Vem är Veronica? - om nettroll

[Inagh]

Opprinnelig lagt inn av celebelen, her.

Det virker jo som det nærmer seg Münchausen by Proxy - foreldre som forsøker å få leger og andre til å tro at barnet er alvorlig sykt for å få oppmerksomhet selv. I ekstreme tilfeller blir jo barn skadet eller forgiftet med vilje.

I dette tilfellet, fantes det faktisk ikke noe barn på ordentlig, det var bare oppspinn fra ende til annet. Dama diktet opp en unge og diagnose, og skaffet seg skikelig oversikt over behandling og diverse ting "barnet kom ut for som følge av diagnosen." Godt er jo det at ungen var oppdiktet, på et vis, det hadde vært verre om det var et barn som faktisk ble skadet.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Vianne Rocher, her.

Ja, det lurer jeg også på. Etter at trollet har sprukket og alt er kommet frem i lyset. Hva driver folk til å dikte opp sånne historier, hva får de ut av det? Du har jo av og til åpenbare grunner som at de får penger/gaver som blir samlet inn o.l., men veldig ofte har de jo ikke fått noe annet enn litt oppmerksomhet fra fremmede mennesker.

Jeg pleier å få med meg mange av trollene, siden jeg som faglig skade (historiker) får med meg ørsmå avvik i detaljer. Jeg kjenner igjen "tone" og skrivestil og har flere ganger kjent igjen nyregistrerte gamle travere. Jeg har jobbet såpass mye med politikk og retorikk og vært så lenge på forum (11 år!) at jeg lett kjenner igjen effektmakeri, skjulte intensjoner og tigging.

Noen elsker oppmerksomheten, noen elsker omsorgen, dramaet, at noe de skriver kan skape gisp, tårer, grøss, innsamlingsaksjoner og hva_har_du. Noen er så smarte at de skriver litt her og litt der slik at ikke alle kan se alt og dermed ikke får den totale oversikten og dermed ser at enten var det LITT mye drama for et enkelt menneske, eller kan følge med såpass at de oppdager at noe skurrer. Eller de leser andres triste historier, sender PM og forteller at de også har opplevd [insert tragedie] og senere vil den som har fått PM'en være et slags sannhetsvitne i et skjebnefelleskap. Det kan være voldelige eksmenn, miste barn, menn eller ha en grusom barndom.

Jeg synes det er et utrolig interessant fenomen. Trist og psykologisk spennende. Det som gjør at min magefølelse pleier å murre er oppstyltet og klisjetungt språk når vedkommende beskriver skikkelig tragiske ting. Jeg har jo jobbet med folk som skal fortelle om feks overgrep og når man har opplevd overgrep på ordentlig, så bruker man faktisk ikke legeromanspråk uansett hva slags sosial bakgrunn de har og hva de pleier å lese på fritiden. Smerte er aldri klisjefylt. Olympia sier det innsiktsfullt når hun sier at troll hater spørsmål, og det er min erfaring også. De fleste er så veloppdragne at de ikke spør noe særlig om konkretiseringer når folk forteller. Man lar dem holde på og fortelle i vei.

Jeg har møtt flere troll i virkeligheten og det jeg synes er mest fascinerende er den komplette skamløsheten når det gjelder å beskrive ting på nett og så stille opp på treff der det helt tydelig at det de forteller på nett ikke kan stemme. Og samtidig pirrer dette nysgjerrigheten: er de så "i" den personen eller de historiene de dikter opp (eller overdriver) og feeder på oppmeksomheten der og da, at det på en måte er et isolert fenomen. Man lyver om en død ektemann, et sykt barn eller en alvorlig sykdom der og da, men så går man på treff med fullt navn og googlebar som bare det, og så er det på en måte noe isolert? At nicket man har er en fantasifigur i en tenkt virkelighet, og så går den ekte personen på treff? Eller en annen variant av "jeg'et"?

Samtidig er vi jo alle varianter av vårt eget jeg på forum eller facebook eller på jobben. Det er jo en del av sosial intelligens, rett og slett. At man ikke sier alt til alle overalt. Eller at man understreker enkelte ting og nedtoner andre. Men det er jo forskjell på å nedtone eller forsterke og å bent frem lyve.

