Et godt eksempel på fattigdom?

[Candy Darling]

Spin-off i emning.

[Polyanna]

I den tråden ble det diskutert hvorvidt det var blitt tøffere økonomisk for studenter enn det var før, og det har det jo ikke. Men kontrasten har blitt større. Både mellom de som får støtte hjemmefra (og dermed kan unne seg mer luksus) og ikke (og dermed må leve mer slik vi gjorde), og mellom det luksuslivet mange har levd før de flyttet hjemmefra, og den smalhansen det å leve på et studielån er.

Jeg studerte med en gutt fra en av Norges rikeste familier, og det var en selvfølge da at han også levde på bare studielånet (eller, jeg tror han fikk en sum tilsvarende studielånet, med betingelse å spare lånet - det er jo åpenbart det mest økonomiske.), han bodde på samme type trange hybel som resten av oss, levde på matpakke og billigkneip og 10-kroners-øl på kjelleren. Selv om det var noen i klassen vår som hadde finere klær enn andre så følte jeg at forskjellene i studentmassen var relativt små.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg studerte med en gutt fra en av Norges rikeste familier, og det var en selvfølge da at han også levde på bare studielånet (eller, jeg tror han fikk en sum tilsvarende studielånet, med betingelse å spare lånet - det er jo åpenbart det mest økonomiske.), han bodde på samme type trange hybel som resten av oss, levde på matpakke og billigkneip og 10-kroners-øl på kjelleren. Selv om det var noen i klassen vår som hadde finere klær enn andre så følte jeg at forskjellene i studentmassen var relativt små.

Og der kom det tydelig frem at du studerte et annet sted enn meg. Der jeg studerte var det definitivt en del som likte å vise frem hvor absurd mye penger de hadde. (Og selvfølgelig noen rikinger som levde nesten like sparsommelig som meg.)

[Polyanna]

Ja, godt poeng, der tror jeg definitivt det var forskjell på skoler.

[Candy Darling]

Jeg studerte også sammen med en fra Bergens fiiineste familier, og han fikk dekket leilighet av foreldrene i sentrum (mens vi andre bodde i kollektiv på Risvollan), spiste middag i Hangaren hver dag og drakk opp resten på Pepsi Max. Ikke så sykt ekstravagant, kanskje, men for oss var det helt sjokkerende uøkonomisk.

[Floksa]

Tråden handler vel ikke om å leve på nudler mens man studerer med de som fortsetter å leve på nudler livet ut......
Hva med å la de som faktisk lever I det livet få definere det, heller enn å fjase om studenttiden. Som i denne saken er fullstendig irrelevant. Å ha det (jævlig) trangt en periode er ikke fattigdom. Det er livet.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Tråden handler vel ikke om å leve på nudler mens man studerer med de som fortsetter å leve på nudler livet ut......
Hva med å la de som faktisk lever I det livet få definere det, heller enn å fjase om studenttiden. Som i denne saken er fullstendig irrelevant. Å ha det (jævlig) trangt en periode er ikke fattigdom. Det er livet.

Det fjases og det spores av Floksa, når tråden bikker 10 sider og 200 innlegg. Det er med andre ord en helt vanlig FP-tråd.

[Polyanna]

Nei, det var en avsporing, men kommer man fra en nudelfamilie så var det tidligere (min påstand) lettere å komme gjennom studietiden som "en av gjengen" likevel, fordi det akkurat i de årene var likt for, om ikke alle, så mange. Jeg mener at det hadde en verdi som samfunn, at man i de årene var ganske likestilte, uansett om man kom fra den eller den familien. Det syns jeg er relevant i forhold til HI.

Om man har opplevd å være den som aldri hadde råd til det samme som de andre, alltid, så syns jeg det er synd om ikke det å studere skal kunne bli en "ny start" og en mulighet til å bygge relasjoner på tvers, ikke enda en sementering av å være i en annen "klasse".

Så det er ikke uten relevans til HI, syns jeg.

[Floksa]

Kommer man fra en nudelfamilie kommer man neppe til å studere.
Det er noe med virkelighetsoppfatningen jeg ikke helt greier å sette fingeren på.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Kommer man fra en nudelfamilie kommer man neppe til å studere.
Det er noe med virkelighetsoppfatningen jeg ikke helt greier å sette fingeren på.

Jo, det gjør man! Fordi man har sett at alle vinduskonvolutter er en katastrofe (mest på grunn av elendig økonomisk sans) og skjønner at den eneste måten å ikke ha det sånn på er å studere noe og tjene bra og ha stålkontroll på hva som går inn og ut! :BTDT:

[Floksa]

https://www.ssb.no/inntekt-og-forbru...levekaar-i-arv

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Jo, det gjør man! Fordi man har sett at alle vinduskonvolutter er en katastrofe (mest på grunn av elendig økonomisk sans) og skjønner at den eneste måten å ikke ha det sånn på er å studere noe og tjene bra og ha stålkontroll på hva som går inn og ut! :BTDT:

Statistisk sett, nei. Den viktigste predikatoren for om man tar høyere utdannelse, er om man kommer fra et hjem der minst én av foreldrene har høyere utdanning. Like muligheter til utdanning finnes på papiret, men dessverre ikke i praksis ennå.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Statistisk sett, nei. Den viktigste predikatoren for om man tar høyere utdannelse, er om man kommer fra et hjem der minst én av foreldrene har høyere utdanning. Like muligheter til utdanning finnes på papiret, men dessverre ikke i praksis ennå.

