85 prosent tar abort ved Downs syndrom

[Ru]

Sitat:

I alt ble det registrert 107 tilfeller av Downs syndrom her i landet i 2005.
52 gravide fikk vite at fosteret hadde Downs syndrom, og 44 av disse tok abort, en andel på 85 prosent, skriver Stavanger Aftenblad.



Til tross for at flere tar abort når de får kunnskap om at fosteret har Downs syndrom, fødes det mellom 50 og 60 barn med Downs hvert år – om lag like mange som før teknologien gjorde det mulig å finne ut om et foster hadde Downs. Årsaken til dette kan være at mødrenes gjennomsnittsalder øker.

– De fleste som får barn med Downs syndrom, vet ikke at de bærer på et foster med en slik tilstand, sier Lorentz Irgens, avdelingsdirektør ved medisinsk fødselsregister.

Kvinner over 40 år som fikk vite at fosteret hadde Downs, tok uten unntak abort.

– I denne gruppen er antallet aborter ved fosterskade oppe i hundre prosent, sier Sturla Eik-Nes, seksjonsoverlege ved Nasjonalt senter for fostermedisin.

Han forteller at 30 års erfaring innen fostermedisin har lært ham at de som velger å fjerne et foster med kromosomfeil, er glad for det.

– Men også de som får et barn med Downs syndrom, blir lykkelige med sitt barn når det fødes, sier han. (©NTB)

Hentet fra abcnyheter.no, men har vel stort sett vært publisert over alt.

Jeg får meg til å undres hvorfor kvinner som er 40 +, uten unntak tar abort ved Downs.

Selv aner jeg ikke hva jeg ville gjort om det ble påvist Downs på UL, for meg personlig er det på mange måter ikke aktuelt med abort, men samtidig er det ikke en situasjon det går an å tenke seg til, mener jeg.

[allium]

De som vet at de ikke ville tatt abort, tar kanskje ikke prøven i det hele tatt, så sånn sett er vel ikke tallene så veldig overraskende.

Spesielt i gruppen 40+ er det tanken på Downs som ligger bak en fostervannsprøve.

[Candy Darling]

Jeg tror også det er en god del bias i de tallene, som allium nevner. Grunnen til at man har fosterdiagnostikk er for å se om det er noe galt med fosteret. Hvis man uansett ville beholde barnet, lar man være.

Jeg tror kanskje eldre mødre i større grad også tenker på hva som skjer med en sønn eller datter med Downs hvis man selv skulle bli ute av stand til å ta seg av det. En 20-åring med Downs flytter ikke nødvendigvis hjemmefra og klarer seg selv.

[Pepper Lemon]

...

[Ru]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

De som vet at de ikke ville tatt abort, tar kanskje ikke prøven i det hele tatt, så sånn sett er vel ikke tallene så veldig overraskende.

Spesielt i gruppen 40+ er det tanken på Downs som ligger bak en fostervannsprøve.

Det er klart det er viktig å ta med det faktum at kvinner over 38 år (er det ikke?) får tilbud om utvidet fosterdiagnostikk, og at man dermed fanger opp flere enn man gjør ved å bare sjekke nakkefolden på ordinær ultralyd (som 98% av norske kvinner tar, leste jeg en plass).
Samtidig så tenker jeg at Downs ikke er det verste man kan "få", om dere skjønner hva jeg mener. Det er selvsagt varianter og grader av det som alt annet, jeg er overhodet ikke noe ekspert på det, men det er jo noe man kan leve med.
Det er tross alt annerledes der det oppdages større kromosonfeil etc, der fosteret ikke vil være levedyktig etc.

Opprinnelig lagt inn av Lille Ru, her.

Hentet fra abcnyheter.no, men har vel stort sett vært publisert over alt.

Jeg får meg til å undres hvorfor kvinner som er 40 +, uten unntak tar abort ved Downs.

Selv aner jeg ikke hva jeg ville gjort om det ble påvist Downs på UL, for meg personlig er det på mange måter ikke aktuelt med abort, men samtidig er det ikke en situasjon det går an å tenke seg til, mener jeg.

Jeg kan bare snakke for meg selv. Jeg er over 40 og gravid. Når barnet jeg bærer på blir 20, er jeg 61 år gammel. Har jeg muligheten til å gjøre sjansen for å få et barn som ikke vil være i stand til å klare seg selv i tyveårsalderen så liten som mulig, ja, så bruker jeg den muligheten. Hadde jeg fått påvist downs ville jeg tatt abort. Det er ikke mitt beste jeg tenker primært på, men barnets.

[Blåbær]

Når du får ett barn med downs er ikke "jobben" din ferdig når barnet er 18 år. Ofte må en ta vare på dette barnet hele livet. Jeg har forståelse for at det kan være vanskelig å forplikte seg til hvis du er 40+. Når dette barnet er 20 år er foreldrene 60+ og kanskje pleietrengende selv.

[Appelsin]

Jeg kunne aldri ha tatt fostervannsprøve fordi jeg ikke hadde visst hva jeg skulle ha gjort med resultatet.
Jeg håper at de som velger fostervannsprøve vet hva de gjør, og i så fall er vel ikke resultatet overraskende. Hvis en ikke vil velge bort et barn med Downs syndrom, tar en vel ikke testen, med mindre en ønsker å forberede seg på det, da.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

De som vet at de ikke ville tatt abort, tar kanskje ikke prøven i det hele tatt, så sånn sett er vel ikke tallene så veldig overraskende.

Spesielt i gruppen 40+ er det tanken på Downs som ligger bak en fostervannsprøve.

