Et godt eksempel på fattigdom?

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Tussa, her.

Det er vel ikkje alltid ein kan blande fattigdom inn i utdanningsnivå?

Nei, det er gjort økonomiske undersøkelser blant kunstere f.eks. som viser at svært mange av dem lever under fattigdomsgrensa, men de er også ofte godt utdannet.

[Polyanna]

Og enkelte kvinnejobber i det offentlige er ikke så godt betalt, og om du da kombinerer det med å bo i storby og være aleneforsørger, så blir det trangt.

Men generelt så øker vel muligheten for anstendig inntekt med utdanning, da, får man vel si. Men ikke så mye.

https://www.nettavisen.no/na24/skrek...n/3240201.html

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Jeg står også frem som en fra en familie som levde under sosialhjelpsgrensen i mange år, uten neon i familien med høyskoleutdanning. Uten Lånekassen hadde det sikkert vært tvilsomt om jeg hadde studert, men den er jo der - og jeg har profesjonsstudium. Og mye bedre råd enn mine foreldre. Så takk til staten:-)

(Og jeg synes aldri studieårene var særlig trange heller)

Jeg kan signere på dette. Jeg er den første i min familie som har fullført videregående/gymnas, og har god utdanning fra en anerkjent høyskole. Ære være lånekassen!

Jeg også syntes jeg hadde relativt godt med penger i studietiden fordi jeg aldri var vant til å få/disponere over mye av verken penger eller ting.



Alternativet mitt til studier var å ta over butikken etter bestefaren min. Dette ble seriøst vurdert, og jeg hadde helt sikkert hatt et godt liv da også. Men garantert jobbet mye mer enn jeg gjør i dag.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg forstår ikke hva du mener her egentlig, med 1:1?

Det står ikke noe i lenken din om at det er garantert at du ikke tar utdanning om foreldrene ikke gjør det. Det står bare at det er økt sannsynlighet for at barn av foreldre med lav utdanning havner i en gruppe med lav inntekt. Altså er det ikke 1:1, ikke i det hele tatt.

Men er du uenig i at det er viktig at de lever litt likt i studietiden? Eller mener du at det er helt irrelevant fordi de fattige uansett ikke kommer seg på studier?

Det skulle stå n:1 eller hva det nå er.
Personlig erfaring, ingen statistisk relevans.

Det er vel ingen som har hevdet at man aldri kan ta høyere utdanning om man kommer fra dårlige kår. Men å tro at studietiden er varmt felleskap mellom fattig og rik og at alle har like muligheter....
Vel. Det er ikke helt slik.
Jeg har ikke studert (som ung og nå er jeg naturlig nok ikke noen del av noe studiefelleskap). Men som en av disse fattige, uten egentlig håp om endring får jeg vont i magen av denne tråden. Og at man tror man deler et felleskap fordi man har det litt trangt som student. Det er så inderlig naivt.

Lånekassen ja. Den er fin. Men ikke så innmari lett å forstå. Jeg har kun søkt om stipend. Og fullført den utdannelsen jeg søkte om støtte til. Hvordan jeg endte opp med 30.000 i gjeld som betales hver mnd er for meg en gåte. Skal visstnok ettergies når de verifiserer noe, men jeg forstår ikke hva og når. Heldigvis går det greit å betjene stipendet som plutselig ble et lån men egentlig ikke er et lån lell....

[Candy Darling]

Men mener du virkelig at ikke dine barn skal ha like stor mulighet til å ta høyere utdannelse som barna til lærerne deres, Floksa?

[My]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Det skulle stå n:1 eller hva det nå er.
Personlig erfaring, ingen statistisk relevans.

Det er vel ingen som har hevdet at man aldri kan ta høyere utdanning om man kommer fra dårlige kår. Men å tro at studietiden er varmt felleskap mellom fattig og rik og at alle har like muligheter....
Vel. Det er ikke helt slik.
Jeg har ikke studert (som ung og nå er jeg naturlig nok ikke noen del av noe studiefelleskap). Men som en av disse fattige, uten egentlig håp om endring får jeg vont i magen av denne tråden. Og at man tror man deler et felleskap fordi man har det litt trangt som student. Det er så inderlig naivt.

