Spinoff igjen: Kjenner du noen du mistenker bruker for mye medikamenter?

[Pelle]

Nei, kjenner ingen (som jeg vet om).

[Mex]

Nei, ingen som jeg vet om ihvertfall.

[Niobe]

Nei, ingen.

[Simone]

Eg kjenner fleire som tar medikament ofte, men kun to der eg anser det som eit problem.

Har kvinnelig kollega som tar Imovane og sobril daglig og har gjort det lenge. Ho er heilt avhengig av det for å kunne sove. Men ho er i full jobb og ser ut til å fungere greit på jobb. Ho har prøvd å trappe ned på medisinane nokre gangar, men fungerte då ikkje i det heile tatt på grunn av søvnmangel.

Og så har eg ein bekjent som tar store doser smertestillande og Nobligan kvar dag. Foreløbig har ho diagnose fibromyalgi, men eg mistenker at veldig mykje sitt i hodet. Ho er sjukepleier av yrke og jobbar kun nattevakt......Eg har prøvd nokre gangar å foreslå at ho bør prøve å få seg ein dagjobb sidan nattearbeid over lengre tid er assosiert med auka risiko for diverse helseproblem, men det vil ho ikkje sidan ho då må jobbe fleire antall timar for å få like stor stillingsprosent. Eg må innrømme at eg også er litt skeptisk til at ho jobbar nattevakt med tilgang på medikament når eg ser at ho er såpass avhengig av medikament sjølv, men eg har ingen holdepunkt for å mistenke ho for noko. Eg går ut frå at det ville blitt oppdaga om ho hadde tatt medikament på jobb.

[emm]

Nei, jeg tror ikke det, med vekt på tror.
Jeg kjenner jo et par i kretsen som har kroniske smerteproblemer. En ufør og en i jobb, de tar jo en del smertestillende begge to, og vi hadde faktisk en diskusjon rundt dette for en tid tilbake. Er man avhengig av et medikament, om man tar det slik legen har foreskrevet det? Jeg tror kanskje enkelte fort kan gjemme seg bak dette, og få en vanskelig hverdag.
Men samtidig, om de ikke tar medisinene sine vil hverdagen bli uutholdelig. Jeg tror kroniske smertepasienter er svært vanskelig å hjelpe på riktig måte, det blir fort feil uansett.

[kokosbolle]

Hmm...... Jeg troooor ikke det, men man kan jo aldri være helt sikker.

[Mjau]

Jeg tror ikke jeg kjenner noen som tar mer medisiner enn hva som er nødvendig for dem nei.
Men nå driver ikke jeg å sjekker hva folk bruker altså. Så jeg aner virkelig ikke sånn egentlig.

[Palmen]

Jeg kjente en, vedkommende er død nå.

[Vianne Rocher]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Jeg tror kroniske smertepasienter er svært vanskelig å hjelpe på riktig måte, det blir fort feil uansett.

Men målet, om pasienten ikke er terminal, er vel å hjelpe dem til å finne en måte og takle smerter på uten å måtte ta vanedannende medikamenter. Det er iallefall slik jeg har forstått det fra LegerJegKjennerTM. På større sykehus har de jo egne "smerteklinikker" der mennesker med kroniske smerter skal få oppfølging og trening i å mestre en hverdag med smerter. Tanken bak er vel at det neppe tilfører noe positivt i en hverdag med kroniske smerter og også være avhengig av f.eks. morfinpreparater. Men det er klart det er enklere sagt enn gjort i noen tilfeller.

Jeg kjenner ingen, så vidt jeg vet, som misbruker medikamenter.

[Sissel]

Ikke som jeg vet om nei.

[Nextlife]

Opprinnelig lagt inn av Vianne Rocher, her.

Men målet, om pasienten ikke er terminal, er vel å hjelpe dem til å finne en måte og takle smerter på uten å måtte ta vanedannende medikamenter. Det er iallefall slik jeg har forstått det fra LegerJegKjennerTM. På større sykehus har de jo egne "smerteklinikker" der mennesker med kroniske smerter skal få oppfølging og trening i å mestre en hverdag med smerter. Tanken bak er vel at det neppe tilfører noe positivt i en hverdag med kroniske smerter og også være avhengig av f.eks. morfinpreparater. Men det er klart det er enklere sagt enn gjort i noen tilfeller.

Jeg kjenner ingen, så vidt jeg vet, som misbruker medikamenter.

Dette er forhåpentligvis en gedigen misforståelse i en mildt sagt forenklet fremstilling.
Om man tar bort det du omtaler som terminale smerter (altså f. eks smerter knyttet til langtkommen kreft eller andre sykdommer med en nært forestående dødelig utgang) sitter man igjen med en lang rekke ulike smertetilstander der medikamentell behandling i kombinasjon med annen, ikke-medikamentell behandling er det optimale for å hjelpe pasienten til en best mulig livskvalitet og mestring.

Jeg tror at slike misforståelser, holdninger eller hva jeg skal kalle det er en faktor som er med på å stigmatisere smertepasienter som potensielle misbrukere.

[Vianne Rocher]

Opprinnelig lagt inn av Nextlife, her.

Dette er forhåpentligvis en gedigen misforståelse i en mildt sagt forenklet fremstilling.
Om man tar bort det du omtaler som terminale smerter (altså f. eks smerter knyttet til langtkommen kreft eller andre sykdommer med en nært forestående dødelig utgang) sitter man igjen med en lang rekke ulike smertetilstander der medikamentell behandling i kombinasjon med annen, ikke-medikamentell behandling er det optimale for å hjelpe pasienten til en best mulig livskvalitet og mestring.

