutter man ikke å være førskolelærer/lege/jurist/økonom/psykolog e.l. bare fordi man ikke er på jobb når man skriver innlegg. Det er heller ikke snakk om å være "politisk korrekt" i forhold til sitt yrke, det er snakk om å vite bedre nettopp fordi man har den utdannelsen man har.

Personlig slutter jeg ikke å være min profesjon selv om jeg tilfeldigvis ikke er på jobb. Mine innlegg og mine råd bærer preg av den utdannelsen jeg har og jeg er forsiktig med å uttale meg om ting direkte relatert til min profesjon dersom jeg er usikker på riktigheten av svaret. Dette innebærer ganske enkelt at i de tilfeller jeg skriver svar som kan knyttes mot utdannelsen min så er jeg forsiktig med å sjekke opplysningene før jeg legger dem ut. Og jeg er også bevisst de etiske forpliktelsene som følger med profesjonen min. Dette gjelder selv om jeg ikke på noe tidspunkt har fortalt hva jeg jobber med/er utdannet som, og jeg kommer nok heller ikke til å fortelle det i et åpent forum.

Er det greit å bare være "privatperson" og legge av seg yrket sitt på nett, eller burde man være ekstra bevisst? Kjør debatt.

[DM]

Fri og bevare meg vel for å være profesjonell på fritiden min sier bare jeg.

Jeg ser på det som min rett å få legge fra meg profesjonaliteten når jeg går fra jobb, og få lov til å bare være mennesket meg. Jeg vil møte mine venner og medmennesker med den kunnskapen jeg har med meg i bagasjen, men når jeg møter dem, så forbholder jeg meg retten å få lov til å være meg, med alle mine feil, fordommer, urimelilghet og urasjonelle følelser som jeg må undertrykke når jeg er i den profesjonelle rollen.

Jatakk til hele meg, ikke bare den profesjonelle biten.

[Heiko]

Det er klart at jeg tar med meg alle sider av meg selv inn i diskusjoner. For meg er det ikke mulig og helt legge bort den tankegangen som føler med min utdannelse. Derfor er det naturlig at de svarene og refleksjonene jeg har rundt temaer som diskuteres her inne er preget av at jeg er utdannet barnevernspedagog og familieterapeut.

Du spør om det er greit å bare å bare vær privatperson her inne og jeg kan ikke se annet enn at det er det jeg er. Det er privatpersonen Heiko som er her inne. Jeg er her inne og det i kraft av meg som privatperson, jeg er ikke her inne som Familieterapeut (da skulle jeg ha hatt 6-700 kroner timen, og det ville jo kanskje ha vært fint ). Jeg måtte forhold meg til forumet på en helt annen måte om jeg var her på grunn av min profesjon og det ville vært slitsomt. Dette er fritid. Det er klart at svarene mine preges av utdanningen min, men om jeg etisk sett burde være ekstra bevist på hva jeg skriver er jeg usikker på. Jeg tror ikke min profesjon og meninger veier så tungt i denne sammenhengen at jeg burde trå veldig, veldig forsiktig.

[bina]

Jeg mener at man alltid skal være bevisst sin profesjon. Men dette betyr ikke at man skal være "på jobb" hele døgnet, eller at man må fremme profesjons-korrekte meninger til enhver tid.

Med bevisst mener jeg at man skal være veldig varsom med å uttale seg i yrkessammenheng. Dette av flere grunner. En åpenbar er at man risikerer å bryte taushetsplikt. En annen viktig grunn er at man - hvis man uttaler seg for eksempel som lege eller pedagog - forventes å ha "korrekte" meninger.

Jeg vil forklare med et eksempel. Hvis man i en diskusjon om helsevesenet korrigerer andre, og forteller at "jeg jobber som helsesøster og ser dette til daglig" - så forventes man i den diskusjonen å fortsette å opptre som helsesøster. Da har man på en måte valgt å vise seg som profesjonell, og ikke som privatperson, og alt som kommer senere i diskusjonen blir sett opp i mot den faglige tyngden man har påberopt seg allerede. Hvis man da kommer med meninger som er helt "ville" i forhold til helsevesenets "offisielle" - for eksempel hvis man da, med helsefaglig tyngde, hevder at astma er en innbilt sykdom, da må man forvente å få langt mer motbør, enn en hvemsomhelst som hevder det samme.

