Middlesex, diskusjonstråd

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Det eneste som glipper litt for meg er at Cal skifter kjønn etter et halvt sekunds tenkepause. Ja, litt lenger da, siden han hadde hatt mistanken en god stund. Han gikk lenge å lurte på hva som var galt med han, men det var ikke før han hadde sex for første gang at han i et glimt forsto hva det var. Uten at han beskriver noen form for kvaler eller tanker i det hele tatt i forkant, så bestemmer han seg for å bli gutt. Det virker som det er en relativt grei beslutning for han. Jeg klarte ikke fullt ut å forstå den avgjørelsen. Jeg forsto derimot godt at han rømte fra alt. Det syns jeg var en ganske naturlig reaksjon.

Han skiftet da ikke kjønn etter å ha hatt sex, men etter å ha lest journalen sin og sett at han faktisk var gutt. Og, ikke minst, etter at han oppdaget at legen ønsket å operere ham til å bli jente, selv om dette sannsynligvis ville føre til at han mistet all seksuell følelse. Han ville kanskje ikke tatt den samme beslutningen hvis han ikke allerede hadde hatt sex og dermed ante hva han dermed ville gå glipp av, men jeg oppfattet mer at det var den sterke forelskelsen i Objektet som avgjorde saken for ham. At det å definere seg som jente (og ta operasjonen) ville være å fornekte følelsene for, og forholdet til, henne.

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Slutten var forløsende da Desdemona fortalte hemmeligheten sin. Jeg tror hun hadde lengtet etter å få dette ut helt siden hun giftet seg på amerikabåten. Det ble aldri riktig for henne å være gift med broren sin, og hun sonet hele sitt voksne liv for det valget.

Ja. Det å forene de to tingene (å være hans søster og å være hans kone) og å innrømme overfor både seg selv og Cal at hun var begge deler, ble en veldig sterk parallell til Cals innrømmelse av sin egen tvekjønnethet, og spesifikt det at han på slutten av romanen forteller om dette til Julie. Jeg tror kanskje Cal greide å innrømme dette fordi han, etter å ha fortalt om Desdemonas hemmelighet, greide å forsone seg med begge disse to tabubelagte historiene, og innse at de var en uløselig del av hans (og Desdemonas) identitet. At det ikke bare er en forbrytelse og en tragedie, men at det er positivt også, for ellers ville han ikke eksistert og vært den personen han er.