Hvor i Norge er det kult å bo?

[-ea-]

Alt dette kan man også si om Tromsø, faktisk. Bare at vi er nært Finland OG Sverige, hvis det har betydning.

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Oslo. <3 For jeg går ut i fra at du ønsker kjærlighetserklæringer og entusiasme over steder det går an å bo, ikke bare kravspec?

Oslo fordi:

• Det er en stor liten by.
• Det er et hav av ting å gjøre, enten man liker sport, marka, kunst, café, yoga, fekting, klatring, svømming, foredrag, teater, kommerskino, kunstkino m.m.
• Som barn (og som voksen) kan du både velge deg et miljø, og du kan velge det bort. Det er nok å ta av.
• Du kommer deg nesten overalt på beina, og overalt på elsykkel.
• Det er arbeidsplasser.
• Det er mange videregående skoler.
• Det er kulturskoler med mange ulike linjer, fra animasjon, balett og sirkusskole, til indisk dans, jazztrommer og fiolin.
• Du kan velge deg både sjø og fjell (faktisk så er toppene i marka høyere enn nesten alle toppene rundt Bergen, og det høyeste er bare 13 m lavere enn Ulriken. ) på samme dag, inkludert urbant byliv.
• Vi har godt klima.
• Vi er nær Sverige.
• Du kan velge om du vil bo i småhusbebyggelse, i blokk eller bygård, og ingen av dem er særlig langt fra hverandre.

[Høst]

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

Alt dette kan man også si om Tromsø, faktisk. Bare at vi er nært Finland OG Sverige, hvis det har betydning.

Og en time utenfor byen har man tilgang til dette (hvor mange bor og pendler inn)

(Kilde: youtube.com)

Jeg hater å fryse, men jeg skal mye heller ha kulde og lange vintre om jeg slipper slaps og is!

[Trixie]

Jeg drømmer også om å flytte.
Jeg vurderer et år på Helgelandskysten.
Ellers må jeg skryte av Vestfold, naturen, klima, kort vei til alt.

[Isolde]

Synes det er vanskelig spørsmål. Jeg har en jobb som tar met ut i skoler i mer eller mindre hele Norge. Det er ikke antall skoler jeg tenker på når jeg tenker hvor jeg ville bod. Men kulturen i område.

Kulturen mellom barn og ungdom er utrolig forskjellig rundt om kring. Noen steder er det tøffere, noen steder er det mer åpenhet rundt der å være forskjellig. Noen steder er kommunene veldig opptatt av å gjøre der aller beste og snu opp ned for å tilpssse enkeltbarn, andre steder er det bare unnskyldninger og pengemangel.

Vi bor i Bergens område men ikke i Bergen kommune. Jeg trives i en mindre kommune med tilgang til den store. Som aktiv i miljøer for funksjonshemmede ser jeg at det er mye lettere å få det man trenger i litt mindre kommuner.

Og så tror jeg at ulike familier vil trives med ulike ting, ut fra behovet familien har.

Som vi som har mye hjelp fra kommunen merker godt forskjell når eksen flytta over grensen til Bergen og fikk mindre. Nå var vi mer støtte i mine uker enn hans. Samme barn.

[007]

"Kult"?

Jeg synes et hadde vært "kult" å bo langt nord (Tromsø?), men for en kortere periode. Det er en del av Norge jeg ikke kjenner noe særlig, men ut fra det jeg har sett synes jeg naturen er fantastisk og så liker jeg lynnet til nordlendinger.

Litt "kult" å bo i Oslo pga alle mulighetene, men da måtte jeg ha penger nok til å bo rundt Frogner og penger nok til å benytte meg av tilbudene som finnes.

Stavanger - det er verdens koseligste lille by og jeg elsker dialekten.

Men aller mest kult (uten "") for meg hadde vært noen år i utlandet med sommerklima året rundt.

[Chablis]

Kult er det sikkert ikke, men om jeg skulle flyttet nå så hadde jeg flyttet til Kristiansand eller noe i nærheten der.

