Viktige bøker?

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av bai, her.

Folk er framleis medlem av bokklubber.

For da tipper jeg at «Blir plukket ut som hovedbok i suksessrik bokklubb» fortsatt har noe å gjøre på en liste over hva som gjør en bok viktig i norsk mediehverdag. Bokklubbredaktørene har (hatt) kjempeinnflytelse!

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

For da tipper jeg at «Blir plukket ut som hovedbok i suksessrik bokklubb» fortsatt har noe å gjøre på en liste over hva som gjør en bok viktig i norsk mediehverdag. Bokklubbredaktørene har (hatt) kjempeinnflytelse!

Absolutt. Det er og derfor eg synest det er interessant å vere med for å følgje med, men eg kjøper ytterst sjeldan bøker i bokklubbane. Eller, eg kjøper jo hovudbøker, når det er bøker eg ville kjøpt uansett. Som den siste boka til Per Petterson, den har eg akkurat latt vere å avbestille nå. Cecilia Samartin trur eg for eksempel er ein veldig bokklubbgenerert salssuksess.

[Skilpadda]

For at en bok skal være viktig for meg må den oppfylle punkt 1 eller 3, vil jeg si. Punkt 2 kan også ofte gjerne være med - ikke at boken trenger å ta opp viktige samfunnsspørsmål, jeg tenker da heller på at den må ha noe menneskelig viktig ved seg. Ikke være helt "hul", liksom. Jeg leser stadig vekk ting på grunn av punkt 4 og/eller 5, av nysgjerrighet eller for å kunne delta i snakkingen eller for å i det minste få med meg gode spydigheter og parodier, men slike bøker ville jeg ikke kalle for viktige for meg. De kan kanskje likevel aspirere til å være "viktige for å forstå subkultur X" eller "viktige for at man skal kunne uttale seg med noen tyngde om genren" eller noe sånt. Jeg kan også finne på å prioritere å lese bøker jeg kanskje ikke egentlig liker så godt i seg selv fordi jeg ser at de er viktige referanser for andre bøker (eller andre kulturuttrykk) som jeg er interessert i; det er jo en grunn som kanskje er beslektet med punkt 4, men helt det samme blir det ikke.

[MammaHeksa]

Om jeg kunne sette fingeren på nøyaktig hva som gjør en bok magisk for meg, ville den miste sin magi.

[Toffskij]

Og jeg synes ofte bøker blir mer magiske om jeg prøver å formulere hvorfor jeg liker dem. Om de er ordentlig gode, tåler de det.

[MammaHeksa]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Og jeg synes ofte bøker blir mer magiske om jeg prøver å formulere hvorfor jeg liker dem. Om de er ordentlig gode, tåler de det.

Det funker ikek for meg - jeg vil ha enhjørninger og følelser og alt det der!

[Skilpadda]

Jeg tror ikke jeg skjønner hva du mener, MammaHeksa. Mener du at du får mindre utbytte av bøker hvis du snakker med andre om dem eller tenker på dem i ettertid? Jeg er veldig glad i å snakke om og tenke på og skrive om bøker jeg liker (og tidvis bøker jeg hater ), å se litt ekstra på spissfindigheter og sammenligne med andre ting jeg har lest og grave meg ned i tematikken eller symbolikken eller bare rett og slett i mine egne reaksjoner.

Jeg er ikke noen veldig klinisk leser, det er stort sett mine egne reaksjoner og følelser jeg er interessert i, men det er klart jeg ofte kommer på bøker jeg har lest før som kanskje har sagt lignende ting (eller kanskje helt motsatte ting) eller som jeg har reagert likt på, og sånt er alltid morsomt å spekulere over, og jeg får enda mye mer ut av en god bok gjennom en begeistret diskusjon med en med-leser.

[Røverdatter]

Jeg er også med i bokklubben og gjør som bai - kjøper et par hovedbøker i året som jeg uansett ville kjøpt eller lest. Og så kjøper jeg nesten alt av bøker der til rabattert pris. Vi får nyhetsbrev både fra bokklubbens barn og bokklubben nye bøker. Jeg leser ingenting elektronisk og ser ikke for meg at jeg kommer til å gjøre det på veldig lenge.

[nokon]

Eg synest og det er veldig spennande å snakke om bøker, eller skrive om dei, etter at eg har lese dei. Eg opplever ofte at eg får meir utav lesinga ved å formulere kva det er som gjer at eg liker eller ikkje ei bok. Men eg kjenner meg ikkje heilt igjen i at bøker skal vere magiske, heller, akkurat. Eg synest det å avdekke strukturar, symbolikk og å sjå på forbiletleg oppbygging og liknande er med på å forsterke lesaropplevinga i større grad enn kva det bryt ned, i alle fall. Og så er det jo stor forskjell på kva det er som gjer at eg liker ei bok. Nokre bøker liker eg fordi eg lar meg rive med på handlingsplanet, andre bøker liker fordi eg blir gripen av språket. Og eg synest i alle fall det er interessant å sjå nærmare på korfor eg liker ei bok. - Og ikkje minst, korfor eg eventuelt ikkje liker ei bok.

[MammaHeksa]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg tror ikke jeg skjønner hva du mener, MammaHeksa. Mener du at du får mindre utbytte av bøker hvis du snakker med andre om dem eller tenker på dem i ettertid? Jeg er veldig glad i å snakke om og tenke på og skrive om bøker jeg liker (og tidvis bøker jeg hater ), å se litt ekstra på spissfindigheter og sammenligne med andre ting jeg har lest og grave meg ned i tematikken eller symbolikken eller bare rett og slett i mine egne reaksjoner.

Jeg er rar, jeg vet det.

Jeg snakker gjerne om bøker jeg er glad i, men vil ikke dissekere dem. Og jeg vil ikke vite så himla masse om forfatteren heller. Min helt H.G. Wells gikk visstnok for å være en skikkelig kjiping som stjal idèer av kollegene sine, og det iriiterer meg når tanken på det sniker seg inn mens jeg leser Tidsmaskinen før ørtende gang.