Endelig noen som vil gjøre noe med Staff sine uttalelser

[kie]

Jeg nekter å gå med på at jeg er ødelagt. Jeg er virkelig ikke det. Og jeg nekter å gå med på at jeg er et offer også. Jeg var det. Da. Ikke nå.

Ja, for når man begynner å bruke absolutter i sine uttalelser, så prater man også om meg. Og der mener jeg så absolutt at jeg har innsikt nok til å kunne avvise at overgrep alltid vil gi ubotelige skader. Det er jo nettopp derfor det er så viktig med god og riktig hjelp. I tide. Det er faktisk håp.

Jeg, og mange med meg, er ikke "ødelagt vare". Og offerrollen passer ikke. Jeg blir provosert når noen vil brennmerke meg på bakgrunn av noe jeg har opplevd for mange, mange, mange år siden. Det er ofte grunnen til at jeg ikke forteller noe om mine erfaringer. Det er ikke skam. Det er ikke ubearbeidede traumer. Det er brennmerkingen og situasjonen jeg settes i der alt jeg videre sier om temaet tolkes som en "senskade" og ikke refleksjoner og innspill fra en oppegående person som har vært der og jobbet seg gjennom det. Og faktisk klart å bli helt bra igjen. For det kan faktisk bli helt bra igjen. Man må ikke nødvendigvis være ødelagt for livet.

Utifra forskjellige undersøkelser så kan opptil 30% av befolkningen ha vært utsatt for det som kan karakteriseres som seksuelle overgrep i barndommen. Jeg tror man skal være forsiktig med å slenge rundt seg med absolutter basert på egen kontakt med en liten bit av denne gruppen.

[kie]

Urk. Nå fikk jeg "kaller du meg en dårlig mor?!"-vibber av mitt eget innlegg. Jeg antar at jeg leste med litt feil briller.

Men altså:

kie = ikke ødelagt

Viktig presisjon.

[Irma]

Jeg er på linje med deg kie, selv om jeg ikke har opplevd overgrep. Jeg har derimot snakket med mange som har opplevd overgrep, og er engasjert i temaet. Vi som er "hjelpere" i systemet møter ofte de det har gått galt med, og jeg ønsker ikke å uttale meg bastant ut i fra de jeg har møtt. Det jeg vet er at et stort antall av de som har et rusproblem har opplevd overgrep, men jeg tror mørketallene vedrørende overgrep er store, og dermed kan det bli helt feil å generalisere. Man kan reagere kraftig på holdningene og handlingene til de som forgriper seg, men ved å gjøre dette til noe ufattelig stygt, vise voldsom avsky (noe som ligger naturlig for de fleste av oss antar jeg), og stemple folk som "ødelagt for livet", kan man kanskje gjøre de som har opplevd overgrep en bjørnetjeneste. Det er også mekanismer som selvoppfyllende profetier man bør vokte seg for. "Jeg er ødelagt for livet, jeg har opplevd noe så stygt at folk har lyst til å kaste opp bare de hører om det, ergo er jeg skjendet og har lite verdi, og har ingenting og bidra med." Jeg mener ikke å generalisere denne tankegangen heller altså, det er viktig å vise at overgrep ikke aksepteres og uansett er galt, men det er noe med den gyldne middelvei kanskje. Kompliserte greier.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

JDet er også mekanismer som selvoppfyllende profetier man bør vokte seg for. "Jeg er ødelagt for livet, jeg har opplevd noe så stygt at folk har lyst til å kaste opp bare de hører om det, ergo er jeg skjendet og har lite verdi, og har ingenting og bidra med."

Man skulle vel tro at det er overgriperen det da skulle være noe galt med og ikke offeret. Jeg har i hvertfall ALDRI tenkt at de jeg har jobbet med, og det er flere tusen, er annenrangs vare, selv om de er skadet. Det er da forskjell på mennesker og feilvarer på IKEA, liksom? Klart folk som har opplevd grusomme ting har ting å bidra med, men man må faktisk erkjenne at de har hatt det litt tøffere, at de kanskje trenger litt mer hjelp for å virke. Det betyr ikke at man nedvurderer dem, men at man anerkjenner at de har hatt det tøffere enn dem som ikke har opplevd slike ting.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Man skulle vel tro at det er overgriperen det da skulle være noe galt med og ikke offeret. Jeg har i hvertfall ALDRI tenkt at de jeg har jobbet med, og det er flere tusen, er annenrangs vare, selv om de er skadet. Det er da forskjell på mennesker og feilvarer på IKEA, liksom? Klart folk som har opplevd grusomme ting har ting å bidra med, men man må faktisk erkjenne at de har hatt det litt tøffere, at de kanskje trenger litt mer hjelp for å virke. Det betyr ikke at man nedvurderer dem, men at man anerkjenner at de har hatt det tøffere enn dem som ikke har opplevd slike ting.

