What's your cultural dealbreaker?

[Madicken]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Det som står i artikkelen er:


Jeg tolker en dealbreaker i denne konteksten som noe som gjør det virkelig vanskelig å være venner med vedkommende, eller holde en høflig samtale i gang.

Jo, om man forholder seg strengt til artikkelen, men jeg opplevde at tråden utartet seg litt løsere.

[Mirasol]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg er mest skeptisk når folk snakker ned alt som er mainstream.

[Acsa]

Jeg giftet meg med en som jeg oppdaget et par uker inn i forholdet hadde lest hele Sagaen om Isfolket. :tolerant: For en attenåring som hadde vokst opp med et forbud mot Bobsey Barna pga. den dårlige grammatikken og stygge fonten var dette ganske eksotisk.

[Tallulah]

Hah, jeg har lest hele Sagaen om Isfolket, minus den siste 1,5 boka! Da var jeg bare såååå lei. Ikke har jeg savnet å lese dem heller. Til mitt forsvar gikk jeg på barneskolen da jeg leste det.

[Apple]

Opprinnelig lagt inn av Odelia, her.

Det eneste som får meg til å kikke litt skrått på folk, av det jeg kan komme på, er om de sier at de ser Paradise Hotel og ikke er litt flaue over det engang. Det sier nok mer om meg enn dem, men jeg klarer bare ikke å se underholdningen i det programmet og dømmer nok en smule deretter. Ellers er det nok mer summen av de kulturelle dealbreakerne som gjør at jeg eventuelt mister interessen for dem enn spesifikke ting (selv om alternative greier bruker å gi meg litt kvalmefornemmelse).

Dealbreakeren for meg er folk som DELTAR I Paradise Hotel.

[celebelen]

Opprinnelig lagt inn av Apple, her.

Dealbreakeren for meg er folk som DELTAR I Paradise Hotel.

En tidligere nabo var med som fristerinne i Temptation Island. Jeg kjente fordommene blomstre som det berømte ugresset bak do.

[Apple]

Opprinnelig lagt inn av celebelen, her.

En tidligere nabo var med som fristerinne i Temptation Island. Jeg kjente fordommene blomstre som det berømte ugresset bak do.

Fristerinne I Temptation Island?

[shute]

Jeg vet ikke. Sånn...FrP-rasisme, tror jeg. Eller det å åpent innrømme at man stemmer FrP, egentlig. Det gjør det vanskelig for meg å utvikle noe vennskap med folk, og i grunn å være høflig også. Og jeg har blokka hun på FB som stadig postet visdomsord om hvordan man uten unntak er sin egen lykkes smed samt hvor teit det er å være feit.

Ellers har jeg venner som har Kahlil Gibran-boka på en slags pidestall i stua, har deltatt i finn kjærligheten-reality på TV, jobber for VG Nett og konsekvent deler ord som bør henge sammen. Til og med noen som går jevnlig til homeopat og snakker mye om at det burde jeg også virkelig prøve. Det går veldig greit, altså.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg har sikkert flere eksempler men det siste selvopplevde er når en jeg akkurat har blitt kjent med sier :
"Nei, jeg gidder ikke lese Harry Potter, det er barnebøker! "

Og grunnen til jeg blir irritert over det er at HP-bøkene har blitt grunnleggende kulturkunnskap, og det blir implisert at grunnen til at de ikke blir lest er at man er så komplisert i hodet at man ikke kan lese noe så enkelt som barnebøker.

Og du kan faen meg banne på at når man da spør avventende "Nehei, hva slags litteratur er det som gir deg noe?" Så er det ikke Coetzee liksom de svarer, nei, det er den siste til Nesbø eller Marian Keyes eller noe annet totalt non-utfordrende lightgreie.

Du er jo ikke håret bedre selv. Og er HP mer grunnleggende kulturkunnskap enn Hole?

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Du er jo ikke håret bedre selv. Og er HP mer grunnleggende kulturkunnskap enn Hole?

Jeg leser Hole og Marian Keyes jeg. Det var ikke det som var poenget med innlegget.
Poenget var at dersom man leser den typen bøker så har man lite snobbemonn på komplisert vs ukomplisert litteratur.

[IzziCreo]

Opprinnelig lagt inn av Pepper Lemon, her.

Jeg tror min største dealbreaker er folk som bare tar det som står der. Som er litt sånn tjah og ha. Leser de bøkene som noen sier er bra, hører på den musikken som til enhver tid blir dem servert, og som når de skal på kino aldri har en god damn preference, for de har ikke peiling på hva noen av dem handler om. Og som ser på tv, som i å sette på tven og zappe mellom kanaler. Hallo! Netflix - HBO - iTunes! Vi kan faktisk VELGE nu til dags!

Det finnes jo også andre, litt usexy preferanser. Men jevnt over tenker jeg at vi alle har våre guily pleasures, og det viktigste er at man fakisk liker noe.

