Kritikk mot tematikk i Snøfall 2

[Palmen]

I Snøsøstra, som ble kritikerrost over alt, har jo hovedpersonen mistet søstra si til det som antagelig er en spiseforstyrrelse. Jeg mener at livet kommer i alle farger, og at det ikke er nødvendig å skjønnmale budskap til barn men at det må gjøres riktig og aldersadekvat. Jeg så Snøsøstra på teater med de to minste ungene i fjor, og vi elsket den.

[Madicken]

Opprinnelig lagt inn av Fjols, her.

Kan man ikke bare få en glad og munter julekalender, uten mye realisme, men magi og fantasi!

Dette! Okei da, bland gjerne inn litt alvor også, men uten at dette skal gå som en rød tråd gjennom serien. Jeg fikk ikke lyst til å se kalenderen etter å ha lest hva den omhandler. Jeg ser gjerne programmer som omhandler kreft, og ta for all del temaet inn i barneprogrammer også på en hensiktsmessig måte, men ikke i julekalendere.

[Karamell]

Jeg har sett alle 7 episodene så langt og synes serien er veldig fin. Den første sesongen løste forsterbarnsituasjonen fint, synes jeg, og nå kommer nok julemagi fra Snøfall til å hjelpe Elise med kreften, og Noah få mammaen sin tilbake fr sykehus. Jeg må presisere at jeg ikke har andre erfaringer med kreft enn at svigermor døde av kreft for snart 3,5 år siden.

Jeg er også ganske sikker på at vi får en adoptert datter-på døren-situasjon også snart i Vu. (i form av et brev da siden hun er på sykehus).

[veobra]

Jleg kan ikke se at det er noe mer trist og leit i Snøfall 2 enn den realismen som pleier være med. I Snøfall 1 er begge foreldrene til Selma døde og hun bor hos en streng fostermor. Jeg syne sikke det er bare hyggelig og positivt det heller. Jeg er glad for at de viser at verden er mer enn familier som har det bra. Det er tradisjon for at det er noe trist med i julekalenderene til NRK. I Jul i svingen har mammaen til Åsa reist for å jobbe med et sirkus og pappaen til Nure er død. Med familie som har opplevd dødsfall hos forelder så synes jeg det er fint at de viser det frem.

[Karamell]

Tror de ønsker å vise mangfold i det moderne norske samfunnet.

[Karamell]

Opprinnelig lagt inn av veobra, her.

Jleg kan ikke se at det er noe mer trist og leit i Snøfall 2 enn den realismen som pleier være med. I Snøfall 1 er begge foreldrene til Selma døde og hun bor hos en streng fostermor. Jeg syne sikke det er bare hyggelig og positivt det heller. Jeg er glad for at de viser at verden er mer enn familier som har det bra. Det er tradisjon for at det er noe trist med i julekalenderene til NRK. I Jul i svingen har mammaen til Åsa reist for å jobbe med et sirkus og pappaen til Nure er død. Med familie som har opplevd dødsfall hos forelder så synes jeg det er fint at de viser det frem.

Og i Christianias magiske juleteater, eller hva det het så var det både fattigdom og sykdom, men der var handlingen lagt så langt tilbake i tid at det ikke føltes virkelighetsnært for nåtidens barn, kanskje?

[Blondie]

Jeg har ikke sett den, og vet med meg selv at jeg har nok traumer knyttet opp mot jul. Jeg ser Skomakergata og Linus, jeg.

Når det er sagt, er det vel ikke skadelig å bli minnet på at mange har andre forutsetninger og erfaringer enn postkortjulene som ofte vises.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Det blir jo «feil» det og, om det går «bra» med mor til slutt. Det KAN gi falskt håp til noen. Den eneste fornuftige slutten er en glad slutt, der det går bedre med mor og «åpen slutt» vedrørende sykdommen.

Mente du dette, eller var det ironisk?

Altså at barn ikke må se at det går bra med noen på TV, for da kommer de kanskje til å tro at det kommer til å gå bra med dem også, noe de for all del ikke må tro, i tilfelle det ikke skjer?

[Magica]

Opprinnelig lagt inn av Blå, her.

Jeg synes egentlig at sykdommen tar akkurat passe stor plass og blir håndtert pent. Noah har en tøff virkelighet og nettopp derfor blir drømmen og det alternative viktig. Det hadde vært noe annet om det var helt 70 talls og bare grå realisme.

Helt enig.

[Karamell]

Motsvar fra en ex-pappablogger. Nå utelukkende Snøfallblogger.
https://pappahjerte.blogg.no/klagest...kzm4MDQGXvX1e4

[veobra]

Opprinnelig lagt inn av Karamell, her.

Og i Christianias magiske juleteater, eller hva det het så var det både fattigdom og sykdom, men der var handlingen lagt så langt tilbake i tid at det ikke føltes virkelighetsnært for nåtidens barn, kanskje?

Jeg tror alle julekalenderene til NRK har hatt noe trist ved seg. Det er helt gjengs at noen klager på noe, ikke noe treffer alle. Nylig leste jeg om småbarnsforeldre som klaget fordi de måtte kjøpe billett til babyen på tre måneder på forestilling i Spektrum. Som om man trenger ta med en baby i Spektrum for å få julestemning.