...og at man kanskje kan ha mye mer å bidra med når man har en viss ballast.

[kie]

Det jeg reagerer på er utsagn som "skadet for livet" osv. Altså påstander om at det er uopprettelige skader bestandig. For det er det ikke alltid. Store skader, ja. Tøffe utfordringer? Ja.

Men permanente skader som man bare passivt må godta at er der for evig og alltid? Ikke tale om.

Min erfaring er at det for meg var fullt mulig å bli et helt menneske igjen. At eventuelle skader lot seg reparere og at erfaringene den prosessen ga faktisk ga meg noe verdifullt. Skaden er reparert. Den positive ballasten reparasjonsprosessen ga meg nyter jeg godt av den dag i dag.

En dag i året feirer jeg meg selv. Det er årsdagen for en voldtekt. Jeg nekter å godta at det får være voldtektsmannens dag. Den er min. Jeg har tatt den tilbake. En feiring av hvordan jeg bit for bit tok tilbake livet mitt og at jeg faktisk klarte det. Ikke bare delvis, men helt.

Jeg blir provosert når noen ved å klassifisere meg og andre som "ødelagt for livet" faktisk prøver å gi overgriperen biter av meg som jeg har kjempet for å få tilbake. Jeg er nemlig bare min. Verken overgriper eller voldtektsmann klarte å ødelegge meg for livet. De gjorde et realt forsøk, men de klarte det ikke. Og det betyr det mye å bli trodd på uten at jeg dermed skal bagatellisere andres opplevelser.

[D'Arcy]

Jeg er veldig enig med kie i denne tråden.

[Maz]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Man skulle vel tro at det er overgriperen det da skulle være noe galt med og ikke offeret. ........? Klart folk som har opplevd grusomme ting har ting å bidra med, men man må faktisk erkjenne at de har hatt det litt tøffere, at de kanskje trenger litt mer hjelp for å virke. Det betyr ikke at man nedvurderer dem, men at man anerkjenner at de har hatt det tøffere enn dem som ikke har opplevd slike ting.

For å bruke et godt engelsk ord disse menneskene er "survivors" (overlevende dekker ikke dette mener jeg). Det er noe helt annet enn offer. Det betyr at de tar tak i dette.

De er likevel offer for en eller flere uakseptable handlinger, og det nedvurderer dem overhode ikke. Jeg tror dessverre at de ofte ikke får nok fokus på at det er en prestasjon å klare å ta tak i slikt og ta den tøffe kampen. Å ta imot hjelp også.


AD. Begrep som skadet for livet så er det vel ofte brukt om fysiske skader som ikke helt kan leges også. Og det er en gang slik at vi formes av vårt liv. De som har opplevd store traumer vil ofte ha store belastninger. Det har da aldri betydd at de ikke har noe å bidra med. Det er vel mere som Mim sier en annerkjennelse av hvor tøfft de har det.

Mange av de fineste menneskene jeg vet er "skadet for livet" av ting. Og det har formet dem det også.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Maz, her.

AD. Begrep som skadet for livet så er det vel ofte brukt om fysiske skader som ikke helt kan leges også. Og det er en gang slik at vi formes av vårt liv. De som har opplevd store traumer vil ofte ha store belastninger. Det har da aldri betydd at de ikke har noe å bidra med. Det er vel mere som Mim sier en annerkjennelse av hvor tøfft de har det.

Mange av de fineste menneskene jeg vet er "skadet for livet" av ting. Og det har formet dem det også.

Selv om man mener det aldri så godt, så er det vel allikevel ikke greit å si det dersom det rent faktisk er feil?

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Man skulle vel tro at det er overgriperen det da skulle være noe galt med og ikke offeret. Jeg har i hvertfall ALDRI tenkt at de jeg har jobbet med, og det er flere tusen, er annenrangs vare, selv om de er skadet. Det er da forskjell på mennesker og feilvarer på IKEA, liksom? Klart folk som har opplevd grusomme ting har ting å bidra med, men man må faktisk erkjenne at de har hatt det litt tøffere, at de kanskje trenger litt mer hjelp for å virke. Det betyr ikke at man nedvurderer dem, men at man anerkjenner at de har hatt det tøffere enn dem som ikke har opplevd slike ting.