Men det er jo ikke 1:1. Lavere sannsynlighet for utdanning reduserer sannsynligheten for at barna tar høy utdanning, men det er ikke sånn at de ALDRI gjør det.

Spesielt tar svært mange barn av innvandrere høy utdanning, på tross av foreldrenes lave utdanning og/eller inntekt.

DERFOR er det et poeng at det er fint om studieårene da er år der man står på relativt like fot med de andre. Man bygger relasjoner i disse årene, relasjoner som varer lenge. Og om Ali med vaskehjelspfar og hjemmemor og Grete med trygdet alenemamma og Ole med børsmeglerpappa kommer på samme studentkjøkken så kanskje de også trener sammen, henger sammen, har kollokvie sammen, holder kontakten inn i arbeidslivet, anbefaler hverandre senere, bidrar inn i hverandres nettverk, osv.

Det monner da, i det minste?

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Men det er jo ikke 1:1. Lavere sannsynlighet for utdanning reduserer sannsynligheten for at barna tar høy utdanning, men det er ikke sånn at de ALDRI gjør det.

Spesielt tar svært mange barn av innvandrere høy utdanning, på tross av foreldrenes lave utdanning og/eller inntekt.

DERFOR er det et poeng at det er fint om studieårene da er år der man står på relativt like fot med de andre. Man bygger relasjoner i disse årene, relasjoner som varer lenge. Og om Ali med vaskehjelspfar og hjemmemor og Grete med trygdet alenemamma og Ole med børsmeglerpappa kommer på samme studentkjøkken så kanskje de også trener sammen, henger sammen, har kollokvie sammen, holder kontakten inn i arbeidslivet, anbefaler hverandre senere, bidrar inn i hverandres nettverk, osv.

Det monner da, i det minste?

Ikke nok til at det har statistisk signifikans....

Jeg gjorde motsatt reise, mine søsken og søskenbarn har 4 doktorgrader og ingen har lavere utdanning enn master. Jeg hoppet av videregående.
Det er ikke særlig mer enn 1:1.

[Candy Darling]

Ja, det er jo en kjempeviktig faktor for å bryte sirkelen. Nå kommer jo ikke jeg fra noen fattig familie, men ingen av mine foreldre har høyere utdannelse. Nesten alle jeg hang med i studietiden hadde minst én forelder uten universitetsgrad, mange fra gård. Det er seff fordi jeg gikk på videregående der jeg gjorde, da. Og det er så klart ikke statistikk, men det er i hvert fall vanlig nok til å være normalt, selv om det ikke er vanligst.

Og helt enig med Poly, utrolig viktig at det fortsetter å være en arena der det er normalt å leve på marginene.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Ikke nok til at det har statistisk signifikans....

Jeg gjorde motsatt reise, mine søsken og søskenbarn har 4 doktorgrader og ingen har lavere utdanning enn master. Jeg hoppet av videregående.
Det er ikke særlig mer enn 1:1.

Jeg forstår ikke hva du mener her egentlig, med 1:1?

Det står ikke noe i lenken din om at det er garantert at du ikke tar utdanning om foreldrene ikke gjør det. Det står bare at det er økt sannsynlighet for at barn av foreldre med lav utdanning havner i en gruppe med lav inntekt. Altså er det ikke 1:1, ikke i det hele tatt.

Men er du uenig i at det er viktig at de lever litt likt i studietiden? Eller mener du at det er helt irrelevant fordi de fattige uansett ikke kommer seg på studier?

[Tussa]

Det er vel ikkje alltid ein kan blande fattigdom inn i utdanningsnivå? Generelt kan ein sjølvsagt seie at dei med utdanning har bedre råd men på bygdene rundt forbi er det flust av ufaglærte bedriftseigarar, mellomleiarar og sjøfolk som tjene mykje meir enn ein med bachelor/master.

[Polyanna]

Selv om over en tredjedel av barn i innvandrerfamilier lever i fattigdom («husholdninger med vedvarende lavinntekt»), så er det altså LANGT flere barn av innvandrere som går rett i gang med høyere utdanning, enn norske barn. Og denne trenden øker.

[Pelle]

Jeg står også frem som en fra en familie som levde under sosialhjelpsgrensen i mange år, uten neon i familien med høyskoleutdanning. Uten Lånekassen hadde det sikkert vært tvilsomt om jeg hadde studert, men den er jo der - og jeg har profesjonsstudium. Og mye bedre råd enn mine foreldre. Så takk til staten:-)

(Og jeg synes aldri studieårene var særlig trange heller)

[Polyanna]

Ja, Lånekassen!!

Jeg vil tro at innvandrerungdom blir indoktrinert like grundig om verdien av utdanning, av hvor heldig man er som har muligheten, hvor UAKTUELT det er å sose bort muligheten, osv, som det jeg ble, som barn av to foreldre med gode evner, men uten midler til å ta utdanning selv.

Mine barn blir ikke det, fordi jeg tar for gitt at de skjønner det av seg selv. #iddjott