"Hvorfor drikker du ikke"

[Malama]

Det må forsvares ja, og svar av typen "jeg bare begynte aldri" uten at jeg er religiøs, har alkoholikerforeldre eller andre "akseptable årsaker" er rett og slett ikke godtatt til tider. Nei, det må jo være en GRUNN! Også er det jo de som blir personlig provosert av at jeg ikke drikker...

Jaja, dem om det. Jeg lar det ikke gå inn på meg lenger, men jeg irriterte meg det året jobben bestemte at vi skulle la vinlotterioverskuddet gå til VIN, og alle skulle betale for pizza, i stedet for at overskuddet dekket pizza, og folk tok med drikke, sånn det var før. Alle spiser pizza, ikke alle drikker. (Og ja, jeg deltar likevel i vinlotteriet og derved er jeg med på å skape overskuddet) I tillegg til meg som er avholds, og var gravid, var det en til gravid, og et par som skulle kjøre hjem. Slikt provoserer meg en liten anelse, men åpenbart provoserer det andre mer at jeg ikke drikker...

[Heddamor]

Opprinnelig lagt inn av Malama, her.

Nei, det må jo være en GRUNN!

Men det må jo være en grunn til at du ikke drikker alkohol..? Altså at du en eller annen gang har bestemt at du ikke vil drikke alkohol fordi du ikke ser vitsen, ikke liker smaken e.l.

Jeg syns ikke det er noe rart at folk lurer. Men selv spør jeg ikke, har ikke noe med det. Vel, har spurt nære venner som plutselig har sluttet da, men det blir liksom litt annerledes syns jeg.

[Imma]

Opprinnelig lagt inn av Heddamor, her.

Men det må jo være en grunn til at du ikke drikker alkohol..? Altså at du en eller annen gang har bestemt at du ikke vil drikke alkohol fordi du ikke ser vitsen, ikke liker smaken e.l.

Jeg syns ikke det er noe rart at folk lurer. Men selv spør jeg ikke, har ikke noe med det. Vel, har spurt nære venner som plutselig har sluttet da, men det blir liksom litt annerledes syns jeg.

Saken er vel at man som avholds synes det er en smule ironisk at vi skal forklare vårt valg om å ikke drikke når det åpenbart er så mange gode grunner for å la være. Det hadde vært mer logisk om de som drikker alkohol stadig måtte forklare sitt valg om å innta dette rusmiddelet.

[Malama]

Må det være en GRUNN? Nei, tenk, det var ikke en veldig grunn.

Dvs, jeg begynte ikke. Jeg var ikke invitert i de sammenhenger der andre drakk, jeg var relativt venneløs og holdt meg hjemme. Så ja, så så jeg vel ikke vitsen da, liker ikke tanken på å miste kontrollen, ser ikke poenget med å bruke mye penger på å bli full så jeg ikke vet/husker hva jeg gjør, ikke ser gleden ved å bli fyllesyk. Og når jeg så har gått så lang tid uten, ser jeg bare rett og slett ikke noe poeng i å begynne.

Men en GRUNN? MÅ det være en spesiell GRUNN? Kan det ikke være rett og slett som jeg ofte sier at "det ble bare slik"? Jeg tok aldri et bevisst valg om å ikke begynne, jeg bare begynte ikke, og jeg har bare ikke begynt, uiten at det ligger et veldig bevisst valg bak det egentlig. Jeg har ikke egentlig tatt et valg om at jeg ALDRI begynner, jeg har baare ikke sett poenget så langt.

[Malama]

Opprinnelig lagt inn av Imma, her.

Saken er vel at man som avholds synes det er en smule ironisk at vi skal forklare vårt valg om å ikke drikke når det åpenbart er så mange gode grunner for å la være. Det hadde vært mer logisk om de som driker alkohol stadig måtte forklare sitt valg om å innta dette rusmiddelet.

Jupp, den dagen de som drikker kan jeg meg GRUNNEN til at de gjør det, den ene spesielle grunnen, det bevisste valget de tok om hvorfor det er så rett for dem å drikke, så kanskje jeg skal tenke litt mer på å hoste opp en veldig bevisst, grundig GRUNN til at jeg ikke gjør det...

[Acsa]

Jeg har vært avholds i et tiår, og fått mange rare spørsmål om hvorfor, særlig fra folk som har inntatt en del alkohol selv. Og selv blant ellers oppegående venner er det de som blir skrekkelig provosert over at det er noen i selskapet som ikke drikker... Det var egentlig ganske praktisk å være gravid.

(Og ja, som Malama så irriterer jeg meg iblant over å måtte være med og betale for andres alkohol. F.eks "kuvertpris" på arrangementer med fri drikke, hvor det alkoholfrie alternativet er en lunken blå Farris. Jeg er gjerne med og betaler hvis det alkoholfrie alternativet er Frisk&God Eplemost, Bølgen&Moi sin rabarbralimonade etc. Vi som ikke drikker alkohol har også lyst til å kose oss med godt drikke på fest! )

[Malama]

Opprinnelig lagt inn av Acsa, her.

