Når bursdagen blir kjip

[Tjorven]

Knerten (6år) har akkurat blitt hentet hjem fra en bursdag. Han er normalt ikke av den sensitive typen, men i dag hadde han begynte å gråte på grunn av høyt støynivå. Moren til bursdagbarnet var sjokkert. Et par av gutta lager så mye bråk og blir så ubehagelig at det blir en kjip opplevelse for de andre. De tar ikke korreksjoner. Og holder på, på tross av gjentatt tilsnakk. Dette har nå gjentatt seg i mange bursdager i denne klassen.

Hva gjør man i sånne situasjoner?

Bursdagen blir kjip for både bursdagsbarn og en del gjester. Man skal være inkluderende, men noe må gjøres. Dette kan ikke fortsette.

Moren til det ene av barna som bråker er helt åpen på at hun ikke har kustus på barnet sitt og at hun er rådvill i forhold til hva hun skal gjøre. Jeg kjenner ikke de andre foreldrene så godt. De har bare gått i klasse sammen siden i høst.

[Filifjonka]

Det er akkurat dette som gjør at jeg ikke er udelt positiv til barnebursdager med masse folk hvert eneste år. Og jeg har ikke noen løsning, husker jeg vurderte å si til et par av foreldrene at de måtte være med i bursdagen for å holde styr på ungene sine, men jeg hadde ikke mot til å si det når det kom til stykket.

[Meissa]

Dette blir sikkert som å stikke hånden i vepsebolet, men jeg hadde ringt foreldrene og bedt de komme å plukke opp ungen om han var så utstyrlig at andre unger blir redde og lei seg. Eventuelt bedt foreldrene om å være tilstede sammen med dem for å holde kontrollen med ungen selv.

Det får være måte på, tenker jeg.

[løve70]

Opprinnelig lagt inn av Meissa, her.

Dette blir sikkert som å stikke hånden i vepsebolet, men jeg hadde ringt foreldrene og bedt de komme å plukke opp ungen om han var så utstyrlig at andre unger blir redde og lei seg. Eventuelt bedt foreldrene om å være tilstede sammen med dem for å holde kontrollen med ungen selv.

Det får være måte på, tenker jeg.

Enig, jeg tror vel egentlig det er den eneste muligheten dersom man fremdeles ønsker å inkludere.

[Erica]

Jeg tror jeg enten hadde bedt foreldrene om å være der, eller jeg hadde avtalt at vi kom til å ringe og be de hente om det tar helt av. Barn må også lære at det blir konsekvenser av den oppførselen de har.

[celebelen]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Moren til det ene av barna som bråker er helt åpen på at hun ikke har kustus på barnet sitt og at hun er rådvill i forhold til hva hun skal gjøre.

Da bør hun kanskje be om hjelp fra ppt/bup, hvis hun ikke har gjort det. Kanskje dette med bursdager og oppførsel bør bli tema på et foreldremøte, hvis det er fler som ikke tar tilsnakk fra andre? Jeg kunne nok funnet på å ringe og be om at foreldrene hentet barn som virkelig tok av, etter å ha forklart veldig tydelig til barnet at det ble konsekvensen, og at det ikke er hyggelig å ha besøk av folk som ikke oppfører seg.

[Snippa]

Jeg har ved et par anledninger fjernet bursdagsgjester fra fellesskapet. Løftet med meg ungen ut på et annet rom, og sittet der med ham til han har skjønt at jeg er helt alvorlig i at han må sitte der alene eller på fanget mitt til bursdagen er over med mindre han med en gang retter seg etter det jeg sier. Det krever at man er to voksne til stede, men det har funka her. Som oftest har urokråka blitt helt perpleks og sjokkert over å bli båret vekk, og ganske flau. Min miderste hadde flere gutter av det kaliberet i klassen fra 1.-3/4. klasse. Etter det har det vært rolig og greit.

[Odelia]

Sånn har det vært i noen bursdager hvor eldstegutten har vært (de har hatt store atferdsproblemer hos en del av barna på hans avdeling). Mine fyller jo sist på året så vi var forberedt på dette. Det tok ikke mange minuttene før noen begynte å herje/ikke ta beskjeder da han feiret bursdagen sin, og da ga jeg klar beskjed om at jeg kom til å ringe foreldrene og be dem hente dem dersom de ikke tok beskjedene og da var de fromme som lam resten av selskapet. Det var faktisk langt mer lyd her da tvillingsøstera hadde bursdagen sin dagen før (og jenteselskapene i barnehagen deres har vært roligere enn gutteselskapene).