Jeg tror at slike misforståelser, holdninger eller hva jeg skal kalle det er en faktor som er med på å stigmatisere smertepasienter som potensielle misbrukere.

Jeg mente ikke å stigmatisere smertepasienter, så om det var slik du tolket innlegget mitt, legger jeg meg flat for det. Det handler jo ikke om at pasienter med kroniske smerter skal kunne tenke seg smertefrie, men at de finner en vei der misbruk ikke blir en del av problematikken. Ikke nødvendigvis uten hjelp av smertestillende.

På den annen side er jo dette en ganske omfattende problemstilling. Hva som oppleves som smerter og hva som oppleves som god lindring er jo veldig individuelt. Og, dette sier jeg helt uten noen som helst antydning til at dette er noe gjelder spesielt for mennesker med kroniske smerter, man ser vel en økning blandt de som misbruker for eksempel beroligende medisiner eller sterke smertestillende. Og det er kanskje en lengre "vei" til å se selv at man har ett problem når medisinene har blitt foreskrevet av lege. Da har man, eller har hatt, en valid grunn til at man fikk medisinene i utgangspunktet noe som gjør det vanskelig å se hvor nødvendighet kommer inn og misbruk overtar.

[millact]

Nei, tror ikke det.

[Avatar]

Ja. Opptil flere.

[Misteri]

Ja kjenner noen.

[Rabbit]

Nei, jeg tror ikke det.

[Nextlife]

Opprinnelig lagt inn av Vianne Rocher, her.

Jeg mente ikke å stigmatisere smertepasienter, så om det var slik du tolket innlegget mitt, legger jeg meg flat for det. Det handler jo ikke om at pasienter med kroniske smerter skal kunne tenke seg smertefrie, men at de finner en vei der misbruk ikke blir en del av problematikken. Ikke nødvendigvis uten hjelp av smertestillende.

På den annen side er jo dette en ganske omfattende problemstilling. Hva som oppleves som smerter og hva som oppleves som god lindring er jo veldig individuelt. Og, dette sier jeg helt uten noen som helst antydning til at dette er noe gjelder spesielt for mennesker med kroniske smerter, man ser vel en økning blandt de som misbruker for eksempel beroligende medisiner eller sterke smertestillende. Og det er kanskje en lengre "vei" til å se selv at man har ett problem når medisinene har blitt foreskrevet av lege. Da har man, eller har hatt, en valid grunn til at man fikk medisinene i utgangspunktet noe som gjør det vanskelig å se hvor nødvendighet kommer inn og misbruk overtar.

Jeg hengte meg nok opp i at du skrev at man skulle finne en måte å mestre smerter uten vanedannende medikamenter. Det er så langt fra sannhet og virkelighet som det kan være.
Pasienter med kroniske smerter er en så lite allsidig gruppe at man nesten ikke kan skrive om de i en generaliserende vending, men felles for de er at man skal hjelpe de til å mestre et liv med smerter, og å bidra til best mulig livskvalitet.
At folk faktisk tror og mener at dette skal gjøres uten medikamenter (for mange av pasientene) mener jeg blir både ignorant, naivt og stigmatiserende for de pasientene det gjelder, og om dette er en gjengs holdning er det lite kunnskap om smertepasienter, smertetilstander og behandlingen deres.
Du refererer også til at dette er noe du har fra leger du kjenner, og det var da jeg kjente at jeg ble litt månebedotten, for leger har retningslinjer og veiledere å forholde seg til, og der er ikke en medikamentfri behandling det eneste saliggjørende.

[Filifjonka]

Reagerte igrunnen på samme måte som Nextlife her, ja.

[nokon]

Eg reagerte og som Nextlife. Det er jo klart at det er ein balanse mellom bruk og misbruk, men det er ikkje gitt at all bruk er misbruk. For mange med kroniske smerter vil bruk av smertestillande løfte funksjonsnivået betydeleg og vere ein veg ut av isolasjon.

Når det gjeld dette med smerteklinikkar og rehabiliteringssenter som jobber med mestring av smerter, stemmer det ikkje at målet er at pasientane skal klare seg utan smertestillande. Målet er å løfte funksjonsnivået, på ein slik måte at dei kan oppleve meir meistring og ha ein meir aktiv kvardag. Ein jobber gjerne med refleksjon rundt medikamentbruk og bevisstgjering, men målet treng ikkje nødvendigvis vere å kutte ut heilt, så sant ein ikkje er terminal.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Appelsin, her.

- da tenker jeg type vanedannende medikamenter (søvnmedikamenter, beroligende medikamenter eller smertestillende), foreskrevet av lege,
i slik grad at det muligens er et problem, kanskje uten at vedkommende synes det selv?

Jeg vil tippe mange kunne tenke det om meg, om de så antall tabletter jeg tar daglig
Det som er greia er jo at folk ikke nødvendigvis vet hva man tar da, og feks om det er vanedannende eller ikke. Noe som jeg synes er litt vesentlig. Jeg tar 3 medikamenter nå, foreskrevet av lege på resept. 2 ikke vanedannende, og 1 som er vanedannende. Men jeg blir fulgt opp hele tiden. Jeg skjønner godt at jeg ikke kan bruke de vanedannende «for alltid», men jeg kjenner at jeg bekymrer meg over hva som skal kunne hjelpe meg å takle smertene i hverdagen når de tas av.