Jeg har vært avholds i et tiår, og fått mange rare spørsmål om hvorfor, særlig fra folk som har inntatt en del alkohol selv. Og selv blant ellers oppegående venner er det de som blir skrekkelig provosert over at det er noen i selskapet som ikke drikker... Det var egentlig ganske praktisk å være gravid.

(Og ja, som Malama så irriterer jeg meg iblant over å måtte være med og betale for andres alkohol. F.eks "kuvertpris" på arrangementer med fri drikke, hvor det alkoholfrie alternativet er en lunken blå Farris. Jeg er gjerne med og betaler hvis det alkoholfrie alternativet er Frisk&God Eplemost, Bølgen&Moi sin rabarbralimonade etc. Vi som ikke drikker alkohol har også lyst til å kose oss med godt drikke på fest! )

På pizzafesten vår var det alkoholfrie alternativet: Det får du kjøpe med deg selv. Hvilket er greit nok det, men da er det småkjipt å likevel i praksis betale for drikken til de som drakk vin... Men man slapp lunken farris om man ikke ville ha det da...

[Heddamor]

Opprinnelig lagt inn av Malama, her.

Må det være en GRUNN? Nei, tenk, det var ikke en veldig grunn.

Dvs, jeg begynte ikke. Jeg var ikke invitert i de sammenhenger der andre drakk, jeg var relativt venneløs og holdt meg hjemme. Så ja, så så jeg vel ikke vitsen da, liker ikke tanken på å miste kontrollen, ser ikke poenget med å bruke mye penger på å bli full så jeg ikke vet/husker hva jeg gjør, ikke ser gleden ved å bli fyllesyk. Og når jeg så har gått så lang tid uten, ser jeg bare rett og slett ikke noe poeng i å begynne.

Men en GRUNN? MÅ det være en spesiell GRUNN? Kan det ikke være rett og slett som jeg ofte sier at "det ble bare slik"? Jeg tok aldri et bevisst valg om å ikke begynne, jeg bare begynte ikke, og jeg har bare ikke begynt, uiten at det ligger et veldig bevisst valg bak det egentlig. Jeg har ikke egentlig tatt et valg om at jeg ALDRI begynner, jeg har baare ikke sett poenget så langt.

Syns du kom med mange grunner jeg, selv om det var et ubevisst valg i utgangspunktet

[Imma]

Opprinnelig lagt inn av Heddamor, her.

Syns du kom med mange grunner jeg, selv om det var et ubevisst valg i utgangspunktet

Er du overrasket?

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Heddamor, her.

Men det må jo være en grunn til at du ikke drikker alkohol..? Altså at du en eller annen gang har bestemt at du ikke vil drikke alkohol fordi du ikke ser vitsen, ikke liker smaken e.l.

Jeg syns ikke det er noe rart at folk lurer. Men selv spør jeg ikke, har ikke noe med det. Vel, har spurt nære venner som plutselig har sluttet da, men det blir liksom litt annerledes syns jeg.

Jeg har faktisk ikke en eneste grunn, jeg drikker bare ikke for tiden. Nå ammer jeg jo, så sånn sett har jeg jo en grunn, men jeg kommer jo ikke til å begynne å drikke når jeg er ferdig med ammingen.

Jeg betrakter meg forøvrig ikke som avholdsmenneske, det kan hende jeg en gang i framtiden drikker litt, men jeg kommer nok alltid til å være den som kjører om det er behov for sjåfør.

Jeg har fått endel kommentarer, og jeg syns det er helt greit at de som lurer spør sålenge de gjør det på en ordentlig måte.

[Malama]

Ja, altså, det er sånnsett potensielle grunner, men GRUNNEN med store bokstaver mangler. Og, det er altså sånne ting som det jeg skrev jeg fint kan svare, men likevel etterspørres GRUNNEN (til at jeg ikke har begynt senere, selv om jeg ikke begynte da jeg var 16) og det å ikke like tanken på å bli full... veeel, man trenger jo ikke bli full, jeg burde jo kunne drikke vin til maten, og det med å bruke penger på det? Her er jo drikken sponset. Og det er jo ikke nødvendig å bli fyllesyk. (Neida, for all del, sett en hittil-avholds til å drikke gratis rødvin til maten, og se om hun ikke blir full (antar jeg kanskje ikke tåler så mye? Ikke herdet på noe vis, lita og tynn er jeg også) og får hodepine neste morgen...) Sånn går nå dagene.

