Å hjelpe til hjemme når man har besøk

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av Fintdethei!, her.

Men litt større unger gjennomskuer også kjapt om man slipper å gjøre plikter dersom man har med seg venner hjem.

Selvfølgelig kan de vente med å støvsuge eller vaske bad eller hva som er plikten til gjestene har gått. Men akkurat det som har med middagslaging å gjøre, er ikke så lett å vente med.

Da får man gjøre det klart for dem i forkant at plikter ikke er noe de slipper på grunn av besøk, og ikke spørre mens gjestene er der, tenker jeg.

[Kreps-77]

Opprinnelig lagt inn av Fløyel, her.

Her blir de satt i sving unger med gjester. Ingen sure miner, sånn er det bare. Frøkna syntes det er koselig å lage middag sammen med venninnene. Her har vi takster på hva jobbene er verdt - ingen verdi = ingen interesse er vår erfaring. Mini dekker gjerne på bordet, går ut med søppel osv. Virker som om nabobarna her er vant med å måtte bidra i husholdningen for ingen reagerer på dette.

Det er det det ikke virker som her (på en del av ungene.)

Også ønsker jo jeg også at mine unger bidrar når de er hos sine venner. Håper at når de spiser middag der, så hjelper de til ved behov og tar av etter seg.

[Fintdethei!]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Da får man gjøre det klart for dem i forkant at plikter ikke er noe de slipper på grunn av besøk, og ikke spørre mens gjestene er der, tenker jeg.

Det er et godt poeng, ja. Jeg skiller selvfølgelig også mellom barn som nesten bor her ( naboer og daglig besøk), og barn som gjerne ikke er her så ofte. Men jeg ser at barn som spiser med oss, som regel automatisk rydder av bordet etter seg når de sier takk for maten. Veloppdragne venner .

[Carrera]

Hvis barna har fast oppgave i å lage mat en dag i uka, så må de gjøre det selv om de har besøk. Andre oppgaver som feks å tømme oppvaskmaskinen, det slipper de når de har besøk. Er det prekært at den må tømmes akkurat nå, så tar jeg det selv, hvis ikke så står det seg til de er alene.

[Joika]

Men det er noe annet å bidra hjemme og bidra når man er på besøk, er det ikke? For meg er det ikke sånn at selv om jeg vasker opp og støvsuger hjemme, så er det også naturlig å gjøre når jeg er på besøk? Eller skal man det fordi man er barn?

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av Fintdethei!, her.

Det er et godt poeng, ja. Jeg skiller selvfølgelig også mellom barn som nesten bor her ( naboer og daglig besøk), og barn som gjerne ikke er her så ofte. Men jeg ser at barn som spiser med oss, som regel automatisk rydder av bordet etter seg når de sier takk for maten. Veloppdragne venner .

Å rydde av bordet og takke for seg er vel ikke å gjøre en plikt? Det er vel ganske normalt? Tror vi må definere dette litt.

[Libra]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Det å være med på å lage maten/rydde etter maten man setter frem for seg selv og gjestene synes jeg er en naturlig del av det å ha gjester. Slik er det for voksne, og barn kan godt lære at det er sånn man gjør når man er godt vertskap. Jeg synes ikke du er urimelig i det hele tatt.

Enig.

Her kommer det litt an på hvem som er på besøk. I perioder er det enkelte som er så mye på besøk at jeg nesten regner de som en del av husholdningen. . Hvis poden skulle slippe unna pliktene sine hver gang han hadde besøk så ville det i perioder vært svært lite som ble gjort.

[Carrera]

Barn som er her på besøk, ber jeg aldri om å gjøre noe. At de hjelper mine barn på eget initiativ, er noe helt annet.

Har vi middagsgjester så dekker jeg av bordet også. Setter stor pris på at besøkende tilbyr seg å ta av, men jeg avviser det høflig. De er gjester.

[Kreps-77]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Men det er noe annet å bidra hjemme og bidra når man er på besøk, er det ikke? For meg er det ikke sånn at selv om jeg vasker opp og støvsuger hjemme, så er det også naturlig å gjøre når jeg er på besøk? Eller skal man det fordi man er barn?

Ved behov hjelper jeg til på kjøkkenet når jeg er på besøk. Jeg tar av etter meg, og hjelper til med å ta av bordet.

Koker det på kjøkkenet til venninna mi, hun står med gryterett oppover armene, 4 unger i buksebeina og er litt stressa med å få ferdig maten, så kan det hende jeg tar ut av oppvaskmaskina også.

Jeg får ikke ungene til å vaske huset mitt altså, det er de "aktivitetene" de gjør med oss som jeg ber dem bidra i.

[oslo78]

Jeg synes det er helt naturlig at barn i en familie med 4 barn og masse besøk er helt nødt til å bidra, for ellers kan det da umulig gå rundt. Har man et barn kan man i større grad velge om de trenger å bidra eller ikke, men jeg hadde hatt stort fokus på det likevel.

Jeg ser det som helt naturlig at de hjelper til med middagen like mye om de har gjester eller ikke, i hvert fall når gjestene omtrent er en del av husholdningen. Første gang noen er med hjem kunne jeg nok vært mer tilbøyelig til å strekke meg litt for at de skulle få litt uavbrutt samvær på egen hånd.

Jeg pleier ikke å be gjester om å hjelpe til, men hvis de selv tilbyr seg er det selvsagt helt i orden. At de er med å lage middag hvis mine barn skal gjøre det en dag, ser jeg på som naturlig, men det blir ikke meg som gir beskjed om det.

