Spinoff: Når naboen kommenterer rompa di

[-ea-]

Fra "hemmeligheter"-tråden:

Opprinnelig lagt inn av MinaX, her.

Er det bare jeg som ville skrytt (og ledd) til mannen om rompekommentaren? Jeg ville trolig lagd et blogginnlegg om det her også.

Nå kom jeg med teflonhjernen på en hendelse i påsken. Jeg ankom gårdsplassen hos mine slektninger i ei lita bygd der alle kjenner alle og vel så det. Der står jeg da, i skjørt og støvletter, og tar ut bagasjen av bilen, med ryggen mot veien (rompa da ) og så hører jeg en merkelig lyd bak meg, og en mann som sier:
- Herregud, man har glømt gamle kunster, her ser æ plutselig ei dama og så sku æ plystre og så får æ fan ikkje ordentlig lyd engang!

Hva skulle jeg gjøre da synes dere? Smekke til han? Spille fornærmet? Neida, man vet jo hvor man er kommet, så selv om mannen var fremmed for meg så returnerte jeg:

- Ja, ehh... det er visst lenge siden noen har plystra på meg, så jeg hadde vel ikke gjenkjent lyden engang - om du hadde fått det til.

Og så gikk jeg bort og hilste på han, og det viste seg å være en humørfylt kar fra nabolaget selvsagt. Gift på tyvende året med søskenbarnet til slektningen min.

Trur ikkje vi her nord tar det der så nøye at vi gidde å bli fornærma.
Eller er jeg kanskje kommet i en alder der man tar hjertelig imot enhver kompliment.

[Dixie Diner]

Hahaha knallbra. Det kunne uansett aldri falt meg inn å bli fornærma over noe sånt? Jeg tror i grunnen ikke jeg kjenner noen som hadde blitt fornærma, så vi er heldigvis ikke så snurtne her på vestlandet heller, hehe.

[Sitron]

Om noen hadde plystra på den feite ræva mi, så skulle jeg vært dem evig takknemlig.

Sist gang jeg ble plystret på var jeg omtrent 20 og gikk forbi en gjeng arbeidskarer mens jeg sugde på en sånn is av typen Solo. Det er lenge siden, det. :uattraktiv:

[Teofelia]

Jeg er alt for gammel til å ikke ta et hvilket som helst kompliment eller "kompliment" i beste mening, så jeg ville trolig gjort som deg, ea. (Og jeg håper virkelig, virkelig jeg ville hatt åndsnærværelse nok til å være like treffsikker med replikken som du var. )

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg er alt for gammel til å ikke ta et hvilket som helst kompliment eller "kompliment" i beste mening, så jeg ville trolig gjort som deg, ea. (Og jeg håper virkelig, virkelig jeg ville hatt åndsnærværelse nok til å være like treffsikker med replikken som du var. )

[Señora]

Jeg hadde ledd og takket for komplimentet. Tenk om noen hadde giddet å plystre etter meg da gitt ...

[Hondacrv]

Det bør tas som et kompliment! Det var jo morsomt i tillegg!

[Esme]

Akkurat det tilfellet i HI hadde jeg ledd av fordi det var morsomt sagt.

Men sånn ellers blir jeg hverken glad eller takknemlig om jeg blir plystret etter, folk må synes hva de vil om meg eller utseendet mitt, men de kan spare seg å ytre det, hvorfor skulle jeg ha noe interesse hva fremmede synes om meg?

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Akkurat det tilfellet i HI hadde jeg ledd av fordi det var morsomt sagt.

Men sånn ellers blir jeg hverken glad eller takknemlig om jeg blir plystret etter, folk må synes hva de vil om meg eller utseendet mitt, men de kan spare seg å ytre det, hvorfor skulle jeg ha noe interesse hva fremmede synes om meg?

Fordi det er hyggelig å bli lagt merke til og få komplimenter.

En av de virkelig hyggelige tingene med junaiten er at komplimenter henger løst, både hos menn og damer. Ikke akkurat i form av plystring, men "Nice dress", "you look good today" og tilsvarende. Både fra kjente og ukjente. Jeg synes det er fint, jeg.

Forøvrig har jeg blitt forsøkt sjekket opp på matbutikken. Fortalt det til mannen - og skrevet blogginnlegg om det

Knegget godt av HI, det var et kjapt og godt svar

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Akkurat det tilfellet i HI hadde jeg ledd av fordi det var morsomt sagt.

Men sånn ellers blir jeg hverken glad eller takknemlig om jeg blir plystret etter, folk må synes hva de vil om meg eller utseendet mitt, men de kan spare seg å ytre det, hvorfor skulle jeg ha noe interesse hva fremmede synes om meg?

