Syns du at FrP er et rasistisk parti?

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Det er for all del noe helt annet nå som jeg er voksen, men jeg kan bli lei av vinklingen nå også. Du all verden så forfriskende det er med mennesker som kan finne langt mer interessante sider ved meg enn fødested. Det er ikke akkurat en markør for en givende samtale, for å si det sånn, selv om det selvsagt har hendt.

Nei, men er det markør for en givende samtale at man for all del unngår alle tema hvor man kan tenkes å komme inn på noe som folk er litt lei av? Det er ganske mange sånne tema, og hvis man skal unngå dem fordi det kanskje muligens enten kan være støtende eller kjedelig, så er det ganske lite man kan snakke om utover krig og fred og politikk.

Og jeg snakker om voksne. Man singler ikke ut den ene som har annen hudfarge i en gruppe tenåringer og spør hvor vedkommende egentlig kommer fra.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Nei, men er det markør for en givende samtale at man for all del unngår alle tema hvor man kan tenkes å komme inn på noe som folk er litt lei av? Det er ganske mange sånne tema, og hvis man skal unngå dem fordi det kanskje muligens enten kan være støtende eller kjedelig, så er det ganske lite man kan snakke om utover krig og fred og politikk.

Nei, for all del, jeg tror ikke dette har generell gyldighet. Utover "voksne utenlandsadopterte" som gruppe, muligens. Men for min del er det sjelden et tegn på genuin interesse fra samtalepartneren, om de kaster seg over noe såpass lettvint og oppbrukt som at jeg tydeligvis ikke er født i Norge.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Nei, for all del, jeg tror ikke dette har generell gyldighet. Utover "voksne utenlandsadopterte" som gruppe, muligens. Men for min del er det sjelden et tegn på genuin interesse fra samtalepartneren, om de kaster seg over noe såpass lettvint og oppbrukt som at jeg tydeligvis ikke er født i Norge.

Jeg tror egentlig at vi snakker om litt ulike situasjoner. Det er aldri det tredje spørsmålet jeg stiller på et vis, det er mer når man har snakket et par timer.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg tror egentlig at vi snakker om litt ulike situasjoner. Det er aldri det tredje spørsmålet jeg stiller på et vis, det er mer når man har snakket et par timer.

Da snakker vi om ulike situasjoner, for jeg opplever ikke sjelden at det er det første folk spør om. I beste fall det andre. At det kommer opp i løpet av en lengre samtale ser jeg jo på som relativt naturlig, om jeg først snakker om meg selv og min bakgrunn.

[Pebbles]

Litt på siden, men likevel - jeg synes smalltalk med fremmende som regel alltid bærer preg av lite inspirerende spørsmål sånn i starten. En annen ting folk ofte spør om er "Hva jobber du med?" og "Har du barn?" - noe som kan være intenst ubehagelig og belastende for folk utenfor arbeidslivet og ufrivillig barnløse. Jeg prøver selv å ta høyde for så mye slikt som mulig, men det er sannelig ikke lett. Det skal litt til å gå rett løs på mer substaniselle samtaleemner også, man vil gjerne få et litt generelt inntrykk av noen før man begir seg inn på politikk, samfunn og meningen med livet.

[Éowyn]

Jeg er helt enig med Niobe her.

Og jeg opplever heller ikke at spørsmål kommer etter mange timers samtale eller lengre tids bekjentskap. Det er gjerne rett på bardust.

I mitt tilfelle så vil man ikke få noe særlig utav samtalen om fødeland uansett. Jeg har ingenting å bidra med utover navnet. Jeg er bare tilfeldigvis født der. Jeg har ikke noe bakgrunnsstoff å komme med enn den jevne nordmann.

- Hvor er du egentlig fra?
- X
(Og hvis jeg ikke sier at jeg er adoptert kommer det gjerne noe om at jeg snakker så bra norsk.)
- Åja. Har du vært der?
- Nei
- Kunne du tenke deg å reise tilbake?
- Nei

Dersom personen fortsatt ikke tar hintet etter enstavelsesord fra meg så kommer det kanskje et "hvorfor ikke" etterpå.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Det er for all del noe helt annet nå som jeg er voksen, men jeg kan bli lei av vinklingen nå også. Du all verden så forfriskende det er med mennesker som kan finne langt mer interessante sider ved meg enn fødested. Det er ikke akkurat en markør for en givende samtale, for å si det sånn, selv om det selvsagt har hendt.

