Å velge en partner med lik bakgrunn

[Tjorven]

Jeg leste med stor interesse denne artikkelen i Aftenposten: http://www.aftenposten.no/okonomi/Le...d-8034789.html

Og jeg tenker at det som står der er helt korrekt. At jeg har valgt en mann som i utdanning er ganske så lik meg (en siviløkonom som traff en sivilingeniør), og at det egentlig gjelder for de aller fleste jeg kjenner. At de er på forunderlig likt nivå i utdanning alle sammen.

Det er et interessant fenomen, men jeg tenker at det ikke nødvendigvis er spesielt heldig. Nettopp fordi det er med på å forsterke forskjellen mellom folk. Særlig siden unger har en tendens til å ta omtrentlig samme utdanningslengde som sine foreldre. Og dette er med på å forsterke de sosiale forskjellene. Men er det mulig å unngå på noe vis?

Og så er det selvfølgelig unntak. Riktignok bekrefter jeg regelen når det gjelder valg av partner, men jeg har langt mer solid utdanning enn foreldrene mine og det samme gjelder mannen min.

[Harriet Vane]

Jeg tenker det er helt selvsagt at krake søker make. Det ene er at man velger folk fra samme sosioøkonomiske klasse, mer eller mindre, det andre er jo at mens man utdanner seg, så treffer man andre som utdanner seg og så får man kjærester og venner på samme utdanningsnivå.

Jeg har nesten ingen venner uten høyere utdanning. Tilfeldig? Neppe.

[Pelle]

Vi møttes på samme studie, så da ble det jo sånn, da.

[Neket]

Jeg leste også den. Og jeg tenkte at det jo ikke er så rart, veldig mange treffer jo den de ender opp med å gifte seg med/lage barn med i studietiden?

Jeg og mannen har ikke lik utdanning, men vi har lik lengde og studerte ved samme universitet.

[Myria]

Jeg tenker også at det er selvsagt at man velger noen som er lik seg selv. Mannen og jeg har omtrent samme utdanningsnivå dog har vi valgt totalt ulike fag. Vi er svært like av personlighet, verdier og interesser, men vi har ikke samme bakgrunn. Tenker jeg på de jeg kjenner har nok de fleste par likt utdanningsnivå (men der det er en forskjell har alltid mannen mest).

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Jeg har nesten ingen venner uten høyere utdanning. Tilfeldig? Neppe.

Jeg har en del venner uten høyere utdanning, men det har nok noe å gjøre med hvor jeg kommer fra og hvor jeg nå bor i byen. Det interessante er at de har partner med svært tilsvarende utdanningsnivå som seg selv. Og dermed bekrefter det som står i artikkelen.

Jeg traff ikke mannen min før jeg hadde begynt å jobbe, men da traff jeg ham på jobb (hos en arbeidsgiver som har ansatt mye forskjellige folk, men hvor langt de fleste har høyere utdanning).

[rine]

Mannen og jeg har omtrent like lang utdannelse, og de fleste av vennene våre har også høy utdannelse. Jeg har noen barndomsvenner uten høyere utdannelse og de har, nesten uten unntak, partnere som heller ikke har høy utdannelse. På stående fot kommer jeg bare på ett par jeg kjenner der mannen har høyere utdannelse og dama ikke har. Jeg har inntrykk av at det er litt vanligere i min foreldregenerasjon at mannen hadde høyere utdannelse (typisk lærer/ingeniør) mens konen ikke hadde det.

Jeg tenker også at det er ganske logisk at "krake søker make" eller i alle fall at "krake finner make" for det er vel ganske mange som treffer hverandre i studietida/skoletida eller gjennom felles venner.

[Teofelia]

Jeg syns ikke det er overraskende i det hele tatt. En ting er at utdanning ofte er en definerende faktor for hvilke interesser og verdisyn man har eller ender opp med å få. En annen ting er jo rett og slett tilgjengelighet: Jeg studerte i brorparten av 20-åra mine, og da møtte jeg så godt som utelukkende andre studenter (og universitetsansatte, så klart). Nå jobber jeg på et sted der så godt som alle har høyere utdannelse.