Vel, når man er vant til å høre det motsatte av komplimenter, så er det faktisk ganske ok å høre, også fra fremmede, om de har noe positivt å si. Men det er vel ikke en problemstilling som er relevant.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Men sånn ellers blir jeg hverken glad eller takknemlig om jeg blir plystret etter, folk må synes hva de vil om meg eller utseendet mitt, men de kan spare seg å ytre det, hvorfor skulle jeg ha noe interesse hva fremmede synes om meg?

Mener du det? Si at en kjent eller en ukjent person hadde kalt meg en "feit ku": Jeg ville blitt lei meg uansett. På samme måte ville jeg blitt glad om en person sa at jeg så bra ut, selv om jeg ikke kjente han. Jeg har vanskelig for å tro at noen kan være helt, totalt likegyldige til hva andre mener om dem. Et kompliment er vel (som regel) hyggelig selv om man får det fra en person man ikke kjenner?

Jeg kunne for øvrig blitt smigret/ irritert/likegyldig over en "flott rompe"-kommentar, det kommer helt an på settingen og humøret. (Mitt altså. )

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Mener du det? Si at en kjent eller en ukjent person hadde kalt meg en "feit ku": Jeg ville blitt lei meg uansett. På samme måte ville jeg blitt glad om en person sa at jeg så bra ut, selv om jeg ikke kjente han. Jeg har vanskelig for å tro at noen kan være helt, totalt likegyldige til hva andre mener om dem. Et kompliment er vel (som regel) hyggelig selv om man får det fra en person man ikke kjenner?

Jeg kunne for øvrig blitt smigret/ irritert/likegyldig over en "flott rompe"-kommentar, det kommer helt an på settingen og humøret. (Mitt altså. )

Om en fremmed sier "fine pupper" så blir jeg egentlig akkurat like irritert som om han skulle sagt "stygge pupper". Jeg synes slike spesifikke utsagn er utidige og blodharry, det er på en måte en innbilskhet i det fra avsender, som om dennes mening er etterspurt.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Mener du det? Si at en kjent eller en ukjent person hadde kalt meg en "feit ku": Jeg ville blitt lei meg uansett. På samme måte ville jeg blitt glad om en person sa at jeg så bra ut, selv om jeg ikke kjente han. Jeg har vanskelig for å tro at noen kan være helt, totalt likegyldige til hva andre mener om dem. Et kompliment er vel (som regel) hyggelig selv om man får det fra en person man ikke kjenner?

Jeg kunne for øvrig blitt smigret/ irritert/likegyldig over en "flott rompe"-kommentar, det kommer helt an på settingen og humøret. (Mitt altså. )

Jeg gir ganske beng om ukjente folk kommer med negative kommentarer om utseendet. Trur eg.

Selvfølgelig er det fullstendig likegyldig for meg hva tilfeldige forbipasserende mener om hvordan jeg ser ut. De kan derfor godt droppe å komme med ytringer.


(Og jeg ser at det kanskje virker som om jeg ikke kan gå offentlig uten å høre en eller annen kommentar, det er ikke sånn, altså. )

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Selvfølgelig er det fullstendig likegyldig for meg hva tilfeldige forbipasserende mener om hvordan jeg ser ut. De kan derfor godt droppe å komme med ytringer.

Jeg er rørende enig med aC.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Akkurat det tilfellet i HI hadde jeg ledd av fordi det var morsomt sagt.

Men sånn ellers blir jeg hverken glad eller takknemlig om jeg blir plystret etter, folk må synes hva de vil om meg eller utseendet mitt, men de kan spare seg å ytre det, hvorfor skulle jeg ha noe interesse hva fremmede synes om meg?

Folk er forskjellige. Var det ikke du som også sa at dere aldri krangler eller er irriterte på hverandre hjemme? Ingen hevede stemmer og sånt?

For meg er det sånn at følelser, både mine og andre, finnes og tillates uttrykt. På godt og vondt. For det aller meste ser jeg det som en positiv ting at folk uttrykker følelser og meninger. Det gjelder også om følelsen som uttrykkes er negativ.

Men så foretrekker jeg da også at naboen kommer durende med fakter og høy stemme og uttrykker sin irritasjon over noe jeg eller barna mine har gjort, fremfor at naboen blir stadig mer ordknapp og sender meg "blikk" og mumler til en annen nabo.

Og om noen kommenterer rumpa mi - jeg tar det som en kompliment, og som et uttrykk for at noen hadde lyst til å si noe positivt til meg.