[Myria]

Opprinnelig lagt inn av veobra, her.

Jeg tror alle julekalenderene til NRK har hatt noe trist ved seg. Det er helt gjengs at noen klager på noe, ikke noe treffer alle. Nylig leste jeg om småbarnsforeldre som klaget fordi de måtte kjøpe billett til babyen på tre måneder på forestilling i Spektrum. Som om man trenger ta med en baby i Spektrum for å få julestemning.

Det handlet kanskje mer om at begge foreldrene ville være med det eldste barnet på juleforestilling og da måtte jo babyen være med også (ikke alle har barnevaktmuligheter).

[Miss Norway]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Mente du dette, eller var det ironisk?

Altså at barn ikke må se at det går bra med noen på TV, for da kommer de kanskje til å tro at det kommer til å gå bra med dem også, noe de for all del ikke må tro, i tilfelle det ikke skjer?

Altså, ikke MIN mening. Men det som må til for at ikke NRK får shitstorm

[My]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Altså, ikke MIN mening. Men det som må til for at ikke NRK får shitstorm

Pjuh

Hvis ikke NRK skal få klager må det være så tannløst at ingen gidder å se på.

[nokon]

Eg liker den veldig godt og tenker som Palmen og Nextlife at det er fint med denne typen representasjon. Den kalenderen for eit par år sidan, der foreldra akkurat hadde flytta frå kvarandre, viste barnet sitt blikk på skilsmisse midt oppi vår skilsmisse. Den blei åpning for både meg og Ungen til å snakke om vanskelege tema.

Eg tar slike tema over Daniel Tiger any time, og synes det er fint at ikkje NRK har fullstendig berøringsangst med alt som kan vere tøft.

[Madicken]

Opprinnelig lagt inn av Madicken, her.

, men ikke i julekalendere.

Jeg har tenkt litt mer over det, og synes likevel det er helt i orden at et slikt tema finnes i en julekalender. Det var nok mitt veldig anstrengte forhold til kreft som farget et lite overveid førstesvar.

[My]

Det er også noe med at julekalendere ofte er noe de voksne og barna sitter ned og ser sammen, og derfor en ekstra god anledning til å snakke sammen rundt ulike tema. Så varierer det vel fra serie til serie, hva som treffer hvem.

Heldigvis er ikke dette en serie der de voksne er "fienden", og barna de smarte heltene som greier å overliste de voksne. De voksne i Snøfall er forskjellige personer, som selv om de er menneskelige og med hver sine greier, likevel er de som tar ansvar, og som barna har, eller ønsker å ha, som trygge og nære omsorgspersoner. En periode følte jeg alt for mange barnetv-serier (kanskje ikke julekalendere akkurat da) handlet om at barna måtte ordne opp selv og redde verden, og ikke skulle stole på de voksne.

[Isolde]

Første Snøfall hadde også et alvorlig tema. Barnevern, savn etter døde foreldre osv. så det er jo ikke noe nytt i denne serien.

Jeg synes det har en passe plass og balanseres med en happy Kjell, koselig Snøfall, kaniner og naskenisser.

[Drømmedama]

Jeg har ingen problem med å se den kan være vanskelig for mange. Kanskje vel så mange voksne som barn? Barn er også så forskjellige. Mine er blitt så store nå og ikke helt målgruppen, men datteren på 16 ser på og liker den godt.
Fra jeg var 11 og til jeg var 35 levde jeg med kreftsyke foreldre. På og av. Vi snakket masse hjemme, men likevel. Hvis jeg hadde sett en sånn serie da jeg var 11 ville det vært utrolig fint. Jeg husker jeg lengtet etter at noen andre også snakket om kreft, og jeg knyttet meg til alt og alle som hadde noe med kreft å gjøre. Men igjen - folk er ulike. Jeg synes uansett serien er fin og innafor.

[Nextlife]

Opprinnelig lagt inn av Drømmedama, her.

Jeg har ingen problem med å se den kan være vanskelig for mange. Kanskje vel så mange voksne som barn? Barn er også så forskjellige. Mine er blitt så store nå og ikke helt målgruppen, men datteren på 16 ser på og liker den godt.
Fra jeg var 11 og til jeg var 35 levde jeg med kreftsyke foreldre. På og av. Vi snakket masse hjemme, men likevel. Hvis jeg hadde sett en sånn serie da jeg var 11 ville det vært utrolig fint. Jeg husker jeg lengtet etter at noen andre også snakket om kreft, og jeg knyttet meg til alt og alle som hadde noe med kreft å gjøre. Men igjen - folk er ulike. Jeg synes uansett serien er fin og innafor.

Så utrolig fint at du deler dette, Drømmedama.

Jeg jobber med kreftrammede og har ansvar for tilbud til denne gruppen sine pårørendebarn.
Min erfaring er at de savner åpenhet, at deres hverdag blir normalisert og at de kan leve mer med kreft som en del av livet sitt fremfor å gå inn og ut av hverdagen og pårørenderollen.
At rollen kreft spiller i barnas liv blir mer integrert, rett og slett.
Dette tror jeg Snøfall 2 kan bidra til.