Ja, vet du, dette tenkte jeg også på. Hvordan konverserer man med lyse nordmenn som "ser" norske ut og som snakker norsk? Man evner jo å føre en samtale med dem om smått og stort, hvorfor skal det være vanskeligere med en som har f.eks. asiatiske trekk å snakke om helt vanlige ting? Dette blir i grunnen litt i samme gate som "jammen, hva skal vi kalle dem da?" når fortalt at "neger" ikke er et ok begrep å bruke, det å insistere på at man må snakke om opprinnelsested/land.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Ja, vet du, dette tenkte jeg også på. Hvordan konverserer man med lyse nordmenn som "ser" norske ut og som snakker norsk? Man evner jo å føre en samtale med dem om smått og stort, hvorfor skal det være vanskeligere med en som har f.eks. asiatiske trekk å snakke om helt vanlige ting? Dette blir i grunnen litt i samme gate som "jammen, hva skal vi kalle dem da?" når fortalt at "neger" ikke er et ok begrep å bruke, det å insistere på at man må snakke om opprinnelsested/land.

Ikke helt. For det er veldig få sånne intro-samtaler hvor jeg ikke må legge ut om foreldre og besteforeldre og hvor begge sider av slekta kommer fra og om jeg er i slekt med den og den fra den gården eller om jeg er fra den andre linja fra den andre gården. Jeg tror egentlig det er samme type nysgjerrighet som er årsaken til at man går etter opprinnelsesland. Og Eowyn: noen er svært så meddelsomme. Hvis man ikke tar hintet synes jeg det er det som er problemet, ikke at man touchet innpå emnet i utgangspunktet. Man bør jo ta et hint når noen åpenbart ikke ønsker å snakke om et tema.

[Éowyn]

Men jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor det er så viktig for andre å vite, dersom jeg selv ikke legger opp til oppfølgingsspørsmål. Det finnes haugevis av andre ting man kan spørre meg om istedet.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Éowyn, her.

Men jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor det er så viktig for andre å vite, dersom jeg selv ikke legger opp til oppfølgingsspørsmål. Det finnes haugevis av andre ting man kan spørre meg om istedet.

Tja? Folk er jo ofte ikke så fantasifulle. Og hva skal til før man legger opp til oppfølgingsspørsmål? Hvordan skal folk skjønne forskjellen på en som bare er litt ordknapp og en som faktisk ikke vil svare? Jeg tror egentlig ikke det er så viktig for folk å vite, det glir bare inn i rekken av smaltalktema som kan oppleves som suboptimale. Jeg har noen sånne jeg også hvor jeg gjerne vil at de skal ta hintet, men det gjør de da heller ikke.

[Éowyn]

Hvis noen spør hvor jeg er fra og jeg svarer XX, men er adoptert fra YY, så legger jeg jo opp til oppfølgingsspørsmål. Jeg derimot svarer kun XX for det er der jeg anses meg å være fra. Og da blir det egentlig-spørsmålet en konstant påminnelse om min annerledeshet. Jeg "hører" ikke til her.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Éowyn, her.

Hvis noen spør hvor jeg er fra og jeg svarer XX, men er adoptert fra YY, så legger jeg jo opp til oppfølgingsspørsmål. Jeg derimot svarer kun XX for det er der jeg anses meg å være fra. Og da blir det egentlig-spørsmålet en konstant påminnelse om min annerledeshet. Jeg "hører" ikke til her.

Men er det en dårlig formulering eller er det forbudt å lure på opprinnelsen til folk? Hos meg er det navnet mitt som utløser slektsforskninga.

[Lisa]

At folk graver og spør om hvor du egentlig kommer fra kun ut fra svart hår og brun hud i 2013 er bare trist og handler mer om dårlig folkeskikk en hverdagsrasisme. Dette har vært et tema i årevis at nordmenn kan være hvite OG brune.

Når datteren min blir spurt sier hun Oslo eller "magen fra mora mi". Når vi er på bygda der jeg kommer fra er det ikke sjelden jeg blir spurt "så søt, visste ikke du hadde adoptert. Jøss, hvor er hun fra"? Og det koster meg ikke fem øre å himle med øynene og tørt kommentere at de ikke er første gang jeg blir spurt der (har ALDRI blitt spurt i Oslo om hun er adoptert). Kraist, er det mulig.

