Alt det fine med korps!

[M&M]

Korps er gøy!
Og jeg syne det er kjempe-moro at jenta mi hadde lyst til å begynne nå i år!
Jeg har mange gode minner fra korpset, og de fleste av mine godt venner i dag er de jeg har spilt i korps sammen med!

[Tallulah]

Jeg innser at det finnes korps som fungerer både dårligere og bedre enn vårt, altså. Men på loppemarkedet jobber det flere foreldre som ikke lenger har barn i korpset, så noe riktig må vi gjøre!

[Sure Eplet]

Korps er kjempegøy! Uten korps blir det ikke noe Dixieland Strut på syttende mai heller.

[Pøblis]

Fint innlegg, Tally!
Jeg er ikke korpsunge selv, men jeg sang derimot i kor i hele oppveksten sammen med lillesøster, og hadde to korsyngende foreldre. Det er utrolig fint å lage vakker musikk sammen med andre.

Da pøbelprinsessen ville begynne i korps, var jeg hoppende glad for det. Hun spiller fløyte og har en fantstisk dyktig og meget velutdannet fløytelærer på kulturskolen. I tillegg har de en super dirigent i korpset, og det er utrolig gøy å se hvor flinke de er blitt på et par år som musikere. Hun lærer noter, hun er helt rå til å spille fra bladet, hun lærer å spille sin egen stemme, men sammen med andre, det er vennskap på tvers av alder i korpset, og det er et utrolig fint miljø hos oss. Vi er et stort korps og vi arrangerer to loppemarkeder i året. Da sjauer store og små sammen, vi har folk som jobber på de samme postene år etter år, vi tjener masse penger og det er en sosial happening. Vi prøver også å gi debuterende loppisforeldre faddere blant de mer erfarne, slik at de skal bli inkludert i fellesskapet. Det funker bra.


Det er tur en gang i året, og vanligvis er det mange flere foreldre som melder seg som reiseledere enn det faktisk er behov for. Vi har heller ikke vært plaget med at folk ikke stiller på loppemarkedshelgene.

Jeg blir også uendelig stolt og kry og veldig rørt når den lille pøbelprinsessen min marsjerer forbi i fin uniform med fløyten sin.

[Isolde]

Korps er gøy. Jeg har lovet storebror at han skal få begynne å spille når han blir gammel nok. Selv har jeg lagt fløyten på hyllen for mange årsiden. Jeg ble aldri noe flink og hatet 17 mai. Men jeg ble år etter år selv om jeg aldri lærte helt å lese noter (Min musikkpedagog veninne som den gang var nabofløytisten som jeg brukte som noteleser mener at det er på grunn av lese skrivevanskene mine). Men selv om jeg aldri ble flink gikk jeg til jeg var 18. Forsatte litt i voksen korps etter det men uten veninnen min i øre på samme stemme gikk det ikke.

Korpset her er ikke så veldig stort og består av mange skoler sammen men det er et fantastisk sosialt tiltak på tvers av skolegrensene og alder.

[Ru]

Vi har et barn som går både på fotball og i korps.
Her er det fotballen som har loppemarked, i tillegg til kafevakt 4 ganger i året. Korpset arrangerer 17.mai.
Mannen sto 2 timer og solgte lodd den 17. Mai, det var det. Korpset er et velsmurt maskineri, og folk stiller opp.
Forrige uke hadde vi kafevakt, og mannen sto 4 timer alene der han skulle vært avløst etter 2. Ingen melder seg frivillig, men ser heller bort og det er er himla styr for de ytterst få som gjør noe.
Fotballen tar mye tid, men er sosialt fordi mange er med. Korpset tar 1 time i uken til fellesøving, instrumentøvingen er i SFO-tiden.
Nå har vi et midlertidig problem med at fotball og fellesøving er samtidig, men fotballen har byttet treningstider veldig ofte, så der er det vanskelig å få tilpasset hverdagen.

Som en bonus har korpset samarbeidsavtale med et annet korps slik at de øver sammen og opptrer en del sammen. Dermed er det barn fra 3 skoler, kjekt å bli kjent med andre folk også!

[nolo]

Stort aldersspenn, begge kjønn, ingen må sitte på benken.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av nolo, her.