Hjelper helt klart til når jeg er borte på besøk og takker ja hvis noen spør her også. Det er koselig å være på kjøkkenet sammen.

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av Carrera, her.

Barn som er her på besøk, ber jeg aldri om å gjøre noe. At de hjelper mine barn på eget initiativ, er noe helt annet.

Har vi middagsgjester så dekker jeg av bordet også. Setter stor pris på at besøkende tilbyr seg å ta av, men jeg avviser det høflig. De er gjester.

[Kreps-77]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Å rydde av bordet og takke for seg er vel ikke å gjøre en plikt? Det er vel ganske normalt? Tror vi må definere dette litt.

Å takke for maten gjør alle, men det er ikke alle som tar av bordet etter seg.

[Lisa]

Synes ikke du er urimelig i det hele tatt, skulle bare mangle på så store barn!

Vi er bare to stk og vesla er bare 8 år men nå som det er med folk hjem nesten daglig så blir det ikke slik lenger at hun "slipper unna" daglige plikter selv om hun har venner på besøk. De er her ofte til 19:30 tiden så det er for sent for henne å gjøre dette etter at de har gått hjem.

Før var det annerledes for da var det snakk om besøk kanskje bare et par ganger i uka men nå er det som sagt nesten hver dag, og det er bare hyggelig det men det blir for ofte til at det skal være spesiellt hver gang.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Men det er noe annet å bidra hjemme og bidra når man er på besøk, er det ikke? For meg er det ikke sånn at selv om jeg vasker opp og støvsuger hjemme, så er det også naturlig å gjøre når jeg er på besøk? Eller skal man det fordi man er barn?

Kommer jo litt an på hvem man er på besøk hos. Jeg og min familie var 4 uker på "besøk" (kan nesten ikke bruke det ordet om så langt opphold, men ... ) hos søsteren min og da ryddet, vasket og handlet vi som om det var vårt hus (faktisk litt bedre) og det må man når det blir så lange perioder. Men klart jo mindre jeg kjenner folk og jo kortere jeg er innom, jo mindre familiært oppfører jeg meg.

[Taien]

Vet du Kreps, jeg håper jeg har et så innkluderende hjem som du har, når guttene mine blir større.
Og så håper jeg at jeg har klart å lære dem det samme som du gjør med dine.
Jeg syns det høres helt rimelig ut det du sier.

Og jeg er av typen som hjelper til når jeg er hos andre. Jeg rydder bordet, dekker bordet og kan GODT ta ut av oppvaskmaskinen.
Jeg har til og med vært med på å være på besøk hos ei venninne der ALT kokte den dagen. Vi holdt på å lage middag med små troll rundt bena (før jeg fikk barn), og hun sukket tungt å sa "filler, jeg har ikke fått støvsugd!" Hvor jeg tilbød meg å sveive over gulvet. Hun ble overrasket men overlykkelig.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Kreps-77, her.

Å takke for maten gjør alle, men det er ikke alle som tar av bordet etter seg.

Det er ikke overalt det passer at de gjør det. Det er ikke dårlig oppdragelse. Men det må være greit å si at "så tar dere med dere tallerkenene ut til benken".

For meg er det helt naturlig å hjelpe til hjemme hos andre når jeg er på besøk (og kjenner dem ganske godt). Å naturlig involvere alle i forberedelsene synes jeg er helt ok også når det er barn. Barn er jo i kategorien omgangsvenner og ikke i kategorien høyttidelig besøk.

[Kreps-77]

Synes det er greit å se hva andre skriver, for jeg gjør meg noen tanker - og det er helt sikkert ting jeg kan endre på.
Mye ligger nok i at vi har det relativt hektisk på ettermiddager. Som oftest er det med unger/ungdommer hit etter skole, spiser middag for så at vi frakter til aktiviteter.

[Kreps-77]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Det er ikke overalt det passer at de gjør det. Det er ikke dårlig oppdragelse. Men det må være greit å si at "så tar dere med dere tallerkenene ut til benken".

Jeg mente ikke at det var dårlig oppdragelse, jeg bare poengterte at det er slik hos noe som er innom her.
Det er slike kommentarer som du nevner jeg mener, der jeg ber mine unger (noen av dem vil gjerne gjør som gjesten å ikke rydde av ) og gjestene om å ta med fat og glass ut på kjøkkenet.

[Sure Eplet]

Når en av de store ungene har gjester, spiser de som regel for seg selv. Jeg er så slem at jeg får dem til å både lage maten, "rydde kjøkkenet" og bære av bordet etter seg. Noen ganger må de kjøpe inn maten selv også så spiser vi andre enten før eller etterpå.

Syns det er fint at ungene får kjørt seg litt på å være vertskap. Det er ikke arbeidsbesparende for meg, men de fleste av gjestene liker seg bedre når de får være med vennen sin og slipper å spise "familiemiddag" med hele gjengen.

Varter opp også innimellom altså, men stort sett kan og vil de selv og det får de lov til. Vil de ikke legge arbeid i maten, kan de spise brød eller frukt.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Kreps-77, her.

Å takke for maten gjør alle, men det er ikke alle som tar av bordet etter seg.

Jeg har vel sagt dette her før, men jeg er ikke lært opp til å ta med tallerkenen til benken og lærer heller ikke mine barn dette, jeg synes det er utrivelig at man rydder vekk bare sitt eget før alle er ferdige. Så her lærer barn ulikt. At alle kan være med å rydde av hvis man slutter likt derimot, det synes jeg.