Her er jeg også. Det er bemerkelsesverdig mange som bare gjør som alle andre gjør - okke som. Og da undres jeg om de tenker så mye over ting de liker. For jeg må innrømme, at selv om jeg synes det er ganske blåst, så blir jeg også nysgjerrig på hvorfor de ikke tar virkelig stilling og oppgjør med ting. Selv er jeg ekstrem på området. Jeg er brutalt ærlig, både overfor meg selv og andre, med hvorfor jeg liker ditt og datt. Jeg digger både mainstream og det virkelig sære. Jeg er ikke redd for å rope når jeg synes noe kritikerrost er dårlig. Jeg har et ekstremt behov for å vite hvorfor ting appelerer til meg og hvorfor det ikke gjør det. Sånt er jo dritspennende!

Så hvis folk står rakrygget og sier de digger Allsang på Skansen, reality tv og Tippeligaen, og hvis de i tillegg begrunner sin lidenskap, ja, så står det respekt av det synes jeg. Jeg kan like det eller ikke, men lidenskap for noe er kult.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Hah, jeg har lest hele Sagaen om Isfolket, minus den siste 1,5 boka! Da var jeg bare såååå lei. Ikke har jeg savnet å lese dem heller. Til mitt forsvar gikk jeg på barneskolen da jeg leste det.

Nå, de siste bøkene kom i 1989. Ungdomsskolen, da.

Jeg har lest hele serien to ganger, og skammer meg ikke en millimeter. Jeg var 16 (og har kompensert med litterære universitetsstudier i tre språk. Tror jeg fikk 1,5 på grunnfagseksamen i engelsk litteratur samme år som jeg sist leste en Sandemo-bok. )

[Madicken]

Opprinnelig lagt inn av IzziCreo, her.

Så hvis folk står rakrygget og sier de digger Allsang på Skansen, reality tv og Tippeligaen, og hvis de i tillegg begrunner sin lidenskap, ja, så står det respekt av det synes jeg. Jeg kan like det eller ikke, men lidenskap for noe er kult.

Jeg er enig. Med et lite aber: Begrunnelsen må være god, saklig, vittig, smart, selvironisk og dypsindig, ja, i det hele tatt.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Nå, de siste bøkene kom i 1989. Ungdomsskolen, da.

Men de leste jeg jo ikke. Neida, mulig jeg leste dem utover på ungdomskolen også altså, men de aller fleste leste jeg i i femte og sjette klasse.

[Harriet Vane]

Coelho er dealbreaker for min del. Og alt annet liksomklokt og oppstyltet.

Jeg kan høre veldig mye musikk og synes en del grusom lyttemusikk kan være strålende danse- eller festmusikk. Jeg har også varmet opp igjen i forhold til noe som har ligget brakk/vært avskrevet en stund, som Åge Aleksandersen fra tidlig 80-tall. Rednex i blodig alvor er noe annet enn Rednex på tøys og jeg tror en dealbreaker for meg er dem som ikke ubesværet beveger seg mellom alvor og moro når det gjelder musikk, men det igjen fordrer jo kulturelle referanser.

Alternativt er en dealbreaker, poste antivaksineinnlegg på facebook eller komme med idiotinnlegg av typen "i gamle dager brukte vi ikke hjelm/belte/vett og det gikk bra med oss" eller sånne "barnevernet stjeler barn" er en dealbreaker.

[IzziCreo]

Opprinnelig lagt inn av Madicken, her.

Jeg er enig. Med et lite aber: Begrunnelsen må være god, saklig, vittig, smart, selvironisk og dypsindig, ja, i det hele tatt.

Ja

[Røverdatter]

Jeg skulle ønske jeg var en sånn som hadde Cultural dealbreakers, men det har jeg ikke. Til det er omgangskretsen for liten, men jeg hadde digget å reist meg i venninnegjengen jeg var i en gang i tiden og sagt at "dessverre, hvis dere for alvor forklarer forskjellen på humanistisk og kirkelig konfirmasjon for barna ved å peke på at det er litt mer kristent i kirken, men ellers helt likt, så må jeg nok forlate dere og aldri mer komme tilbake."

Jeg går til FP om jeg vil diskutere sånne ting på ordentlig ekte. Det er en grunn til at jeg henger her en del.

[Candy Darling]

Jeg har også lest Isfolket minus den siste halvannen boken. Det var vel da han gærningen kom til liv igjen eller noe? Jeg husker bare at jeg var utrolig lei og tenkte at NUH! var det nok. Jeg var eldre, da, sommeren før første gym, trodde jeg - og jeg leste dem back to back, alene i farmors hus der min kusine lånte leilighet og jeg kræsjet mens jeg hadde sommerjobb. Jeg ble helt smårar, så ikke et menneske, siden jeg bodde alene og jobbet med å vaske etter arbeidstid. :ramblingon:

[Harriet Vane]

Jeg har lest et par isfolket-bøker. Det var ikke helt min greie, men jeg leser masse annet tøys. Marian Keyes, Stehanie Plum - bøkene og annet deilig hjernedødt. Jeg sluttet å lese skikkelige bøker mens jeg holdt på med hovedfag, og hadde en laaaang pause.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Men de leste jeg jo ikke. Neida, mulig jeg leste dem utover på ungdomskolen også altså, men de aller fleste leste jeg i i femte og sjette klasse.

Det kom sikkert seks i året rundt 88-89.