Jeg treffer rett og slett få mennesker som ikke har høyere utdannelse, og da er det jo ikke rart at jeg endte opp med å gifte meg med en som har det.

[Chablis]

Vi er unntaket vi da, mannen har høyere utdannelse, jeg har ikke.

[Tallulah]

Jeg har en ganske broket vennegruppe, men det har nok mye med profesjonen min å gjøre. Både jeg og Høvdingen jobber innen felt der det har vært lite utdannelse, mye gründervirksomhet og hvor utviklingen har gått så raskt at utdanningsløpet ikke har fulgt med. Nå er det i ferd med å endre seg. Jeg tror de aller fleste jeg kjenner har en eller annen form for utdanning utover vgs, men det varierer veldig hvor lang den er.

Jeg har høyere utdannelse enn mannen, men han på sin side har vært en pioner på sitt fagfelt. Så rent intellektuelt er vi nok på linje.

[Joika]

Det er jo noen yrkesgrupper som er overrepresentert i forhold til kjønn. I min gruppe (ingeniører), så er det mange kvinner som gifter seg med ingeniører... Men ikke fullt så mye motsatt, noe som er logisk sett at det er langt flere menn enn kvinner i denne bransjen.

[Maverick]

Jeg har svært mange nære bekjente uten utdanning, og en del med. Det er kun de med som gjør et poeng ut av det.

Er selv uutdannet, Mannen er uutdannet. Det har på ingen måte vært et hinder for å følge med i samtalene våre mer utdannede bekjente fører, for eksempel.

[Esme]

Mannen min har en kunsthåndverkutdannelse, tror det er 3-4 år eller noe sånt. Jeg har to høyere utdannelser og har dermed et mye høyere utdannelsesnivå. Det betyr at vi har litt vanskelig for å snakke sammen og ender som oftest opp med å kline istedet.

Jeg har mange venner uten universitetsgrad, men de fleste av dem har vært innom universitet eller høyskole.

[Lenam]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Mannen min har en kunsthåndverkutdannelse, tror det er 3-4 år eller noe sånt. Jeg har to høyere utdannelser og har dermed et mye høyere utdannelsesnivå. Det betyr at vi har litt vanskelig for å snakke sammen og ender som oftest opp med å kline istedet.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Er selv uutdannet, Mannen er uutdannet. Det har på ingen måte vært et hinder for å følge med i samtalene våre mer utdannede bekjente fører, for eksempel.

Jeg derimot ER utdannet, men har likevel store problemer med å følge samtalene til mange andre utdannede, særlig folk her på FP.

[Nenne]

De aller fleste gifter seg med en de har truffet gjennom jobben eller gjennom felles venner. På jobben treffer man mange med samme utdanning (evt. utdannelsesnivå) som en selv og venner er jo ofte folk man har mye til felles med da, også utdanningsnivå.

Det er ikke "rocket science" det der altså.

[Myria]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

De aller fleste gifter seg med en de har truffet gjennom jobben eller gjennom felles venner.

Gjør de det? Det er mulig min omgangskrets er unntaket, men jeg kjenner i allefall ingen som er gift med noen de traff på jobben og synes ikke det virker som det er vanlig. De fleste jeg kjenner traff partneren sin under studietiden.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Gjør de det? Det er mulig min omgangskrets er unntaket, men jeg kjenner i allefall ingen som er gift med noen de traff på jobben og synes ikke det virker som det er vanlig. De fleste jeg kjenner traff partneren sin under studietiden.

Det kommer jo an på når man møtte partneren sin, da. Og kanskje hvor lang utdannelse man har. Jeg møtte min gjennom jobb.

[Cuyahoga]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Mannen min har en kunsthåndverkutdannelse, tror det er 3-4 år eller noe sånt. Jeg har to høyere utdannelser og har dermed et mye høyere utdannelsesnivå. Det betyr at vi har litt vanskelig for å snakke sammen og ender som oftest opp med å kline istedet.

Først nå skjønte jeg årsaken til at mannen og jeg har pådratt oss så mange unger.

[Cuyahoga]

Jeg møtte min på fest på lokalet, jeg. Uutdannede var vi begge to.