Spontanaborterte og fikk fosteret med seg i plastpose (Dagbladet)

[MissS]

Hårreisende!! Sakset fra Dagbladet:

Sitat:

En kvinne spontanaborterte i fjor på legevakta i Oslo. Hun trengte videre behandling, og ble sendt til Ullevål universitetssykehus. Alene i en taxi. Og med fosteret i en plastpose.

- Det er det mest ydmykende jeg har opplevd i hele mitt liv. Når jeg satt på Ullevål med klær og sko full av blod, og med veska med den hvite plastposen i, så følte jeg at jeg satt på en åpen scene for alle som gikk forbi, sier kvinnen, som vil være anonym, til NRK.

På Ullevål måtte hun så sitte og vente, i en og en halv time, med blødninger og sterke smerter.

Beklager ikke
- Dette mener jeg er helt feil håndtering av en pasient i hennes situasjon, sier helse- og sosialombud Petter Holm. Han har sendt saken til Helsetilsynet.
MEn klinikksjef ved kvinneklinikken på Ullevål, Bjørn Busund, ser ingen grunn til å beklage hendelsen.
- Det er ikke medisinsk uforsvarlig. At det er ubehagelig er en annen sak, sier Busund til NRK.
På legevakta har de derimot tatt til seg kritikken, og gått igjennom rutinene.

- Det stemmer at det ikke er medisinsk uforsvarlig, men det er andre hensyn å ta. Her dreier det seg om dårlig medisinsk-etisk skjønn, og vi har beklaget hendelsen overfor kvinnen, sier Direktør ved Legevakta i Oslo, Endre Sandvik til Dagbladet.no.

Flere klager
Sandvik forteller at det nå er definert nye rutiner for å hindre at noe lignende skjer igjen. Det går jevnlig trafikk mellom legevakta og Ullevål, og pasienter som denne kvinnen skal fraktes i sykehusets egne biler.
Ifølge NRK var det i 2006 en markant økning i antall pasientklager i Oslo. Det ble registrert 12 prosent flere klager enn året før.

[MissS]

At helsepersonell ofte mangler empati kommer ikke som en overraskelse på meg. Jeg har mistet 6 ganger og ikke møtt et eneste trøstende ord. Men at man sender en kvinne som spontanaborterer, blødende og med fosteret i en plastpose er rett og slett forferdelig, og ikke minst uetisk! Jeg kjenner jeg blir opprørt! Og klinikksjefen i tillegg ikke kan komme med en beklagelse!

[Huldra]

Fy søren! Dette var ikke bra.

[Estrella]

Stakkars kvinne.

[Orkide]

Herlighet, at det er mulig å håndtere en situasjon så dårlig! Blir bare trist av å lese sånt :huff:

[Sitron]

Om det kanskje ikke er vanlig å sende med et foster i en pose, så tror jeg lite medfølelse under en abort er vanlig. Du er jo ikke "syk", du hefter dem med din tilstedeværelse osv.

[Karamell]

Slettes ikke bra!!

[MissS]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Om det kanskje ikke er vanlig å sende med et foster i en pose, så tror jeg lite medfølelse under en abort er vanlig. Du er jo ikke "syk", du hefter dem med din tilstedeværelse osv.

Dessverre er nok ofte sånn uten at det betyr at det er sånn det bør være.

[Huldra]

Jeg har ennå ikke opplevd en spontanabort på kroppen, men har lest en hel masse nå under hovedoppgaven.. og jeg sitter mang en gang og griner over hvor vannvittig dårlig behandling de aller fleste får.

Har intevjuet 2 stk sykepleiere om temaet, og fikk der sett forskjellen.. hun ene hadde mistet selv og hadde bakgrunn fra psykiatrien og var dermed myyye mer opptatt av den psykiske siden av en spontanabort enn hun som ikke hadde samme bakgrunn. Der var det liksom, tja, de var inne så kort tid, så hva kunne de egentlig gjøre?

[Bokormen]

Vi ble behandlet utrolig dårlig da vi mistet vår lille. Det var tydelig at legene syntes vi kastet bort tiden deres. Men denne historien tar jo virkelig kaken.

[MissS]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Det tror jeg du har rett i. Jeg har opplevd begge deler. Både medfølelse og absolutt ingen medfølelse.
Jeg tror det faktum at dette er så vanlig+ at det ofte er et minimalt fysisk medisinsk problem gjør at helsepersonell bagatelliserer. Hvis man i tillegg ikke ser på fosteret som noe annet enn en celleklump er det kanskje ikke rart at man tar lettvint på slike tilfeller.