Jeg ville ha lagt klare føringer med én gang, og gått sammen med de andre foreldrene om det samme. Jeg syns ikke at noen (få) barn skal få ødelegge for de andre fordi de ikke vil oppføre seg, og da mener jeg det er greit at det får konsekvenser som går ut over dem og ikke de andre barna.

[Miss Norway]

Foreldrene til bråkmakerne tilstede eller i umiddelbar nærhet under selskapet (og klar beskjed til de aktuelle ungene om at de er der, klar til henting). Og forklaring at dette ikke er straff, men hensyn til bursdagsbarnet, med samtidig ønske om inkludering.

[Señora]

Bråkmakerbarn får tilsnakk to ganger. Andre gangen sier jeg at dersom jeg må gi beskjed en gang til, så ringer jeg foreldrene og ber dem om å hente.

Jeg har hørt om andre som har gjennomført det, men jeg har sluppet unna så langt.

Uansett, for oss er det uaktuelt å ha selskap hjemme, det er lettere å gjøre noe aktivt har jeg funnet ut.

[Polyanna]

Det er jo utrolig vanskelig å ta tak i dette der og da, og som vertskap så er det et år mellom hver gang og vanskelig å sanksjonere for eksempel med at "han her var så urolig sist at jeg dessverre må insistere på at dere foreldre skal være med om han skal komme" et helt år etterpå. Om dere skal få til noe så krever det kanskje et visst samarbeid. Er det helt klart at det er barn a, b og c som er de som ødelegger, kan da foreldrene i den bursdagen som var nå være så tøff at hun tar en telefon til de foreldrene det gjelder, eventuelt en Mail, og skrive at "De er jo små disse førsteklassinger våre, og en bursdag er en ganske komplisert situasjon for dem å håndtere, med mye sukker, høy stemning og mye som skjer. Det ble dessverre ikke noen hyggelig bursdag denne gangen. Flere av barna oppførte seg på en slik måte at det ble svært utrivelig og de reagerte heller ikke på tilsnakk. For andre barn ble det så lite hyggelig at de ble redde/lei seg og måtte hentes. Av de som ble altfor revet med var dessverre deres A en av de vi som vertskap ikke klarte å håndtere. Vi anbefaler sterkt at dere blir med i nest bursdag og også tar en alvorsprat med A om hvordan dette ble opplevd av bursdagsbarnet og de andre gjestene."

Og så må neste vertskap være tøffe nok til å ta kontakt med de det gjelder og si at de gjerne vil at foreldrene blir med i bursdag.

Det er utrolig leit når det blir sånn.

[Polyanna]

Alternativt: neste vertsskap sier fra i en Mail der invitasjonen sendes ut at: "vi vet at forrige klassebursdag ble lite trivelig pga mye bråk og dårlig oppførsel fra flere. Vi vil derfor si fra om at vi kommer til å være strenge denne gangen, og ringe foreldrene og be dem om å hente barnet dersom det ikke oppfører slik at det blir hyggelig for alle. Snakk også gjerne med barna på forhånd, slik at de vet hva som forventes av dem som gjest i et bursdagsselskap (at de er med og gjør dagen hyggelig for bursdagsbarnet). Hvis dere tror deres barn er et av dem som lett lar seg rive med og glemme seg, så er det både hyggelig og nyttig om dere er med på festen og hjelper til med å holde et øye med dem. "

[annemede]

Vi har en sånn elev i klassen, i neste bursdag blir vedkommende invitert, med en forelder.

[Katta]

Hos oss medførte det at ingen ville ha bursdager hjemme lenger. Alt ble avholdt på lekeland etc. Men man må alliere seg med nok voksne og helst ha foreldrene til de aktuelle barna der.

[millact]

Opprinnelig lagt inn av Meissa, her.