[Embriksmamma]

Opprinnelig lagt inn av Chablis, her.

Kult er det sikkert ikke, men om jeg skulle flyttet nå så hadde jeg flyttet til Kristiansand eller noe i nærheten der.

Det har vi gjort i sommer, bor en halvtime utenfor Kristiansand nå. Flyttet fra østlandet og snø og is fra oktober til mai... Har bare bodd her to måneder men ikke angret eller savnet østlandet et eneste sekund.

Kult, tja... kanskje ikke. Men deilig, deilig.

[millact]

Opprinnelig lagt inn av Chablis, her.

Kult er det sikkert ikke, men om jeg skulle flyttet nå så hadde jeg flyttet til Kristiansand eller noe i nærheten der.

Min bydel oppfyller kravene mht skoler. Har båthavner her, skog og en haug fine badestrender. Lite trafikk ift Oslo. Rimeligere hus.

[Input]

For meg er det neppe aktuelt å bo noe annet sted enn Oslo, men jeg drømmer om å flytte til Lom. De har god kaffe, bra natur, Norges fineste dialekt og et klima jeg hadde likt. Men realiteten er at jeg aldri hadde vært villig til å bo så langt unna sykehus feks.

[Røverdatter]

Jeg ville ikke bodd i Oslo, men elsker kort reisevei dit.

Sånn optimalt så tenker jeg en av de små/mellomstore byene på Østlandet.

Fredrikstad, Tønsberg eller Drammen kanskje.

Jeg elsker nærhet til sjøen da, så det har mye si for hvor jeg vil bo.

[Palmen]

Lillehammer er en utrolig fin by. Gode skoler. Liten, men passe stor. Ligger fint til. Fint klima. Masse å finne på både sommer og vinter. Verdens hyggeligste bysentrum. Lave boligpriser sammenlignet med Oslo. Ganske bra arbeidsmarked b

[vixen]

Jeg tenker at økonomi er en viktig faktor i det hele. Det å finne bolig til så mange i Oslo er veldig dyrt dersom man flytter fra et lite sted med veldig mye lavere boligpriser f.eks. Da blir det liksom ikke så kult plutselig. Men dersom pris ikke er så stort et tema så trivdes vi veldig godt på Kampen/Ensjø. Kunne godt bodd der igjen. Veldig sentralt, men allikevel koselig og kult. Oslo har jo helt klart flest jobbmuligheter og jeg hadde hatt kulere jobber om jeg fortsatt hadde bodd der. Vi flyttet derfra pga behov for større bolig og nærheten til familie. Vi flyttet først til Trondheim som også er en veldig koselig by. Mindre og mer oversiktlig. Klimaet var jo den største nedturen ved å flytte fra Oslo til Trondheim(vi begge har jo vokst opp i midt-norge, men glemt litt hvor utrolig stor forskjell det faktisk er). Den største fordelen var at vi begge følte vi flyttet mer "hjem" når det kommer til mentalitet/humor/omgangstone. Klarer nesten ikke helt å sette fingeren på det, men for mannen spesielt som jobber innen IT/Finans så opplevde han stor forskjell.

Så flyttet vi til en liten kommune der som jeg vokste opp. Hele min familie i nærheten og veldig mye rimeligere bolig. Vi kjøpte en stor enebolig for 2.250 liksom da vi flyttet hit i 2015. I Oslo får man jo ikke ettroms på kampen for et sånt beløp. Her har vi Trollheimen ved døra, fjord og fjell, folk går fra husene og bilene sine med nøklene i på en måte, det er lett å finne rette instanser og "alle kjenner alle". Med de plussene og minusene det er. Jeg liker det og det har vært veldig fint for barna mine. Men kanskje flytter vi tilbake til byen når de blir store. Hvem vet.
Poenget er at man kan trives eller mistrives litt overalt. Så jeg ville tenkt litt på hva slags behov man har som familie. Er det noen som trenger noe spesiell oppfølging? Er barna utadvendte og trygge sosialt sånn at det ikke er noe spesielt pes med flytting? Hva liker vi å drive med på fritiden? Min eldste rakk å begynne på skolen i Trondheim før vi flyttet og jeg hadde ønsket vi flyttet året før. Det var ganske vondt å rykke han opp fra en god start der og starte på nytt igjen. Det gikk veldig fint og han er glad for det nå, men det var sårt og han savnet Trondheim lenge. Nå er han fjorten og fremdeles så tror jeg nesten han identifiserer seg som trønder/trondhjemmer.