Joda, jeg skjønner hva du mener, men jeg kan bare ikke skjønne at helsepersonell ikke skjønner at det ikke er mye som skal til. Kan man bare ikke tenke for seg selv at det er en bagatell dersom det er det man føler, men også tilby noen trøstende ord og kanskje et lite stryk på ryggen. Det er så utrolig lite som skal til.

[Jinx]

Jeg finner ikke ord....

[Føniks]

Jeg la merke til at til og med svenske aviser har det som førstesidestoff på nettavisene sine. http://www.aftonbladet.se/vss/nyhete...991646,00.html

Hele hendelsen er grusom. Nå har jeg selv bare vært på Ullevål i forbindelse med MA, og jeg fikk super oppfølging i de 10 timene jeg var der og ventet.

[Mor til 4]

Forferdelig synes jeg.

Har selv mistet 5 ganger, 3 ganger har jeg vært på Elverum sykehus, har da blitt trillet på et rom for å vente på utskrapning. har ikke sett noen den stunden jeg har ventet, hadde ingen å snakke med der, og heller ikke etter jeg har våknet opp av narkosen.

1 gangen på SIA (jeg bodde på Strømmen da) ingen å snakke med, og jeg lå på rom med 5 stk som hadde frivillig tatt abort. var forferdelig å høre de snakke om den lettelsen de følte, Jeg var 17 år da.de som jobbet der var stresset. snakket nesten ikke med andre enn legen som skrev meg ut, og han var ikke videre hyggelig, han trodde jeg hadde tatt abort frivillig, så mye hadde han lest papirene mine, anbefalte meg prevansjon så jeg ikke havnet der igjen for å ta abort. legen som tok i mot meg var hyggelig, men han så jeg ikke mere til da jeg var der.

Men den siste aborten skjedde da vi var på ferie i Arendal. forsteret kom da jeg satt på do om morran, hadde akkurat merket at jeg blødde litt og sa i fra til mannen, han sa det sikkert gikk greit for jeg hadde jo blødd litt med alle barna, men da jeg skulle tørke meg så kjente jeg hodet på fosteret, I følge tidlig ultralyd så skulle jeg være 20 uker på vei, mannen ringte 113. det kom 2 sykebiler (ultralyden har jo 2 uker å gå på, så hvis det hadde vært vel 22 uker så ville de prøvd å redde det hvis det hadde levd) men før sykebilene kom frem så hadde fosteret kommet, og det var dødt. og jeg så med en gang at det ikke var 20 uker, det hadde vært dødt i 4 uker. da jeg kom på Arendal sykehus fikk jeg en mottakelse jeg ikke har opplevd maken til, det var noen der hele tiden å snakket med meg. var der hele dagen, og var maks alene i 5 minutter av den tiden. jeg følte at de brydde seg, til og med legen som skrev meg ut kom rundt bordet sitt for å gi meg en klem da jeg skulle reise hjem. selv om dette kanskje var min tøffeste abort, så føler jeg at de tok så godt vare på meg. At de brydde seg. Arendal sykehus er mye mindre enn Elverum, og mere slitt også, men det har jammen ingen ting å si for alle jeg snakket med der var bare helt utrolig. Dagen etter ringer en sykepleier fra sykehuset for å spørre hvordan det gikk med meg, og det gjorde hun også en uke senere da spurte hun om jeg ville ha bilder av fosteret, noe jeg sa ja til, det ble sendt i posten sammen med et håndskrevet brev. Noe sånt har jeg aldri opplevd.

[Mams]

Det skulle ikke være mulig å oppleve noe slik her i Norge mener jeg for min del.

Har selv hatt en SA, da i uke 16.
Legen som tok i mot oss på sykehuset var enestående. Kjempehyggelig. Siden jeg hadde spist og drukket (på vei til sykehust kl 12 på natta...) så ville de ikke ta utskrapning med en gang. Blodtapet førte til at jeg svimte av og jeg fikk derfor ikke lov til å gå ut av senga. Jeg havnet på korridoren på en post med bare gamle damer med kreft og peliere som hysjet om du pustet litt høyt. Så det ble til at mannen min reiste hjem, for vi kunne jo ikke prate sammen uten at de hysjet. Det kom inn ei til somhadde en SA og hun var kjempelei seg og gråt masse. Heldigvis hysjet de ikke på henne (da tror jeg at jeg hadde droppet forbudet mot å reise meg opp gitt)