Stort aldersspenn, begge kjønn, ingen må sitte på benken.

Det er sant, Nolo. ALle får være med.

[Callisto]

For et flott innlegg!

Jeg har spilt i korps i snart 30 år og synes selvfølgelig at det er en kjempeflott hobby som man kan ha hele livet.

[Addison]

Korps !! Jeg er vokst opp i korps, har far som var dirigent i skolekorpset jeg startet i som 10-åring, og har nå mann og ett barn i korps, samt far og svigerfar, en unge som fortsatt spiller instrumentet sitt men har sluttet i korps, samt at jeg spiller selv fortsatt. Verdens aller beste hobby , man kan holde på med den til man stuper!

Det er jobb for foreldrene ja, men hvor har man ikke det da? Jo, i type tennis, ridning, andre aktiviteter der foreldrebetalingen oftere er skyhøy og absolutt ikke alle kan delta. Og joda, det koster kontingent og egenbetaling på turer etc., men det er jo i høy grad sponset, har søskenmoderasjon og muligheter for dugnadsjobbing! Det stilles krav til barna, de må lære noe, sitte stille, ta hensyn, spille sammen, lære å spille sammen med andre barn i alle aldre, og de må øve hjemme, men hva så? Gull verdt og har så mange positive ringvirkninger!

Det aller verste og mest provoserende jeg hører, er foreldre som nekter barna å spille i korps fordi det blir så mye jobb på foreldrene, eller fordi foreldrene synes korpsmusikk er stygt !

[Charlie]

Må si det er flott i korpset vårt, lite dugnad og MYE igjen for tid og penger! Vi har ikke loppis, vi selger doruller og av og til konsertbilletter til egne konserter. Lettsolgt og greit, passer godt som gave også (både dopapir og billetter, egentlig... )

Et hyggelig sted å være for barn og foreldre, morsomt ikke bare på øvelser, men på turer i inn- og utland og på musikkverksteder med eget og/ eller andre korps. Korpset vårt er flinke til å samarbeide med korps i nærheten, så man kan få være med i et litt større musikkmiljø rundt her på ulike samlinger/ samarbeidsprosjekter (anbefales, forresten!). Særlig fint for de som er alene om sitt instrument i korpset, da får de treffe "kolleger".

Vi har også prøvd idrett som er "konkurranseutsatt", og jeg må si korps er en helt annen verden, altså. Selv om de legger vekt på godt miljø i idrett så ER det voksne og barn som ikke helt takler det der konkurransegreiene, og selv om barnet mitt ikke opplevde noe av det (tror jeg) var jeg bekymret for framtida der i så måte. Så det var helt greit at ungen ville slutte selv. I korpset er det tvert i mot - vi MÅ ha med alle hvis det skal bli bra! Hvis du ikke kommer, så savner de andre deg - på ordentlig! Fordi din "stemme" mangler i lydbildet.

Så tenker jeg det også er bra at de i korpset blir kjnet med barn/ unge på andre alderstrinn, det er fint også på skolen osv. at de har noen bånd til de større. Og så er det - for meg - mye morsommere når jeg skal sitte og vente på barnet mitt å gjøre det til musikk (p.t. spiller de filmmusikk..) enn å la helgene gå i svette gymsaler rundt i landet.

Så er det som det sies over nyttig senere også - kan du spille et instrument - selv om du ikke er rågod, egentlig, er det gøy og nyttig senere - også i studentkorps, i foreldrekorps for egne barn osv.

[m^2]

Jeg er korpsmusiker på min hals og har elsket hvert sekund av det! Nå har jeg dessverre ikke tid nok (til å øve) lengre, men hornet står og roper på meg i skapet sitt, og jeg spilte jo til jeg var voksen og vel så det (måtte slutte da jeg fikk barn).