Og så husker jeg den beste komplimenten jeg noen gang har fått - det var fra en gutt i barnehagen som var rundt 5 år. Han hadde falt og slått seg, og fordi jeg akkurat kom forbi var jeg den som plukket han opp, satte han på kneet mitt, børstet av sand og tørket tårer. Da en av de ansatte kom og tok med seg gutten snudde han seg til meg og sa: "du har jammen meg store hender!". Ja, jeg har kanskje det. Og de fungerte godt til å plukke opp skadet gutt, børste sand og tørke tårer.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Folk er forskjellige. Var det ikke du som også sa at dere aldri krangler eller er irriterte på hverandre hjemme? Ingen hevede stemmer og sånt?

For meg er det sånn at følelser, både mine og andre, finnes og tillates uttrykt. På godt og vondt. For det aller meste ser jeg det som en positiv ting at folk uttrykker følelser og meninger. Det gjelder også om følelsen som uttrykkes er negativ. .

Jesus, du skjønner ikke helt hva som skrives alltid, hva? Det jeg skrev var at jeg aldri blir rasende på mannen min, og det ikke er høylydte krangler og kjefting. Han gjør ikke ting som er så alvorlige at jeg blir rasende.

Det blir som på jobb, man blir jo irritert på arbeidskollegaer der også, men det er måten man uttrykker irritasjonen på, og poenget mitt var at det går fint an å leve et liv hvor ingen brøler og slamrer med dører.

Og nei, jeg har ikke problemer med å uttrykke sinne de gangene jeg faktisk blir veldig sint. Jeg synes også det er helt bra med samfunn hvor folk sier ifra, men det å forlange en viss form på hvordan man ytrer sinne er da faktisk ikke det samme som å være passiv-aggressiv eller at man nødvendigvis må stå og brøle og være ufin. Ble det lettere å forstå nå?

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jesus, du skjønner ikke helt hva som skrives alltid, hva? Det jeg skrev var at jeg aldri blir rasende på mannen min, og det ikke er høylydte krangler og kjefting. Han gjør ikke ting som er så alvorlige at jeg blir rasende.

Det blir som på jobb, man blir jo irritert på arbeidskollegaer der også, men det er måten man uttrykker irritasjonen på, og poenget mitt var at det går fint an å leve et liv hvor ingen brøler og slamrer med dører.

Og nei, jeg har ikke problemer med å uttrykke sinne de gangene jeg faktisk blir veldig sint. Jeg synes også det er helt bra med samfunn hvor folk sier ifra, men det å forlange en viss form på hvordan man ytrer sinne er da faktisk ikke det samme som å være passiv-aggressiv eller at man nødvendigvis må stå og brøle og være ufin. Ble det lettere å forstå nå?

Godt å se at du kan bli sur også.

Nei, alvorlig talt, jeg syns du tar litt unødig på vei her, jeg. Jeg husker at jeg ble litt overrasket over deg i den andre tråden, nesten som om følelser var noe man helst ikke skulle ha. Og så kom denne tråden, hvor du igjen uttrykker noe beslektet.

Men jeg tror fortsatt at du er i mindretall, både når det gjelder selvkontroll og når det gjelder hva du krever av andre. Selvsagt må man ikke nødvendigvis stå og brøle og være ufin - jeg har da heller ikke sagt at dette er noe man "må".

Poenget mitt var bare at folk er forskjellige. Du liker ikke om noen plystrer på deg eller om fremmede gir deg et kompliment. Du liker ikke kjefting og hjemme hos dere blir dere ikke sinte på hverandre. Men hos veldig mange andre er det helt normalt både med komplimenter og kjefting.

Om jeg blir glad for en hyggelig kommentar, så er jo det rett og slett bare fordi kommentaren var hyggelig. Det er hyggelig at folk sier noe hyggelig, til og med fremmede. Og siden jeg syns det, så kan jeg også gi komplimenter til vilt fremmede, for jeg regner med at de fleste setter pris på en hyggelig kommentar. Eller et smil. Jeg smiler også til vilt fremmede, og setter pris på at andre gjør det.

Det er ikke fordi det på noen måte er viktig for meg hva fremmede mennesker måtte mene om meg. Men bare fordi det er hyggelig å gi og få komplimenter.

Jeg syns du overser den delen av det, og fremstiller det som om alt handler om hva du måtte være interessert i å vite. Mens jeg mener at folk gir komplimenter for å være hyggelige, ikke fordi de tror at du er oppriktig interessert i deres mening om deg eller ditt.

[Tranquil]

Herlig

[Tallulah]

Plystring syns jeg bare er gøy. Det er ikke vår før bygningsarbeidere plystrer på en.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Plystring syns jeg bare er gøy. Det er ikke vår før bygningsarbeidere plystrer på en.

Enig. Mulig jeg er shallow som fy, men jeg får en litt sånn glad, boblende følelse når jeg blir plystret etter.