Jeg er en av de som ikke ville tatt abort, men hadde gjerne i det minste sjekket nakkefolden. Bare for å vite. Det er godt å være forberedt også.

[allium]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg er en av de som ikke ville tatt abort, men hadde gjerne i det minste sjekket nakkefolden. Bare for å vite. Det er godt å være forberedt også.

Men det gir jo ikke noe sikkert svar. Bare fostervannsprøve gir sikkert svar. Da utsetter man seg samtidig for en risiko for spontanabort.

[Hasselnøtt]

Alle tar valg av grunner som bare er ens egne. Jeg tror ikke dette valget er lett for noen. Jeg dømmer virkelig ingen i slike saker.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Men det gir jo ikke noe sikkert svar. Bare fostervannsprøve gir sikkert svar. Da utsetter man seg samtidig for en risiko for spontanabort.

Joda, men den gir gode indikasjoner.

[allium]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Joda, men den gir gode indikasjoner.

Men ikke gode nok til at det blir registrert, vel? Så man havner ikke i registeret som artikkelen nevner.

[Angelique]

Grensen for fostervannsprøve er at mor har fyllt 38 år før termindato.

Jeg tok fostervannsprøve da jeg var gravid med minsten, da jeg oppfyllte kravet nevnt ovenfor.
Før vi bestemte oss for å ta prøven ,diskuterte vi hjemme hva gjør vi dersom noe er galt?

Trisomi 21 kalles ofte den "ikke arvelige typen av Downs syndrom", fordi foreldrenes
kromosomer er normale.


Trisomi 14 fører som oftest til spontanabort, eller til et levende født barn med
store misdannelser og stor risiko for tidlig død

Trisomi 18, også kalt Edwards syndrom ,er en svært alvorlig diagnose.


Det var disse tre trisomiene legen som hadde forhånds samtalen med oss brukte mest tid på
Trisomi 21 er Down syndrom og de to andre er svært handikappede barn,såkalte multihandikappede

Med tre barn i huset fra før og min alder i tillegg samt ikke særlig god helse, tror jeg for vårt vedkommende det ville blit svært vanskelig med et barn med en av de tre ovennevnte trisomiene
Det var vår begrunnelse for at forstervannsrøven ble tatt, og hadde det vært noe galt ville jeg valgt abort, selv hvor grusomt det høres ut.

Tross alt, det var endel å ta hensyn til i livet mit fra før.

[Sitron]

Sikkert ikke, men jeg vil anta at de fleste som får positive svar på nuchealscannen velger fostervannsprøve.

[Angelique]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Men det gir jo ikke noe sikkert svar. Bare fostervannsprøve gir sikkert svar. Da utsetter man seg samtidig for en risiko for spontanabort.

Jeg mener å huske at risikoen for spontanabort ved fostervannspørve var 1-2 %. Ikke så veldig høy


Her står det endel , faktisk står det at risikoen var kun 0,75 % forhøyet


Risikoen for infeksjon eller spontanabort som følge av fostervannsprøven er relativt liten. Man regner risikoen for spontanabort å være forhøyet med 0,75 % i en uke etter prøvetakingen. Deretter er det ingen forhøyet risiko.

http://www.babyverden.no/templates/Article____535.aspx

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Sikkert ikke, men jeg vil anta at de fleste som får positive svar på nuchealscannen velger fostervannsprøve.

I følge genetisk veileder på UNN gjør de det ja.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Angelique, her.

Jeg mener å huske at risikoen for spontanabort ved fostervannspørve var 1-2 %. Ikke så veldig høy


Her står det endel , faktisk står det at risikoen var kun 0,75 % forhøyet


Risikoen for infeksjon eller spontanabort som følge av fostervannsprøven er relativt liten. Man regner risikoen for spontanabort å være forhøyet med 0,75 % i en uke etter prøvetakingen. Deretter er det ingen forhøyet risiko.

http://www.babyverden.no/templates/Article____535.aspx

Man får svar fra 1-5% alt etter hvor man leser, fra hvilket land osv.

[allium]

Opprinnelig lagt inn av Angelique, her.

Jeg mener å huske at risikoen for spontanabort ved fostervannspørve var 1-2 %. Ikke så veldig høy

Nei, den er ikke så veldig høy. Men hvis man likevel vet at man ikke vil ta abort, er det mange som velger å la være på grunn av risikoen.

Jeg tok risikoen. Hadde blitt gal av å gå hele svangerskapet og gruble.

Ja, og nå kom jeg på at legen som tok prøven, sa at det var ingen i Norge som hadde tatt flere enn han, og han hadde aldri opplevd en spontanabort etterpå.

[Ru]

Opprinnelig lagt inn av FarOutFishing, her.

Jeg kan bare snakke for meg selv. Jeg er over 40 og gravid. Når barnet jeg bærer på blir 20, er jeg 61 år gammel. Har jeg muligheten til å gjøre sjansen for å få et barn som ikke vil være i stand til å klare seg selv i tyveårsalderen så liten som mulig, ja, så bruker jeg den muligheten. Hadde jeg fått påvist downs ville jeg tatt abort. Det er ikke mitt beste jeg tenker primært på, men barnets.

Jeg har overhodet ingen problemer med å forstå det, og det er godt mulig jeg hadde tenkt akkurat som deg.
Det var bare den uten unntak, jeg hengte meg litt opp i.

Som Sitronen, så ville jeg likt å vite. Da er man i det minste forberedt.
Jeg vil anta at sjokket ville vært større om det først ble oppdaget ved fødsel.