Hvordan pleier du å feire bursdagen din?

[007]

Jeg feirer sjelden, jeg gidder ikke stelle til noe for meg selv.

Vi feiret 30- og 40-års dager med stor fest (født samme år med 3 mnd mellom), men ikke 50-års dagen. Han hadde foreldre og søsken på middag hjemme, min bursdag feiret vi to sammen i utlandet.

[millact]

Opprinnelig lagt inn av Embriksmamma, her.

Jeg pleier bare å feire med familie, men er egentlig veldig lei av å bruke halve bursdagen min på å gjøre husarbeid. Neste år blir jeg 50 så da må jeg finne på noe, og jeg skal definitivt ikke være hjemme. What to do?

Middag på Boen Gård, tror det heter det.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av star, her.

Hvem skal jeg feire med?
Annet enn unga da hvis de er hos meg.
Jeg får velge middag uten protester.

Det er jo ingen regel på hvem man skal feire med. Inviter noen, da vel? Hvis du vil da. Man må ikke feire.

[Hyacinth]

Jeg pleier å invitere foreldre og svigerforeldre på bursdagen min. Noen ganger min søster med familie.

Jeg synes bursdager er litt pes. Ikke å ordne i stand, vi legger lista lavt, men det kan være litt masete og vi har liten plass. Men det er koselig å treffes, det gjør vi ikke så ofte ellers.

[Myria]

Vi feirer med familien. På selve dagen går vi enten på restaurant eller bestiller eller lager god mat, og så har vi selvsagt kaker og gaver. Nærmeste helg inviterer vi øvrig familie til feiring (som vil si god middag og dessert, ikke fest eller noe sånt).

[Elise]

Jeg feiret i fjor, for da ble jeg førti. Inviterte tjue stk, pluss noen vaksinerte, etter den tids gjeldende restriksjoner. Uformell hagefest med middag, litt drikke og litt ekstra medbragt drikke. Valgte å feire noen måneder etter jeg fylte, for å ha det som en sommerfest.

[Taien]

Jeg elsker bursdager, men det er sjelden at mine blir feiret. Jeg har liten familie og venner som er opptatt med sitt, så det blir som regel bare meg og smågutta og mannen hvis han ikke er opptatt.
Jeg drømmer om at noen kunne laget et skikkelig surprise party en gang.
Jeg blir snart 50, og regner med at også den går stille forbi. Verken 30 eller 40 ble feiret annet med en kake her hjemme.

[nolo]

Jeg feirer hos venninne sammen med mine og hennes barn, for yngste datteren hennes er født på min 34-årsdag. Over 20 år gammel tradisjon.

[Magica]

Det optimale er å gå ut og spise med familien, og invitere venninner hjem på dameparty med vin og skravling. Jeg syns det går fint å invitere ulike gjenger og folk som ikke kjenner hverandre så godt.

[millact]

Opprinnelig lagt inn av Magica, her.

Det optimale er å gå ut og spise med familien, og invitere venninner hjem på dameparty med vin og skravling. Jeg syns det går fint å invitere ulike gjenger og folk som ikke kjenner hverandre så godt.

Jeg gjorde det nå da jeg ble 50, familie, venner og naboer. Gikk fint; alle kjente noen.

[Chablis]

Ulike gjenger er ikke naturlig for min del og jeg liker heller ikke bli invitert med masse ulike gjenger.

[Ellisiv]

Opprinnelig lagt inn av Magica, her.

Det optimale er å gå ut og spise med familien, og invitere venninner hjem på dameparty med vin og skravling. Jeg syns det går fint å invitere ulike gjenger og folk som ikke kjenner hverandre så godt.

Klart det går fint. Sånne sammenkomster pleier å være kjempehyggelige!


Selv feirer jeg vanligvis med familieselskap nærmeste helg, og så ut og spise med mann og ungdommen på selve dagen. De runde dagene jeg har hatt i voksen alder, 30, 40 og 50, har blitt feiret med stor fest i leid lokale.