Selvsagt har du aldri tenkt at de du har møtt er annenrangs vare, det tror jeg knapt det er noen som tenker i møte med en med overgrepserfaringer. Problemet er hvordan du/vi/samfunnet/media i misforstått hjelpsomhet og empati kan trykke den som er utsatt for overgrep enda lenger ned. Da spiller det lite rolle hva man egentlig mener. Det er derfor jeg mener at vi må vokte oss for velmente generaliseringer, og jeg tror at det er på dette punktet Staff har fått støtte fra profesjonelle. Det er mange ting som spiller inn i forhold til et liv blir sterkt påvirket av overgrep, og det finnes mange forskjellige typer overgrep. For noen dreier det seg om enkelthendelse, for andre gjentatte overgrep over mange år. Grovhetsgraden i overgrepene varierer. For noen starter overgrepene sent, for andre tidlig. Medfødte ting som robusthet/sårbarhet kan også spille mye inn i forhold til hva slags ringvirkninger overgrepene får. For noen påvirker det ikke så mye. Dette tror jeg det kan det være greit å ha i bakhodet.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

...og at man kanskje kan ha mye mer å bidra med når man har en viss ballast.

[Maz]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Selv om man mener det aldri så godt, så er det vel allikevel ikke greit å si det dersom det rent faktisk er feil?

Hva mener du med "rent faktisk er feil"? Hvordan vet du at de ikke er skadet for livet?

Jeg vil tro vi alle er skadet for livet av flere opplevelser også de av oss som ikke har hatt de traumene andre anser som skadelige.

Livet består av livsvarige skader.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Maz, her.

Hva mener du med "rent faktisk er feil"? Hvordan vet du at de ikke er skadet for livet?

Hvordan kan du vite at de er det?

Hvordan kan du komme her og påstå at f.eks. jeg er et skadet menneske og alltid vil være skadet fordi jeg har gitt deg informasjon som gjør at du vet hva noen gjorde mot meg for mange år siden? Hvordan kan du sitte der og insistere på det selv etter at jeg har fortalt deg at det ikke er slik?

For igjen: når du bruker absolutter, så rammer du ikke bare de som det gikk skikkelig dårlig med. Du omtaler deg om mennesker som meg også.

Slike holdninger er en viktig grunn for at mange av de som har klart seg bra velger å holde sin bakgrunn skjult. Da er det kanskje ikke så rart at man lettest får øye på de som lever resten av sitt liv som "skadet"?

[Maz]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Hvordan kan du vite at de er det?

Hvordan kan du komme her og påstå at f.eks. jeg er et skadet menneske og alltid vil være skadet fordi jeg har gitt deg informasjon som gjør at du vet hva noen gjorde mot meg for mange år siden? Hvordan kan du sitte der og insistere på det selv etter at jeg har fortalt deg at det ikke er slik?

For igjen: når du bruker absolutter, så rammer du ikke bare de som det gikk skikkelig dårlig med. Du omtaler deg om mennesker som meg også.

Slike holdninger er en viktig grunn for at mange av de som har klart seg bra velger å holde sin bakgrunn skjult. Da er det kanskje ikke så rart at man lettest får øye på de som lever resten av sitt liv som "skadet"?

Jeg tror ikke du skjønner hva jeg mener jeg. ALLE mennesker er mer eller mindre skadet av noe. Dersom ikke har de levd i en boble og blitt skadet av det også. Det er forskjell på å være skadet og ØDELAGT.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Maz, her.

Hva mener du med "rent faktisk er feil"? Hvordan vet du at de ikke er skadet for livet?

Jeg vil tro vi alle er skadet for livet av flere opplevelser også de av oss som ikke har hatt de traumene andre anser som skadelige.

Livet består av livsvarige skader.

Så hvis en person som har opplevd overgrep sier "Jeg føler meg ikke livsvarig skadet, du tar feil!", så skal vi ignorere egenopplevelsen å si: "Jo, det er du!"? Hele poenget er at folk opplever dette forskjellig, og vi må ta folks egenopplevelse på alvor. Jeg synes det virker som en trist livsholdning å på et generelt grunnlag si at livet består av livsvarige skader. Ja, vi påvirkes som mennesker av de erfaringene vi gjør i livet, negativt og positivt - det er det som gjør oss til den vi er. Men å si at man er livsvarig skadet av en hendelse, det kan man vel ofte ikke si noe om før man er i slutten av livet?

[Mikkeline]

Opprinnelig lagt inn av Maz, her.

Jeg tror ikke du skjønner hva jeg mener jeg. ALLE mennesker er mer eller mindre skadet av noe. Dersom ikke har de levd i en boble og blitt skadet av det også. Det er forskjell på å være skadet og ØDELAGT.

For egen del så synes jeg kanskje begrepet "preget" passer bedre. Jeg tror vi alle blir preget av det vi opplever, men ikke nødvendigvis skadet eller ødelagt.