Jeg tror jeg kan synes mange steder er kule jeg. Jeg liker både byliv med restauranter/kafeer og folka,men jeg er også veldig glad i bygdelivet. Med flott natur, mer penger til opplevelser og mindre til bolig, og at det er kjentfolk overalt. I dag f.eks så har jeg snakket med både entreprenøren som skal pusse opp badet og elektrikeren. De har begge barn som er lik gammel som en av mine. Den eldste sin klasseforstander er ei jeg gikk på skolen med. Mor har vært barnevakt for kommunedirektøren da han var liten og den ene kommunalsjefen har vært min gamle klasseforstander og nå er vi kollegaer. Sånn går nå dagan.

[My]

Grunnen til at jeg synes Trondheim er perfekt er:

-Passe stor

-Passe urban

-Mange tilbud innen skoler og fritidsaktiviteter for barn og ungdom.

-Hyggelig sentrum

-Nærhet til fjord og sjø

-Kjapp og enkel å bevege seg rundt i, uten behov for bil, med kort vei til både natur og sentrum (mer praktisk enn i f.eks Oslo, hvor jeg føler det tar for mye tid å bevege seg til og fra ulike steder og tilbud pga større avstander), så det er lett å være spontan, og rekke over mye på en dag.

-Studenter! Elsker høsten når studieåret starter og byen invaderes av studenter. Skulle jeg bodd i en annen by måtte det fortsatt ha vært en universitetsby, med forholdsvis høy andel studenter, slik at studentmiljøet er godt synlig og preger bylivet (det eneste som er litt trist med å bo her er jo at ungene mine ikke har muligheten til å komme flyttende hit som ny student, det blir ikke det samme når de har vokst opp her).

-Mangfoldet, og det internasjonale miljøet som jeg føler mangler i en del andre mindre og mellomstore byer og tettsteder (som selvsagt også har sammenheng med de store utdanningsinstitusjonene, og et internasjonalt teknologitungt akademisk miljø).

Ja, og dette:

Opprinnelig lagt inn av vixen, her.

Den største fordelen var at vi begge følte vi flyttet mer "hjem" når det kommer til mentalitet/humor/omgangstone. Klarer nesten ikke helt å sette fingeren på det, men for mannen spesielt som jobber innen IT/Finans så opplevde han stor forskjell.

Overgangen til/fra Vestfold (hvor vi bodde en stund) på dette området, var overraskende stor.

Klimaet kunne selvsagt vært bedre, men for meg har kulturen og miljøet, og dette udefinerbare som vixen nevner, utrolig mye mer å si for trivselen enn været (lærte jeg, under perioden i Vestfold), så de positive sidene ved byen veier mangedobbelt opp. Og jeg liker de lyse sommernettene. Skulle jeg valgt en annen by å bo i tror jeg det måtte blitt Bergen eller Tromsø. Kanskje aller helst Tromsø (pga stabile vintre og lyset om sommeren).

[Karamell]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Grunnen til at jeg synes Trondheim er perfekt er:

-Passe stor

-Passe urban

-Mange tilbud innen skoler og fritidsaktiviteter for barn og ungdom.

-Hyggelig sentrum

-Nærhet til fjord og sjø

-Kjapp og enkel å bevege seg rundt i, uten behov for bil, med kort vei til både natur og sentrum (mer praktisk enn i f.eks Oslo, hvor jeg føler det tar for mye tid å bevege seg til og fra ulike steder og tilbud pga større avstander), så det er lett å være spontan, og rekke over mye på en dag.