Men det er da ingen som har sagt at alle har like muligheter heller, og at alt bare er idyll, bare at det er viktig at man ikke bidrar til at forskjellene blir enda større enn de er, ved å sy puter oppunder armene på studentene sine, slik at de skal kunne unne seg mer enn den jevne student. Da jeg studerte må jeg innrømme at jeg ikke hadde noen som helst formening om hva slags økonomisk bakgrunn mine medstudenter hadde. På slutten av semesteret hadde ingen råd til noe som helst. De som hadde best råd var de som var flinkest til å finne seg gode ekstrajobber i studietida (og det var gjerne de som hadde vært vant med å ha jobber fra de var veldig unge, og dermed hadde litt erfaring og gikk foran på jobbmarkedet). Det var sikkert flere av mine studievenner som kom fra svært fattige familier, og noen kom sikkert også fra svært velstående familier. Akkurat der og da hadde det liten betydning for hvem som knyttet kontakt med hverandre, for alle var i samme båt. Også for hvem som fikk hvilke jobber i etterkant. Men kommer man fra fattig familie har man et helt annet utgangspunkt enn de som kommer fra velstående familier etter endt studium når det gjelder det med egenkapital og muligheten til å skaffe seg egen bolig med gunstig lån, og slike ting. Men at lik mulighet til utdanning ikke er med på å utjevne forskjeller mellom fattig og rik går jeg rett og slett ikke med på. Det fjerner ikke forskjellene totalt, men de som er oppvokst i fattige familier har en helt annen mulighet til å klare seg nå, med de utdannings- og låneordningene vi har, enn om vi ikke hadde hatt det, og utdanning derfor bare hadde vært en utopi for de fattigste. Det er jo mange her på forumet bevis for, flere sier de levde under fattigdomsgrensa som barn, men fikk muligheten til å ta utdanning, og har greid seg bedre enn sine foreldre som ikke hadde den mulighetn.

Hvordan du får vondt i magen og leser dårlig forståelse for fattigdomsproblemer ut fra dette har jeg problemer med å se. Er det fordi du mener at det ikke har noen betydning, de som har råd kan godt spandere både leilighet og øl på sine egne, fordi forskjellene alltid vil være enorme uansett hva man gjør?

[Polyanna]

Nei, nå falt jeg helt av.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Statistisk sett, nei. Den viktigste predikatoren for om man tar høyere utdannelse, er om man kommer fra et hjem der minst én av foreldrene har høyere utdanning. Like muligheter til utdanning finnes på papiret, men dessverre ikke i praksis ennå.

Jeg tror på deg når du sier det, men det er nå rart allikevel at jeg ikke kjenner meg igjen i det hele tatt i det.

Det er mulig Gløshaugen er et spesielt sted og at å ha gått der ikke gir nok utslag i statistikken, men jeg var omgitt av folk der som ikke kom fra akademikerhjem. Vi var mange som var den første i egen familie som tok en høyere utdanning.

Jeg har hatt inntrykk av at den norske befolkningen får større og større andel av folk med universitets- og høgskoleutdanning, men jeg kjenner bare ett eksempel på en familie der bare den ene har utdanning. Kjenner jeg bare unntakene som bekrefter regelen?

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Men mener du virkelig at ikke dine barn skal ha like stor mulighet til å ta høyere utdannelse som barna til lærerne deres, Floksa?

Hæ?

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Men det er da ingen som har sagt at alle har like muligheter heller, og at alt bare er idyll, bare at det er viktig at man ikke bidrar til at forskjellene blir enda større enn de er, ved å sy puter oppunder armene på studentene sine, slik at de skal kunne unne seg mer enn den jevne student.

Hvordan du får vondt i magen og leser dårlig forståelse for fattigdomsproblemer ut fra dette har jeg problemer med å se. Er det fordi du mener at det ikke har noen betydning, de som har råd kan godt spandere både leilighet og øl på sine egne, fordi forskjellene alltid vil være enorme uansett hva man gjør?

Det er vel ikke studiestøtte denne tråden handler om, er det vel.
Men lar den ligge. Den er veldig lik alle de andre trådene om samme tema her inne. Den oser av noe jeg ikke helt greier å sette ord på. Snobbete medfølelse? Jeg vet ikke. Men mange av svarene viser veldig godt at forfatteren overhode ikke har forstått hva langvarig fattigdom er. Og hva det gjør med disse familiene. Og det er jo helt klart noe man bør være glad for.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Men mener du virkelig at ikke dine barn skal ha like stor mulighet til å ta høyere utdannelse som barna til lærerne deres, Floksa?