En ting som ikke er nevnt (eller jo kanskje tally sa noe om det i HI? aldersmessig hvertfall?), og som jeg opplevde både som barne-, tenårings-, og voksenkorspsmuisker er samholdet og omsorgen på tvers av både alder, kjønn, kulhetsfaktor og form/fasong/klesdrakt/bakgrunn/osv.
Selvsagt fantes det noen snuppete, blonde, pene førstefløytister og noen bråkjekke trommisgutter og sånt, men grunntanken jeg opplevde hvertfall var allikevel at man ble kjent med alle rundt seg - og alle var åpne for å bli kjent med hverandre. Litt sånn "storesøsken"-tendenser lsm, på en god og trygg måte. Det sosiale rundt var supert, og rom for alle - der jeg var hvertfall.
Jeg fikk jo også anledning til å gå masse kurs, og undervise/dirigere som eldre tenåring/ung voksen - noe jeg lærte mye av og fikk mye igjen for.

Og at jeg gjennom mange år bygget meg opp et nettverk jeg nyter godt av både sosialt og ellers helt fram til idag.

[Callisto]

Opprinnelig lagt inn av Charlie, her.

Må si det er flott i korpset vårt, lite dugnad og MYE igjen for tid og penger! Vi har ikke loppis, vi selger doruller og av og til konsertbilletter til egne konserter. Lettsolgt og greit, passer godt som gave også (både dopapir og billetter, egentlig... )

Et hyggelig sted å være for barn og foreldre, morsomt ikke bare på øvelser, men på turer i inn- og utland og på musikkverksteder med eget og/ eller andre korps. Korpset vårt er flinke til å samarbeide med korps i nærheten, så man kan få være med i et litt større musikkmiljø rundt her på ulike samlinger/ samarbeidsprosjekter (anbefales, forresten!). Særlig fint for de som er alene om sitt instrument i korpset, da får de treffe "kolleger".

Vi har også prøvd idrett som er "konkurranseutsatt", og jeg må si korps er en helt annen verden, altså. Selv om de legger vekt på godt miljø i idrett så ER det voksne og barn som ikke helt takler det der konkurransegreiene, og selv om barnet mitt ikke opplevde noe av det (tror jeg) var jeg bekymret for framtida der i så måte. Så det var helt greit at ungen ville slutte selv. I korpset er det tvert i mot - vi MÅ ha med alle hvis det skal bli bra! Hvis du ikke kommer, så savner de andre deg - på ordentlig! Fordi din "stemme" mangler i lydbildet.

Så tenker jeg det også er bra at de i korpset blir kjnet med barn/ unge på andre alderstrinn, det er fint også på skolen osv. at de har noen bånd til de større. Og så er det - for meg - mye morsommere når jeg skal sitte og vente på barnet mitt å gjøre det til musikk (p.t. spiller de filmmusikk..) enn å la helgene gå i svette gymsaler rundt i landet.

Så er det som det sies over nyttig senere også - kan du spille et instrument - selv om du ikke er rågod, egentlig, er det gøy og nyttig senere - også i studentkorps, i foreldrekorps for egne barn osv.

Måtte bare utheve noe av alt det fine du skrev her.

For korps spiller jo ikke bare marsjer! (bare sånn hvis noe fremdeles trodde det...)

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av Callisto, her.

For korps spiller jo ikke bare marsjer! (bare sånn hvis noe fremdeles trodde det...)

Og selv jeg som spiller horn kan annet enn etterslag

(selv om jeg nok er korpsskadd, og kan ta meg i å nynne etterslagene til marsjene når skolekorpsene går forbi, eller gå i takt og "hoppe meg til" så jeg kommer med riktig fot til musikken, eller kun kan synge hornstemmen til ja vi elsker (den er ganske fin), og ikke kan teksten på en eneste julesang og slikt )

[Isolde]

Jeg har spilt i korps med Callisto, fine korpset

[Callisto]

Opprinnelig lagt inn av Isolde, her.

Jeg har spilt i korps med Callisto, fine korpset

Ja

[Addison]

Hm, det aner meg at jeg antageligvis kjenner en del av dere !

[Nooria]

For et hyggelig innlegg!

Jeg vil føye til en ting til listen.

- Det er utrolig hyggelig med korpsmusikk på 17. mai!

I tillegg til at man lærer å spille et instrument får man altså gledet massevis av mennesker på denne spesielle dagen.

[Hyacinth]

Sønnen min begynte i korps før sommeren. Jeg elsker det. Jeg forstår ikke hvorfor "alle" hater det.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Selvsagt fantes det noen snuppete, blonde, pene førstefløytister (...)

Ikke et vondt ord om snuppete førstefløytister!