Det er ingen som spør meg hvorfor jeg egentlig har blitt tjukk. Samme greia. Det handler om en fysisk ting med en persons utseende. Jeg fatter og begriper ikke hva det har med noe som helst å gjøre hvis man da ikke snakker om f.eks. adopsjon

[Éowyn]

Nei, det er ikke forbudt, men som med mye annet kommer det an på settingen og tonen. Det er forskjell på medstudenten som etter at vi hadde snakket om masse annet forsiktig spurte fordi de skal adoptere selv og smalltalk med fremmede på busstoppet/kamerat av kamerat av mannen min/folk jeg møter på fest som kommer med den egentlig- greia rimelig kjapt eller liksom gir kompliment på hvor godt norsk jeg snakker. (Takk, du snakker ikke så verst du heller. )

Det er masse ting man kan gå rundt å være nysgjerring på. F.eks hvorfor en person er overvektig eller hva som skjedde siden personen er skilt. Men kunne ikke falle meg inn og spørre om noe slikt.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Men er det en dårlig formulering eller er det forbudt å lure på opprinnelsen til folk? Hos meg er det navnet mitt som utløser slektsforskninga.

Det blir bare så feil i så mange tilfeller. Som niesen min. Hennes opprinnelse er Bergen, hvordan kan folk mene at hun er opprinnelig fra et annet sted? Fordi hun ikke er lys i huden og har blå øyne? Det er jo det som blir feil i mine øyne, at man ikke kan slå seg til ro med at en asiatisk person er norsk, opprinnelig fra Bodø.

[Katta]

Bortsett fra at "hvordan har du blitt tjukk" er nedlatende med mindre man er tre år gammel, mens det å lure på hvem folk er i slekt med fremstår som ganske normalt. "er du adoptert" er uforskammet med mindre man har en god grunn til å måtte vite det. Men da sitter man som regel på et offentlig kontor. Og selv der bør man ha en god grunn.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Det blir bare så feil i så mange tilfeller. Som niesen min. Hennes opprinnelse er Bergen, hvordan kan folk mene at hun opprinnelig er fra et annet sted? Fordi hun ikke er lys i huden og har blå øyne? Det er jo det som blir feil i mine øyne, at man ikke kan slå seg til ro med at en asiatisk person er norsk, opprinnelig fra Bodø.

Ja, man kan da ikke spørre hvor folk egentlig er fra, det blir sånn kjipingopplegg som på bygda der jeg vokste opp, der må man være 4. generasjons minst for å telle med i manntallet. Jeg befinner meg nok litt på siden, for jeg ser for meg situasjoner når man har snakket litt og kommet dit at man snakker om foreldre og familie, og på et eller annet punkt der hender det at det er naturlig å snakke om hvor slekta kommer fra og hva slags familie man kommer fra.

[Guava]

Hva er greit å snakke om? Jeg ville føle meg ganske hjelpeløs i smalltalksituasjoner dersom å spørre hvor folk kommer fra, hva man jobber med, utdannelse, slekt, osv skal være tabu.
Å ikke spørre de som er brune i huden om hvor de kommer fra mens man spør alle andre er i mine øyne ikke veldig ålreit måte å håndtere det på heller.

En del mennesker er også veldig glad for å fortelle om sitt hjemsted/hjemland/jobb og familie.

Å sitte til bords med fremmede er ukult nok om man ikke skal tabubelegge alle smalltalkemner i tillegg.

[Éowyn]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Å ikke spørre de som er brune i huden om hvor de kommer fra mens man spør alle andre er i mine øyne ikke veldig ålreit måte å håndtere det på heller.

Det er da ikke noe problem det`?
-Hvor er du fra?
- Østlandet
- Hvor på Østlandet?
- Bladibla
- Åja

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Hva er greit å snakke om? Jeg ville føle meg ganske hjelpeløs i smalltalksituasjoner dersom å spørre hvor folk kommer fra, hva man jobber med, utdannelse, slekt, osv skal være tabu.
Å ikke spørre de som er brune i huden om hvor de kommer fra mens man spør alle andre er i mine øyne ikke veldig ålreit måte å håndtere det på heller.

En del mennesker er også veldig glad for å fortelle om sitt hjemsted/hjemland/jobb og familie.

Å sitte til bords med fremmede er ukult nok om man ikke skal tabubelegge alle smalltalkemner i tillegg.

Jammen det er jo ingen som sier at man ikke kan spørre folk om hvor de kommer fra. Den inngifte i mitt eksempel, svarte "Bergen" når spørsmålet ble stilt, men det var ikke godt nok. Og det handler da vitterlig ikke om man er stolt over landet foreldrene eller besteforeldrene er fra, men er bare ikke derfra selv, så å svare at man egentlig er fra Korea når man har levd hele livet sitt i Bergen og ingen andre steder, stemmer jo ganske enkelt ikke.