Altså, rent formelt har de jo det, men statistisk er det ikke sånn. Det er ikke noe man kan se bort fra.

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Jeg tror på deg når du sier det, men det er nå rart allikevel at jeg ikke kjenner meg igjen i det hele tatt i det.

Det er mulig Gløshaugen er et spesielt sted og at å ha gått der ikke gir nok utslag i statistikken, men jeg var omgitt av folk der som ikke kom fra akademikerhjem.

Dette blir veldig rart. Du traff altså de som tok høyere utdanning og hadde foreldre uten utdanning, men du kjenner jo åpenbart ikke alle dem som har foreldre uten utdanning og som ikke selv tar utdanning. Statistisk sett er de i flertall.

Når du skriver at du bare kjenner én familie der en av foreldrene ikke har høyere utdanning, sier jo det veldig mye om hvem du omgås. Det er litt over 1/3 av den voksne befolkningen som har høyere utdanning, og at vi oppfatter det som noe alle har, viser jo med all tydelighet at vi også driver med ghettofisering av oss selv.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Statistisk sett, nei. Den viktigste predikatoren for om man tar høyere utdannelse, er om man kommer fra et hjem der minst én av foreldrene har høyere utdanning.

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Men det er jo ikke 1:1. Lavere sannsynlighet for utdanning reduserer sannsynligheten for at barna tar høy utdanning, men det er ikke sånn at de ALDRI gjør det.

Jeg trodde bruken av "statistisk sett" var en god nok indikator på at jeg ikke mente at dette var 1:1. :-)

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Jeg tror på deg når du sier det, men det er nå rart allikevel at jeg ikke kjenner meg igjen i det hele tatt i det.

Det er mulig Gløshaugen er et spesielt sted og at å ha gått der ikke gir nok utslag i statistikken, men jeg var omgitt av folk der som ikke kom fra akademikerhjem. Vi var mange som var den første i egen familie som tok en høyere utdanning.

Gløshaugen er ikke spesielt i det hele tatt, i så måte. Den viktigste predikatoren for om du velger en siv.ing.-utdannelse, er at din far er siv.ing. Med mor på en god andreplass.

[Teofelia]

Men jeg argumenterer på ingen måte mot viktigheten av måtehold og økonomisk likhet blant studenter altså. Jeg er helt enig at det er en kjempefordel. Også i forhold til rekruttering blant ungdom som kommer fra hjem der foreldrene ikke har utdannelse.

[Candy Darling]

Jeg forstår heller ingenting om hva vi diskuterer nå, så kanskje greit å la den gå. Jeg trodde du Floksa argumenterte for at barn i fattige familier og/eller barn med foreldre uten høyere utdannelse hadde dårlige sjanser for selv å ta utdannelse. Jeg anser jo deg (gjennom nett) som en ressurssterk forelder på alle måter, selv om dere etter eget utsagn lever under fattigdomsgrensen. Nå ble jeg usikker på om du så på det som et sniper-shot på noe vis, men det var altså ment motsatt.

Men usikker på om vi er på minst 4 forskjellige planeter her nå, altså.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Det er vel ikke studiestøtte denne tråden handler om, er det vel.
Men lar den ligge. Den er veldig lik alle de andre trådene om samme tema her inne. Den oser av noe jeg ikke helt greier å sette ord på. Snobbete medfølelse? Jeg vet ikke. Men mange av svarene viser veldig godt at forfatteren overhode ikke har forstått hva langvarig fattigdom er. Og hva det gjør med disse familiene. Og det er jo helt klart noe man bør være glad for.

Jeg føler at det blir vanskelig å holde en diskusjon gående veldig lenge med en hel masse folk som er enige om at jo, det er mange svært fattige i Norge, og forskjellene øker. For de som er svært fattige virker middelkassen svært rike. Middelklassen har valgmuligheter de fattige ikke har. Er man først fattig er det svært vanskelig å bli noe annet. Dette er jo noe alle er enig i, det er jo også statistiske sannheter.

Diskusjonen dreier i mange ulike retninger, som i de fleste andre tråder. Det trenger ikke at folk ikke forstår problemstillingen som diskusjonen startet med.