Dette blir sikkert som å stikke hånden i vepsebolet, men jeg hadde ringt foreldrene og bedt de komme å plukke opp ungen om han var så utstyrlig at andre unger blir redde og lei seg. Eventuelt bedt foreldrene om å være tilstede sammen med dem for å holde kontrollen med ungen selv.

Det får være måte på, tenker jeg.

Nettopp! I slike tilfeller må det være lov å ringe.

Forrige helg gav jeg forøvrig beskjed til noen 3.klassinger, jenter, at om de ikke kunne oppføre seg og være med på bursdag kunne de gå hjem.

[Skremmern]

Noen ganger hvis jeg er usikker tar jeg utgangspunkt i hva jeg ville foretrukket i den samme situasjonen, og JEG hadde satt umåtelig stor pris på en telefon fra vertskapet hvis det var min unge som oppførte seg sånn. Hadde jeg visst om problemet hadde jeg muligens spurt om det var greit om jeg fikk være der og passe på h*n selv. Hvis foreldrene er kjent med problemet er det noe de burde se komme helt av seg selv, men jeg synes, i sånne tilfeller som i hi, at det burde være innlysende for vertskapet å ta en telefon av hensyn til bursdagsbarnet, gjestene og bråkmakerene selv.

[Tjorven]

Polyannas forslag av e-poster var gode. Men jeg kjenner at jeg kvier meg. Det er jo ikke noe stas å fortelle folk at ungene deres ikke kan oppføre seg. På den annen side; sånn som det er nå kan det ikke fortsette. Bursdag skal være ålreit både for bursdagsbarn og samtlige gjester.

Jeg ser med skrekk at vi er neste bursdagsarrangør. Utrolig, men sant med tanke på at han har bursdag i oktober. Klassen har en utrolig rar alderssammensetning. Jeg har i hvert fall god tid til å tenke.

[Pebbles]

I klassen til eldste var det et barn som slo de andre de første par årene på skolen. Der var enten far eller mor med på eget initiativ. Jeg har også spurt andre foreldre om hjelp når vi har invitert hele klassen og tilbudt meg å gjengjelde tjenesten.

Jeg hadde ringt og bedt foreldre hente barn som ikke ville høre på meg under en bursdag. Men jeg har sikkert lavere terskel for slikt siden jeg jobber med andres barn på daglig basis. Inkludering betyr ikke at man skal finne seg i hva som helst.

[Polyanna]

Tjorven: Mail 2 kan godt sendes alle, tenker jeg, og trenger ikke gå til bare de det gjelder. Mye kan også endre seg på et halvår.

Jeg har ellers en søtnosgutt (6) som er verdens snilleste, søteste, omsorgsfulle og kjærlige lille skatt 99% av tiden - og kan bli en klin gæren rabbagast som ikke hører etter når man får "perfekte" forhold for det (sukker, høy stemning, mange andre rabbagaster) og jeg VET at jeg gjerne ville hatt beskjed om det og gjerne ville blitt med neste gang for å forebygge.

[guttemamma]

Min gutt var rampen i bursdag en gang. Han pleier være snill og grei. Han skulle treffe gamle kompiser igjen etter at vi hadde flyttet. 6 årsdag og begge foreldrene i huset er strenge og har kontroll!

Da jeg hentet såg 6 åringen som om han hadde vært på nachspiel. Oppknsppa skjorte, svett og ganske gira.

Mora møtte meg i døra og til meg med på trappa. Fortalte at gutten hadde bråket, tatt helt av, blitt sendt på gangen to ganger og fått tilsnakk av både faren og mora i huset.

Godteposen som han fikk på hjemveien tok jeg. Vi hadde en lang prat i bilen på vei hjemover. Når han kom hjem måtte han ringe til moren (bursdagsgutten hadde alt sovnet). Samtalen var omtrent sånn: " hei det er Pål. Beklager at jeg bråket og ødela bursdagen til per".

Jeg kjenner mora og visste at hun ville snakke fint til han. Hun takket veldig og sa at når han var den vanlige Pål så kunne han komme når som helst på besøk. Men viss han oppførte seg på samme vis en gang til ringte hun meg og han måtte gå hjem med en gang.

Han ble invitert på besøk til de helga etter!

Han lærte mye og vi snakket mye om bursdagen før andre bursdager.