Tror du på hjelpere?

[Høst]

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=178647

Tror du at alle har hjelpere?

[Søster]

Nei, jeg tror ikke noen har hjelpere.

[SpetakkelRandi]

Ja jeg tror på ganske mye jeg.. Hjelpere, engler kall dem hva du vil. det er hvertfall noen der som hjelper og guider oss. Jeg har opplevd ganske mye og det er jo derfor jeg tror på det.

Jeg skal fortelle dere om en drøm jeg hadde... men lager en ny tråd for den..

[007]

Nei, jeg tror på engler.

[Siri]

Opprinnelig lagt inn av Liven, her.

Nei, jeg tror på engler.

[Acsa]

Jeg tror at det er noe ordentlig vås.

[Superior]

Opprinnelig lagt inn av Liven, her.

Nei, jeg tror på engler.

Signerer.. Jeg synes ikke hjelpere og engler er det samme. Men engler tror jeg på..

[Superior]

Og for å ha sagt det er jeg troende, men ikke religiøs..

[Inagh]

Ja, jeg tror definitivt vi har hjelpere - skytsengler - eller hva de nå kalles!

Normalt sett stenger jeg døra fullstendig for de kanalene som har med åndlighet å gjøre,
for min far har diverse evner jeg er livredd for å arve...

Men - jeg har fått påvist hjelperne mine via ei tidligere kollega.
Jeg har fire hjelpere - en foran, en bak og en på hver side... (Jeg er ei usedvanlig stor kløne... ) -vedkommende som er bak meg er kjempelang!
Jeg vet at en av hjelperne mine er min morfar, som døde på dagen 9 mnd. før jeg ble født.

Kollegaen min brukte to bøyde pinner av kirurgisk stål - a la ønskekvist for å påvise hjelperne mine. Jeg forsøkte dette selv, påviste hennes hjelpere. Jeg gikk mot henne med pinnene åpne. Da jeg kom nærmere henne, var det klin umulig for meg å holde pinnene igjen! De vridde seg ut til siden der hvor hjelperen sto - holdt seg vridd i utslått posisjon så lenge jeg fulgte høyden til hjelperen oppover - og da jeg hadde nådd til over hodet til hjelperen, lukket pinnene seg. Jeg hadde overhodet ikke styring - det var temmelig creepy!

Jeg har i den siste tiden begynt å tro at hjelperne mine begynner å spille en større rolle i livet mitt - for intuisjonen min er blitt mye sterkere.
Jeg er blitt veldig flink til å lytte på hva min mage forteller meg - og den har som regel rett...

[Muskat]

Nei jeg tror ikke vi har hjelpere. Og jeg syns ærlig talt det er litt creepy å tenke på at det skulle være noen sammen med meg hele tiden som fulgte med på alt jeg gjorde.

[Shakira]

Ja, jeg tror på hjelpere- skytsengler.

[Kirsebær]

Jeg vet ikke helt hva jeg tror på, men jeg håper.

[Jessica]

Jeg har etterhvert blitt ganske åpen for den slags så jeg utelukker det ikke, men jeg kan ikke si at jeg tror.

Jeg tror derimot på ånder/energier som omgir oss. Vi har hatt et helvete her hjemme med det. Vi måtte få hjelp til slutt. Sønnen vår holdt på å bli nervevrak av det. Besøkende opplevde ting hos oss også. Når veslejenta var 2 år så hun en mann på rommet sitt om natta. Det var masse. Vi fikk forklaring av ei dame som hjalp oss. Hun så akkurat det samme som sønnen vår. Hun visste ikke noe om hva han hadde sett. En som overnattet hos oss så også det samme. Så tre personer så dette. Nå er det rolig. Endelig.

Det finns mye mellom himmel og jord og jeg har slått meg til ro med det. For få år tilbake var jeg realist. Trodde ikke på noe uten at jeg hadde sett det.

[Sitron]

Nei, jeg tror ikke på sånt overhodet.

[kisha]

Jeg håper på det. Ettersom jeg har lest Isfolket 5 ganger, har jeg et stort håp.

[Kaz]

Nei.

[safran]

Nei. Overhodet ikke.

[dutte]

Jeg tror på hjelpere. Og energier og andre ting. Uten å ha vært borte i at det finnes. Men jeg vurderer sterkt å ta kontakt med noen som kan ta inn avdødes energier og formidle noe fra den andre siden.

[Toffskij]

Nei. Det tror jeg overhodet ikke på.

[Mumriel]

Jo, det begynner jeg bli åpen for å tro. Det begynner bli veldig tydelig at jeg får hjelp, altfor mange "tilfeldigheter" hele tiden. Det er en god følelse, en følelse av trygghet. Føler meg i veldig gode hender.