[Pøblis]

Det er forskjell på å ikke fortelle alt til enhver tid og å lyve, ja. SIst jeg fikk trollvibber, reagerte jeg på 1) at vedkommende ikke svarte på direkte spørsmål, 2) at vedkommende hadde et blomstrende språk fulle av detaljerte utbroderinger om veldig nære ting og 3) virket helt uinteressert i hva andre hadde å fortelle om seg selv - vedkommende hadde en leserskare, men var ikke i dialog med noen av leserne - det var en slags enetale. Legg til et sammenfall av en rekke merkverdige og ganske dramatiske hendelser og en rekke andre utrolige sammentreff, og jeg ble ganske mistenksom. Ikke på grunn av noe veldig konkret, men på grunn summen av alt det over. At folk ikke evner å ha en dialog med noen, men holder lange enetaler, er en ting - det er jo mange som mangler litt sosiale evner. Men når det var like mye drama i et hvert innlegg som ble skrevet av vedkommende som i en gjennomsnitts sesongavslutning av en eller annen TV-serie, så ringte mine alarmbjeller.

[nolo]

En annen trist ting med troll som lager seg dramatiske og tragiske liv er at folk som har virkelige problemer er redd for å bli mistrodd og trollforklart når de forteller.

[Harriet Vane]

Det som også er litt trist er at folk som er mindre misantropiske enn meg blir lurt. Nei, trist er feil ord. Jeg blir faktisk ganske forbanna over at noen av de mest omsorgsfulle og hjertevarme blant oss blir lurt av kyniske manipulatorer/intrigante lurendreiere/oppmerskomhetshungrige dramadronninger. At de har samlet inn penger og ting, bydd på seg selv og sine personlige erfaringer og vist genuin omsorg for noen som bare har diktet opp tragedier. Drittkjipt. Verden blir et litt dårligere sted av sånt.

[nokon]

Den Veronica-saken var veldig interessant. Eg er blant dei som blir fascinert over troll, fordi eg blei grundig lurt tidleg i nett-karriera mi. Eg blei kjend med ei som lurte på om ho skulle ta abort etter voldtekt på IRC. Vi var fleire venner i RL som snakka mykje med henne og støtta henne i mykje. Etterkvart blei ho borte. Så plutseleg ein dag ringte "venninna" og fortalde at ho hadde tatt sitt eige liv. Denne venninna, som viste seg å vere same person som ho med aborten, kom på besøk og vi støtta denne sørgjande jenta. Ei venninne var på hennar kant av landet og ville legge blomar på grava til denne vi blei kjend med opprinneleg via IRC, og då rakna det. Eg var veldig satt ut, ikkje minst fordi sorgen eg opplevde etter "sjølvmordet" til ho eg hadde skrive e-post med over lengre tid, var reell. Eg skulle ha engelsk-tentamen dagen etter eg fekk "dødsbudskapet" og eg trur det var medverkande til at eg fekk 4 i engelsk. Eg veit ikkje kor dette mennesket er lenger, men eg er meir fascinert enn såra nå. Og eg lurer framleis på kva som driv folk til å gjere slike ting.

Samtidig, dersom ein er einsam og har behov for omsorg og trøyst, er det kanskje lettare å finne på ting, enn å fortelje om det som verkeleg er vanskeleg? Eg veit ikkje?

[zinatara]

Reaksjonene kommer vel fordi vi ønsker at det vi opplever på nettet skal være genuint. Og det er vel også grunnen til at folk blir lurt av både troll og svindlere. Og mye er jo genuint, selv om folk så klart har bedre muligheter til å fremstille seg selv slik de ønsker og å skjule endel ting de ikke vil at andre skal se. Og det er jo helt greit, det er noe annet å holde tilbake detaljer enn å dikte opp og lyve. Ofte får vel troll så mye oppmerksomhet fordi de deler intime detaljer og alle slags tragiske historier.

Jeg har vært borti noen troll i løpet av min forumkarriere. De som bare er der for å piske opp stemningen er jo helt greie. De er så klart irriterende, men de er lette å gjennomskue og holder gjerne ikke koken over lang tid. Jeg syns det er mer provoserende med de som gjerne leker med følelsene til andre og utnytter andres godhet.

[zinatara]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Elain tror jeg hun på SM het, i november 04, som zinatra snakker om. Jeg synes det er helt greit å dele enkel info om troll og andre svindlere, siden mange helt sikkert har samme modi operandum hvis de drar på nye steder.

Elain picked my cherry på internettet. Så veldig også.

November 04 ja. Jeg husker ikke noe om nick og sånt lenger, men syns det var rett og slett ekkelt at noen valgte å trolle gravide damer med en sånn historie.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

KG? Kvinneguiden?

Enten det, eller Kristeleg Gymnasium.

[Polyanna]

Jeg tror ikke bare det er på nett vi ønsker å tro at ting er sant. Personlig er jeg mer lettlurt irl enn på nett. Irl får jeg ikke tid til å la info synke før jeg responderer. Jeg hadde en gang en husvert som var lystløgner. Han løy om ALT. Noen ganger for å oppnå noe eller unngå trøbbel, noen ganger bare for å fortelle en spennende og god historie. Etter at jeg hadde snakket med ham måtte jeg alltid ta en skikkelig runde med meg selv og gå gjennom det han hadde sagt og realitetssjekke det. Stort sett var det meste åpenbart oppspinn, men akkurat i det han fortalte det så virket det sant.

