Bøker lest i 2024

[Divine]

1. Frances Hodgson Burnett: The Secret Garden (lydbok). Jeg både leste denne og så tv-serien som barn, men hadde bare vage minner. Utrolig velegnet oppleser som reddet mye av opplevelsen. Hvis ikke hadde det vært litt for mye fokus på flora og fauna for min smak. Men veldig interessant å se hvordan boken beskriver barn. Den omtaler barn som stygge og slemme, samtidig som den viser et oppsiktsvekkende moderne syn på barn og hvordan omgivelser og relasjoner påvirker barnets psykiske og fysiske helse.

2. Bonnie Garmus: Lessons in Chemistry. Den ultimate ferieboken. Lettlest, men samtidig intelligent. Jeg koste meg med boken fra a til å, men var hele tiden litt redd for at den skulle trå feil, slik at heltinnen bare ble irriterende. Men genistreket med å skrive så inngående om kjemi og roing reddet boken. Jeg ble oppriktig interessert i begge emnene, og det hadde jeg aldri trodd. Dessuten var boken til tider hysterisk morsom. Slutten var dog litt skuffende. Litt for enkel. Men alt i alt en fryd å lese.

3. Erika Fatland: Grensen. Dette er en slik bok hvor jeg føler meg som et bedre og mer opplyst menneske etter å ha lest den, samtidig som jeg er litt flau over hvor lite kunnskap jeg hadde om temaet på forhånd. Jeg ble litt svett av all oppramsingen av årstall og historiske hendelser, men frydet meg desto mer over alle reiseskildringene og historiene til de menneskene hun møtte på sin vel.

5. Jussi Adler-Olsen: Kvinnen i buret. Meh! Jeg hadde hørt at han skrev skikkelig gufne bøker, så jeg gledet meg litt. Men jeg ble skuffet. I starten var beskrivelsene av oppholdet i buret temmelig nervepirrende, men det dabbet av mot slutten. Og selve historien om etterforskningen og etterforskeren var så utrolig full av klisjeer at det nesten ble komisk.

6. Mikael Niemi: Koka björn (lydbok). God bok. God innleser. En interessant blanding av religiøs vekkelse, sosialrealisme og vaskeekte krim. Løp og les. Eller aller helst: Løp og lytt – på originalspråket.

7. Sumaya Jirde Ali: Et liv i redningsvest. Burde vært obligatorisk lesing for alle. Jeg mistet nesten pusten av hvor godt hun klarer å sette ord på følelser som det nesten virker umulig å sette ord på.

[nolo]

1. Nino Haratischwili: Det åttende livet. Over tusen sider fantastisk historiefortelling fra Georgia i forrige århundre. Pur leseglede.

2. John Irving: The Last Chairlift. Irving i fin, gjenkjennelig form. Transpersoner, rare mødre og slektninger og litt bryting, New England og Europa og Canada og Vietnamkrig. Og noen kjedelige passasjer skrevet som filmmanus. Altså, innholdet var ikke kjedelig, men jeg hadde foretrukket vanlig fortellerstil.

3. Solvej Balle: Om utregning av romfang 2. Denne fenget meg like mye som første boken om Tara, og jeg må snart lese neste.

4. Brendan Slocumb: The Violin Conspiracy. Ung og fattig svart fiolinist fra sørstatene. Mysterium, rasisme og mye musikk.