[Pelle]

Feirer ikke voldsomt, men ikke av prinsipp, kun pga ikke gidder. Velger middag eller hår på indisk restaurant. Kjøper noe godt til lunsj. Spiser noe godt til frokost som mann og barn lager. Men ikke kake, selskap osv.

[star]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Det er jo ingen regel på hvem man skal feire med. Inviter noen, da vel? Hvis du vil da. Man må ikke feire.

Har ingen å feire med.
Prøvde for en del år siden, men selv med god "frist" så kunne ikke folk. Og da var det bare samling hos meg, ikke noe stort.
Så da ga jeg opp etter å ha prøvd et par ganger.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av star, her.

Har ingen å feire med.
Prøvde for en del år siden, men selv med god "frist" så kunne ikke folk. Og da var det bare samling hos meg, ikke noe stort.
Så da ga jeg opp etter å ha prøvd et par ganger.

Det kan jeg forstå! Men poenget mitt var at man nesten kan invitere hvem som helst, enten det er en kollega eller en nabo. I teorien iallfall. Kjipt hvis de ikke vil komme, den ser jeg.

[Anne C]

Jeg og brødrene mine har bursdag i samme måned, så vi har alltid hatt en greie hos mamma og pappa i løpet av den måneden. I fjor ble det ikke noe, mamma døde en måned før bursdagen min. Jeg regner med at vi tar opp tradisjonen igjen i år.

[Trixie]

Feirer ikke.
Skal noe markeres blir det en middag ute.

[Hyacinth]

Jeg har faktisk ofte fundert på hva man legger i å feire. Hvis jeg skulle laget en tegning om å feire, ville den inneholdt masse mennesker, glade ansikter, god stemning, flagg, stettglass og ballonger. Og kake.

Når jeg hører folk snakke om å feire noe, får jeg ofte slike assosiasjoner, og det hender jeg blir litt misunnelig. Men når jeg blir invitert, så er det ofte noe helt annet de legger i ordet feiring. Det minner mer om et helt vanlig besøk med kake og gaver. Og det er også sånn vi «feirer» i min familie, iallfall bursdager. Jeg har et mentalt bilde av muntre og glade mennesker, men min og mannens slekt er ikke den kjempesprudlende typen. Vennene våre er festligere, men vi pleier ikke invitere dem i bursdager.

Og så er det det med å feire bryllupsdager og andre lignende ting. Vi går kanskje ut og spiser, og det er kanskje en liten gave eller to. Men vi går ofte ut og spiser, så hva er egentlig forskjellen på en feiring og «bare» et restaurantbesøk eller et besøk hjemme?

Er det sånn at man i gamle dager kun hadde kaker til spesielle anledninger og at det derfor ble mer fest over det når det var bursdag? At det ble noe helt spesielt og utenom det vanlige, og at det derfor ble mer feiring over det? Er vi nå blitt så blaserte at det skal mer til for å gjøre noe spesielt? Og dermed få feire-følelsen?

[Retz]

Nå kom jeg på at jeg jo feirer bursdag med to venner også. Den som har bursdag velger sted, og blir påspandert av de to andre. For meg er ikke restaurant- eller kafébesøk hverdagskost, oftest er det bare de tre gangene i året jeg spiser ute, så dette er virkelig feiring utover en vanlig dag. Det er heller ikke så vanlig å invitere til kake utenom bursdag. Hender det vanker en pannekake eller to ved besøk, men som regel er det spontane besøk hvor en krone-is er hele trakteringa. Og selvsagt vanker det ei brødskive hvis noen er sultne.

[Hyacinth]

Ja, jeg mener ikke at det er vanlig hos alle heller. Jeg hater å bake, så her er det kun kake i bursdag. Men det er heller ikke uvanlig å få kake på besøk hos folk. Det er heller ikke uvanlig å spise ute. Og jeg synes ofte at bursdager er helt eller nokså like vanlige besøk. Det er ikke noe galt i det!!! Men jeg tenker kanskje mer på ordet «markering» enn «feiring» da.