[Polyanna]

Det hørtes ut som om du mente at barn av fattige foreldre ikke tok utdanning, og det stemmer jo ikke. Jeg ser nå at du svarte på Nenne, som man kunne lese i retning at barn av fattige foreldre nesten tar utdanning mer enn andre, for å unngå fattigdom.

Jeg syns svaret ditt, og ikke minst Floksas, ble for svart-hvitt, for det ble hørendes helt deterministisk ut.

[Candy Darling]

Og siden Teo nå kom innimellom igjen, så iler jeg til for å si at ja, jeg vet at statistikken er klar, men igjen er det stor forskjell på hva som er vanligst (foreldre med samme utdannelse), og hva som likevel er normalt (at man studerer til tross for at ingen av foreldrene har gjort det).

[Polyanna]

Takk!

Ble jo bare krøll når jeg prøvde å si det!

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Det hørtes ut som om du mente at barn av fattige foreldre ikke tok utdanning, og det stemmer jo ikke. Jeg ser nå at du svarte på Nenne, som man kunne lese i retning at barn av fattige foreldre nesten tar utdanning mer enn andre, for å unngå fattigdom.

Jeg syns svaret ditt, og ikke minst Floksas, ble for svart-hvitt, for det ble hørendes helt deterministisk ut.

Mitt svar var til Nenne, ja. Jeg vet veldig godt at mange ungdommer tar utdannelse til tross for at de har foreldre som knapt har fullført videregående. Det er bare statistisk mindre sjanse for det enn hvis foreldrene har doktorgrad.

Hvorvidt man tar høyere utdanning handler i særlig grad om tre ting, tror jeg:

Hvilke forventninger man opplever som barn; hvis alle forventer at man skal gå på universitetet, er det større sjanse for at det er der man ender opp enn hvis alle forventer at man skal jobbe på fars fiskeskøyte.

Hvor mye foreldrene prioriterer utdanning og hvor viktig de selv syns skolegang er. Jeg overhørte en gang en far (som selv hadde dysleksi og aldri fullførte videregående) si til sin sterkt dyslektiske sønn: "Det er ikke så farlig om du ikke får til dette. Snart er du ferdig på skolen, og da trenger du ikke bruke mer tid på det." Det er opplagt at det vil gi en helt annen form for motivasjon til å jobbe med skolefag enn en forelder som sier "Jeg vet at det er vanskelig, men dette er det viktig at du lærer, så vi må bare jobbe med det til du lærer det". Her kan man selvsagt også trekke inn slike faktorer som hvorvidt man prioriterer lekser fremfor fotballtrening, og en masse andre ting som synliggjør hvor på prioriteringsskalaen man syns at skolearbeid befinner seg.

Og til sist: i hvor stor grad er mor eller far i stand til å hjelpe barnet med skolearbeidet. Jeg innså nettopp, til min store forskrekkelse, at min eldste nå holder på med det høyeste pensumet jeg har hatt i matematikk. Jeg kan rett og slett ikke hjelpe henne med matte lenger. Det er klart at det vil gi henne en faglig ulempe fremfor et barn som har en forelder med mastergrad i matematikk. (Eller, det ville, hvis hun ikke hadde hatt en pappa med bedre kompetanse.)

[Maverick]

Tenkte bare å nevne at det går fint an å lese denne tråden selv om man er både school dropout og med lav husstandsinntekt og uten mulighet til å for eksempel ta med familien på sydenferier i overskuelig fremtid uten å føle på noe snobbete medfølelse fra de mer velstående tråddeltagerne.

Det må være lov å reflektere rundt temaene selv om man ikke har kan numrene til Intrum Justitia og Kredinor utenat, og selv om man ikke har vært i dialog med namsfogden om tvangssalg.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Når du skriver at du bare kjenner én familie der en av foreldrene ikke har høyere utdanning, sier jo det veldig mye om hvem du omgås. Det er litt over 1/3 av den voksne befolkningen som har høyere utdanning, og at vi oppfatter det som noe alle har, viser jo med all tydelighet at vi også driver med ghettofisering av oss selv.

Nei, det var ikke det jeg skrev. Jeg skrev at jeg bare kjenner en familie, der bare den ene har høyere utdanning. Jeg kjenner mange uten høyere utdanning, men da er det begge i paret og mange med høyere utdanning, men igjen begge to. Krake søker make.