På nett er det lettere å oppdage det når noe skurrer.

[Hondacrv]

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

Enten det, eller Kristeleg Gymnasium.

det tenkte eg og på.

[Malama]

Privat er KG selvsagt kvinneguiden, hvor jeg har hatt min farstid i ganske mange år, før de ble for heftig oppkjøp var jeg i en periode modde også, kan ikke si at jeg egentlig savner så mye av det... Det er inngrodd i meg at KG er KG, og ja, virkelig, det bare er det. Før i tiden var det jo også en del annerledes enn sist jeg tittet innom.

På jobb er KG like selvsagt Kristelig Gymnasium. Hodet mitt tar aaaaaaav og til overgangen litt treigt der, og bruker et nanosekund på å lure....

[hera]

Opprinnelig lagt inn av jolie, her.

På KG handler det vel mye om at de er eid av et stort medieselskap. Noe som vel er litt ueheldig for ytringsfriheten på et forum. Men med et stort selskap i ryggen er det både snakk om penger og et ønske om "plettfri vandel". Beskyldninger som kanskje ikke er sanne kan potensielt føre med seg trøbbel.

Nå synser jeg bare - Milla var lenge før min tid som modde der inne.

På den tiden (10 -12 år siden) var KG privateid (av Hilde, gründeren bak), det var før det ble kjøpt opp av Edda Media eller hvem det nå er som eier det nå. Ikke at forumet har blitt mer proft håndtert/moderert siden Edda overtok, da.

Jeg husker godt Milla/Minnie Emmerdale/Antoinette og hva nå ellers hun drev og kalte seg - og vet også godt hvem det er som sto bak figuren. Familien hennes driver faktisk et gravferdsbyrå. Og jeg er enig med de som skriver at det begynte å bli FOR utrolig med hele den bryllupshistorien. Det hele skapte jo et voldsomt engasjement på forumet, med KG-ledelsens sedvanlige inkonsekvente ad hoc-håndtering.

@Harriet Vane: Signerer det du skriver vedrørende å kjenne igjen lusa på gangen!

[jolie]

Ikke Hilde, men Gry. Uansett før min tid. :P

[Malama]

Gry ja.

Det var det som var "i min tid". Det er lenge tiden "min tid" der inne...

[hera]

Opprinnelig lagt inn av jolie, her.

Ikke Hilde, men Gry. Uansett før min tid. :P

Stemmer! Feilhusk!

[Blondie]

Opprinnelig lagt inn av nolo, her.

En annen trist ting med troll som lager seg dramatiske og tragiske liv er at folk som har virkelige problemer er redd for å bli mistrodd og trollforklart når de forteller.

Ja. Det er vel det som gjør meg forbanna i slike sammenhenger.

Det har vært mange troll siden jeg ramlet over forum i 2004. Likevel er jeg en av de siste som får vibber hver gang. Jeg har bestemt meg for at det gjør meg sjarmerende naiv.

[Krem]

Opprinnelig lagt inn av nolo, her.

En annen trist ting med troll som lager seg dramatiske og tragiske liv er at folk som har virkelige problemer er redd for å bli mistrodd og trollforklart når de forteller.

Akkurat det har jeg tenkt litt på når denne tråden kom opp. Redselen for at noen kan tro jeg finner på noe gjør at jeg synes det er vanskelig å dele noe i tråden min.

[Knerten]

Opprinnelig lagt inn av nolo, her.

En annen trist ting med troll som lager seg dramatiske og tragiske liv er at folk som har virkelige problemer er redd for å bli mistrodd og trollforklart når de forteller.

Jeg kjenner også veldig på den.
Det kan jo fort være at mange ikke tror på meg og det jeg forteller hvis de har vært ute for trolling tidligere. Og det gjør det vanskeligere å dele.
Men så tenker jeg at så lenge jeg bare forteller sannheten betyr det ikke all verden om ikke alle tror meg. Det er jo ikke så viktig egentlig.
Men det er litt vanskeligere. Det er det.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Krem, her.

Redselen for at noen kan tro jeg finner på noe gjør at jeg synes det er vanskelig å dele noe i tråden min.

Jeg kan ikke tenke meg at noen som har lest din tråd tror du er et troll.

Er dette virkelig en reell bekymring for folk på FP? I så tilfelle syns jeg dere skal slutte å bekymre dere for slikt, og stole på resten av FPs vurderingsevne.