-Studenter! Elsker høsten når studieåret starter og byen invaderes av studenter. Skulle jeg bodd i en annen by måtte det fortsatt ha vært en universitetsby, med forholdsvis høy andel studenter, slik at studentmiljøet er godt synlig og preger bylivet (det eneste som er litt trist med å bo her er jo at ungene mine ikke har muligheten til å komme flyttende hit som ny student, det blir ikke det samme når de har vokst opp her).

-Mangfoldet, og det internasjonale miljøet som jeg føler mangler i en del andre mindre og mellomstore byer og tettsteder (som selvsagt også har sammenheng med de store utdanningsinstitusjonene, og et internasjonalt teknologitungt akademisk miljø).

Alt dett, men dårlig kommuneøkonomi og dermed skoler og barnehager (og sikkert helse også, men det kjenner jeg ikke så godt til), som gjør det vanskeligere dersom man har spesielle behov.



Jeg er vokst opp i by, og bor i by nå, så jeg måtte bodd i nærheten av en storby, kjenner jeg. Ikke i sentrum, men i en bydel. Eller en kommune like utenfor en storby. Jeg liker å ha tilgang på fjord og hav.

[Tussa]

Eg bor i det som er kåra til Norges beste kommune på kommunebarometeret men om eg skulle flytta hadde klima vore et veldig vesentlig poeng for meg og eg hadde tatt sikte på Vestfold/Østfold nedover kysten for Oslo-fjorden.

[Neket]

Jeg slår et slag for Asker, om det er så kult vet jeg ikke, men praktisk. (Litt) billigere enn Oslo, marka utenfor døra, fine strender, kort vei til både Oslo og Drammen, og Asker sentrum blir bare bedre og bedre, det er ikke så mye vi mangler der lenger. Gode togforbindelser til omtrent overalt.

Jeg tror ikke jeg kan tenke meg å bo noe annet sted i Norge enn østlandsområdet, mest på grunn av klima, og litt fordi nærhet til Oslo.

[Toffskij]

Har dere nå egentlig godt klima, -ea-? Bill.mrk. «Snøfokk i mai» (Er veldig glad i Tromsø ellers, altså, men det der tar litt knekken på meg.)

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Har dere nå egentlig godt klima, -ea-? Bill.mrk. «Snøfokk i mai» (Er veldig glad i Tromsø ellers, altså, men det der tar litt knekken på meg.)

Eller er det nå egentlig en stor liten by? Samme her, veldig glad i Tromsø og syns det er en fantastisk småby, men godt klima og størrelse syns jeg ikke den har.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Eller er det nå egentlig en stor liten by? Samme her, veldig glad i Tromsø og syns det er en fantastisk småby, men godt klima og størrelse syns jeg ikke den har.

Kommer jo an på hvor man legger kursiven, da.

stor liten by
stor liten by

Jeg kjenner ikke Tromsø (jeg har aldri vært der!!), men ut fra søringens "nordnorge er nordnorge!": en jeg kjenner som flyttet til Bodø, og virkelig HATET HATET HATET været i Bergen, syns været der er helt fint. Hun har aldri bodd østpå, da, så sammenlignet med Sunnhordland, Bergen og Trondheim, så er "den enøyde de blindes konge".

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Kommer jo an på hvor man legger kursiven, da.

stor liten by
stor liten by

Jeg kjenner ikke Tromsø (jeg har aldri vært der!!), men ut fra søringens "nordnorge er nordnorge!": en jeg kjenner som flyttet til Bodø, og virkelig HATET HATET HATET været i Bergen, syns været der er helt fint. Hun har aldri bodd østpå, da, så sammenlignet med Sunnhordland, Bergen og Trondheim, så er "den enøyde de blindes konge".

Nei, og man kan lett like selve vinteren bedre i Tromsø enn i Oslo altså. Oslovinter når det bare er grått og skittent og holke og barfrost er traurig, syns jeg. Skjønner godt at man heller vil ha skikkelig vinter.