Med utgangspunkt i eget liv, eller?

[Tjorven]

Det er nok slik at man tar utgangspunkt i sitt eget liv når man ser på andre. Det er jo sitt eget liv man kan og forstår. Det hjelper meg sikkert ikke noe særlig at de fleste vennene mine har hatt forholdsvis likt oppvekstgrunnlag og samme lengde på utdanning som jeg selv har. Da sitter vi sammen og ser verden fra det samme stedet og er skjønt enige om at vår synsvinkel er rett.

... dette var litt satt på spissen.

Og så får vi heller prøve å ta oss i nakken innimellom å tenke at verden faktisk ikke er så endimensjonal allikevel.

Jeg tenker som Mim; at lykken er å ta lang utdannelse når man har evner til det og at det må være kjedelig å "bare være hjemme". Men det er utifra min verdensoppfatning.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Jeg kjenner så mange bra mennesker uten høyere utdannelse at det ikke er naturlig for meg å bruke utdannelse som kriterie eller målestokk. Klart det er fint å studere noen år, men det er ikke avgjørende for verken intellekt eller livskvalitet eller noe annet. Min studenterfaring er at man ikke er det minste spesiell som studerer, man trenger ikke være spesielt smart, klok eller oppegående for å gjennomføre noen år på universitetet. Det er selvsagt en fordel å være det, men ingen forutsetning. Ellers er det fint å være student altså, jeg skulle gjerne gått noen år på skole igjen.

Godt sagt.

[Tinka]

[quote=Kasia;495640]
Jeg kjenner så mange bra mennesker uten høyere utdannelse at det ikke er naturlig for meg å bruke utdannelse som kriterie eller målestokk. Klart det er fint å studere noen år, men det er ikke avgjørende for verken intellekt eller livskvalitet eller noe annet.quote]

Signerer denne og er helt enig.

[LilleRosin]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Er det ofte slik at man gjør sine egne valg, erfaringer og opplevelser til norm? Og vurderer andre ut i fra det?

Det er jo fra sitt eget liv man henter erfaring til å vurdere andres valg. Slik er det hos alle :sådetså:

Men å bruke sine egne valg som en normsetter, der får man tråkke varsomt!

Jeg skjønner i hvert fall godt at andre velger annerledes enn meg. Gjør andre ting enn meg. Å forstå et menneskes bakgrunn, er verdifullt og spennende.

Men noen ting kan jeg ikke forstå eller akseptere.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av LilleRosin, her.

Men å bruke sine egne valg som en normsetter, der får man tråkke varsomt!

Det er jeg veldig, veldig enig med deg i.

Jeg slutter ikke å la meg forundre over mennesker som på fullt alvor mener at det de selv til enhver tid velger er det eneste riktige for alle andre også. At ens eget liv, egne prioriteringer og valg er en norm for andre.

Jeg veksler litt mellom å tenke at det er arrogant/selvopptatt/uklokt/dummskap/ et tegn på enkle sjelsevner/usympatisk/latterlig å faktisk være overbevist om at ens eget liv er selve fasiten for hvordan Livet Skal Leves...

Stormannsgalskap, kanskje...?

[Skilpadda]

Zoë: husker ikke om du var på Modne Mødre på NM? Vi diskuterte oss en gang frem til en liste over "leveregler" (som jeg tror fremdeles ligger spikret inne på det underforumet), og i løpet av diskusjonen sa jeg blant annet

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda på NM

Jeg nekter jo å gå med på at jeg skal måtte tenke og leve og føle og mene slik andre gjør, så da kan jeg knapt forlange at alle andre skal leve/tenke slik jeg synes er best, heller. (Selv i de tilfellene der jeg naturligvis har rett. )

Dette kom med i "Modne Mødres ti bud" som en parentesbemerkning: "(Mitt liv skal ikke være en mal for andres liv - selv om det burde være det.)".

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av LilleRosin, her.

Det er jo fra sitt eget liv man henter erfaring til å vurdere andres valg. Slik er det hos alle :sådetså:

Men å bruke sine egne valg som en normsetter, der får man tråkke varsomt!

Jeg skjønner i hvert fall godt at andre velger annerledes enn meg. Gjør andre ting enn meg. Å forstå et menneskes bakgrunn, er verdifullt og spennende.

Men noen ting kan jeg ikke forstå eller akseptere.

Godt sagt Rosin. Man kan ikke være normsetter for andre når man ikke har tråkket i deres sko.......

Jeg synes ikke det er så merkelig om vi dømmer andre utfra egne preferanser. Vi er jo bare akkurat det ene mennesket vi er.
Det som virkelig er synd er om vi ikke evner å se at det faktisk er det vi gjør!
Det ville være rart om vi klarte å ha et overordnet perspektiv på alt og alle - og hadde så brede kunnskaper at det ikke var noe som satte oss opp på gjerdet med armene i kors.
Det viktigste her blir å vite at vi har begrenset med kunnskap og forståelse og at vi faktisk har et sett med verdier og normer som vi tolker og forstår livet utfra. Så kan vi jobbe med egne holdninger og lære å akseptere forskjellighet. Jeg møter meg selv i døra hver dag ift å være sneversynt og fordømmende i en eller annen form. Men ikke søren om jeg lar meg selv bli der. DET aksepterer jeg ikke