Men egentlig, skulle det være nødvendig å forklare kolleger jeg ikke har så mye med at jeg var venneløs i ungdommen? Om min personlige uvelfølelse ved tanken på å miste kontrollen? (Akkurat den føles svært privat, jeg unngår i det lengste å snakke om akkurat det) eller understreke min sunnmørske gjerrighet (ved å ikke ville bruke penger på å bli full?) Og om jeg så liekvel gjør, likevel mangle GRUNNEN?

[Malama]

For tiden ammer forøvrig jeg også da. Så NÅ har jeg jo den grunnen.
(selv om de nok mener det er på høy tid jeg slutter med det, guttungen er jo halvannet år....)

[Heddamor]

Opprinnelig lagt inn av Imma, her.

Er du overrasket?

Overrasket over hva da? At hun kom med grunner til hvorfor hun ikke drakk? Nei, hvorfor skulle jeg være det? Det var jo hele poenget mitt.

[Malama]

Men, er dette gentlig GRUNNENE til at jeg ikke drikker?

Og hvorfor har du et så sterk behov for at jeg må ha en GRUNN?

Dette er nemlig ikke egentlig noen veldig gode grunner. Det er mulige forklaringer jeg kan komme på, men nettopp det, FORKLARINGER. Ikke egentlig GRUNNEN.

Poenget ditt er åpenbart at jeg har en GRUNN. Selv om jeg altså ikke egentlig har det. Jeg bare gjør det ikke. Noe jeg kan forsøke å forklare, uten at det derved betyr at noen av forklaringene er årsaken.

[Imma]

Opprinnelig lagt inn av Heddamor, her.

Overrasket over hva da? At hun kom med grunner til hvorfor hun ikke drakk? Nei, hvorfor skulle jeg være det? Det var jo hele poenget mitt.

Javel.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Malama, her.

Jupp, den dagen de som drikker kan jeg meg GRUNNEN til at de gjør det, den ene spesielle grunnen, det bevisste valget de tok om hvorfor det er så rett for dem å drikke, så kanskje jeg skal tenke litt mer på å hoste opp en veldig bevisst, grundig GRUNN til at jeg ikke gjør det...

Jeg drikker av samme grunn som jeg inntar andre næringsmidler jeg synes smaker godt. I tillegg liker jeg den småberusede følelsen. Er vel ikke rarere å drikke litt vin enn å spise potetgull hver fredag?

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Fluke, her.

Når folk beveger seg utenfor normalen, er det vel vanlig at andre stiller spørsmål. Ikke for å være uhøflige, men fordi de er nysgjerrige.

Ikke riktig. Det er ingen avgjørelser jeg har måttet forsvare mer i mitt liv enn at jeg velger å ikke nyte alkohol sammen med ungene mine, for eksempel. Det vil si at jeg er avholds sånn omtrent 363 av årets dager. Det er ikke nysgjerrighet, det er reinspikka idioti og frekkhet.

[Heddamor]

Opprinnelig lagt inn av Malama, her.

Men, er dette gentlig GRUNNENE til at jeg ikke drikker?

Og hvorfor har du et så sterk behov for at jeg må ha en GRUNN?

Dette er nemlig ikke egentlig noen veldig gode grunner. Det er mulige forklaringer jeg kan komme på, men nettopp det, FORKLARINGER. Ikke egentlig GRUNNEN.

Poenget ditt er åpenbart at jeg har en GRUNN. Selv om jeg altså ikke egentlig har det. Jeg bare gjør det ikke.

Jeg har ikke et veldig sterkt behov for at du har en grunn (kunne ikke brydd meg mindre). Jeg mente bare at det er en grunn eller en forklaring på de valg man tar, om det så dreier seg om alkohol eller hva som helst annet. Du velger å kalle det forklaring, for meg blir det det samme.

Og jeg skjønner oppriktig talt ikke grunnen til at folk kan bli så sure og irriterte på at jeg skrev at det var en grunn. Jeg skrev selv i mitt første innlegg at jeg selv ikke spurte folk, at jeg ikke hadde noe med grunnen deres.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Det er ikke nysgjerrighet, det er reinspikka idioti og frekkhet.

Forutsatt at man spør på en ok måte, så ser jeg virkelig ikke forskjellen på å bli spurt om hvorfor man ikke spiser fisk enn hvorfor man ikke driker alkohol. Jeg har vel aldri sagt til noen at jeg ikke spiser fisk uten å bli spurt om hvorfor, tror jeg.

[Malama]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Jeg drikker av samme grunn som jeg inntar andre næringsmidler jeg synes smaker godt. I tillegg liker jeg den småberusede følelsen. Er vel ikke rarere å drikke litt vin enn å spise potetgull hver fredag?

Nei, men har du noen gang opplevd å måtte oppgi en grundiog forklart, psykologisk betinget GRUNN til at du ikke spiser potetgull?

Ok, jeg skrev at jeg skulle tenke ut en GRUNN til at jeg ikke drikker om de som drikker hadde en GRUNN til at de gjør det, men begynte du virkelig fordi du mente det var godt?