[Sitron]

Man husker vel alle "legen" som var her inne. Om man ikke oppfører seg slik, så er det vel bare positivt å kunne dele erfaringer i ly av kunnskap. Men slik kunnskap kan gjerne ikke-proffe også ha, i enkelte saker.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Man husker vel alle "legen" som var her inne. Om man ikke oppfører seg slik, så er det vel bare positivt å kunne dele erfaringer i ly av kunnskap. Men slik kunnskap kan gjerne ikke-proffe også ha, i enkelte saker.

Legen var/er lege. Han kunne bare ikke forumkodene, eller "de uskrevne lovene" som finnes i forumverden. Han var rett og slett forumuerfaren.

[007]

For å holde meg til temaet: min profesjon er en del av meg, og har gitt meg uendelig mye kunnskap. Mine innlegg farges nok av min profesjon, erfaring og viten. Samt av min personlighet.

[Sitron]

Yeah right.

[Soffers]

Det kommer jo litt an på tema som debatteres da. Som helsefaglig utdannet tror jeg det er umulig for meg å ikke være farget av min bakgrunn dersom det diskuteres helse, sykdom og annet som er relatert.
Men om vi diskuterer generelle ting i media, moter, matoppskrifter og sånn er jeg vel som 'alle andre'.

[Observatøren]

Jeg bruker forum som adspredelse og lek, og det fører til at jeg ofte unngår å svare på tråder der jeg "må" forholde meg til min profesjon.

Likevel er det en stor del av meg, og jeg tror helt ærlig det gjør at jeg ser flere sider av samme sak.

[Myrsnipa]

Min profesjon er forholdsvis lett å legge fra seg.

[Observatøren]

Opprinnelig lagt inn av Myrsnipa, her.

Min profesjon er forholdsvis lett å legge fra seg.

Du mener partydrånning?

[Skilpadda]

Jeg er profesjonell flisespikker, og det kunne ikke falle meg inn å legge dette aspektet ved meg bort når jeg uttaler meg på nettet.

[Pamina]

Det som er godt med forumet er at jeg kan velge om jeg vil være med på diskusjoner der jeg kan bidra profesjonelt eller ikke. Av og til gidder jeg, av og til orker jeg ikke. Det kan bli for mye innimellom.

Det er flott å lese og få del av andres kunnskaper og bli opplyst, kunne be om råd eller bare lukke diskusjoner man ikke har interesse av.

[Polyanna]

Det kommer vel an på profesjonen. Er man terapeut eller sjelesørger på jobb så bør man kanskje trå varsomt i samlivstråder eller lignende.

Jeg er selvsagt bevisst på ikke å snakke om ting jeg ikke bør snakke om ifht. jobben min (jobber med mye som er konfidensielt og av og til av offentlig interesse), men det må jeg jo også passe på privat, så det er en vane.

[Apple]

Jeg svarer sjelden på tråder som har noe med min profesjon å gjøre. Gjør det innimellom, men da bare om jeg kan bidra med konkrete fakta. Jeg svarte/leste heller aldri i trådene om psykiske problemer på NM.

[Miss Norway]

Jeg føler meg forpliktet til å svare "profesjonsadekvat" når jeg svarer på profesjonsrelaterte spørsmål på nettet. Noe annet hadde vært ganske horribelt.

[turi]

Jeg har en tendens til å hive meg inn i bhg-trådene, men der svarer jeg noen ganger som ansatt og noen ganger som mamma. Kommer ann på spørsmålet.

[mammami]

Faget mitt er en viktig del av meg, og er på ingen måte noe jeg legger igjen på jobb.
Nå er det sjelden diskusjonene her inne berører min profesjon, men det har hendt. Da skriver jeg selvfølgelig med utgangspunkt i fagkunnskap og erfaring.

[Bluen]

Jobben min har sjelden relevans for det jeg skriver her inne, så jeg opptrer nok ganske lösrevet fra den. Det eneste er vel at det hender jeg sneier innom språkutdanninga mi i flisespikkertråder.