Jeg fikk til slutt utskrapningen og måtte bli til jeg hadde fått den andre posen med intravenøs væske (pga at blodtapet som førte til at jeg svimte av) og kom til slutt inn til legen.
En høygravid dame som satt og messet om prenensjon...........................
(jeg hadde ikke vært klar over at jeg var gravid, og tydligvis helt uansvarlig i hennes øyne. Mellomste var da 9 mnd)
Håper virkelig ikke hun andre som hadde en SA fikk samme lege.
For hun var ufølsom. Og med tanke på at hun selv satt er høygravid burde man kanskje ventet en annen reaksjon.

[Susse]

Leste det på nettavisen i går og fikk skikelig klump i magen. Jeg møter endel i samme situasjon og gjør i allefall alt jeg for å hjelpe dem på en skikkelig måte. Har selv mistet to ganger, tror absolutt det har mye å si for min instilling til dette.

[Go\jenta]

Jeg begynte å gråte da jeg leste hvordan denne damen ble behandlet i sitt livs verste opplevelse! Blir helt nummen inni meg.

Jobber selv i helsevesenet, og skjønner ikke hvor disse menneskene har fått utdanningen sin! De burde blitt fratatt lege\sykepleierlisensen sin!
Maken til manglende empati , og maken til hårreisende behandling har jeg aldri hørt om før!

[Divine]

Jeg ble litt satt ut da jeg leste dette. Jeg har selv hatt en MA, og jeg mener at jeg klarte å takle den opplevelsen bra ene og alene fordi jeg ble møtt med masse empati. Ikke så mye fra legene. De var mer sånn "dette var den ørtende aborten i dag, ja", men sykepleierne var kjempeålreite. Jeg var alene i en fremmed by og de visste ikke hva godt de kunne gjøre for meg. Jeg grøsser ved tanken på hvordan jeg kunne ha blitt behandlet.

[Note]

Opprinnelig lagt inn av Mor til 4, her.

Forferdelig synes jeg.

Har selv mistet 5 ganger, 3 ganger har jeg vært på Elverum sykehus, har da blitt trillet på et rom for å vente på utskrapning. har ikke sett noen den stunden jeg har ventet, hadde ingen å snakke med der, og heller ikke etter jeg har våknet opp av narkosen.

1 gangen på SIA (jeg bodde på Strømmen da) ingen å snakke med, og jeg lå på rom med 5 stk som hadde frivillig tatt abort. var forferdelig å høre de snakke om den lettelsen de følte, Jeg var 17 år da.de som jobbet der var stresset. snakket nesten ikke med andre enn legen som skrev meg ut, og han var ikke videre hyggelig, han trodde jeg hadde tatt abort frivillig, så mye hadde han lest papirene mine, anbefalte meg prevansjon så jeg ikke havnet der igjen for å ta abort. legen som tok i mot meg var hyggelig, men han så jeg ikke mere til da jeg var der.

Men den siste aborten skjedde da vi var på ferie i Arendal. forsteret kom da jeg satt på do om morran, hadde akkurat merket at jeg blødde litt og sa i fra til mannen, han sa det sikkert gikk greit for jeg hadde jo blødd litt med alle barna, men da jeg skulle tørke meg så kjente jeg hodet på fosteret, I følge tidlig ultralyd så skulle jeg være 20 uker på vei, mannen ringte 113. det kom 2 sykebiler (ultralyden har jo 2 uker å gå på, så hvis det hadde vært vel 22 uker så ville de prøvd å redde det hvis det hadde levd) men før sykebilene kom frem så hadde fosteret kommet, og det var dødt. og jeg så med en gang at det ikke var 20 uker, det hadde vært dødt i 4 uker. da jeg kom på Arendal sykehus fikk jeg en mottakelse jeg ikke har opplevd maken til, det var noen der hele tiden å snakket med meg. var der hele dagen, og var maks alene i 5 minutter av den tiden. jeg følte at de brydde seg, til og med legen som skrev meg ut kom rundt bordet sitt for å gi meg en klem da jeg skulle reise hjem. selv om dette kanskje var min tøffeste abort, så føler jeg at de tok så godt vare på meg. At de brydde seg. Arendal sykehus er mye mindre enn Elverum, og mere slitt også, men det har jammen ingen ting å si for alle jeg snakket med der var bare helt utrolig. Dagen etter ringer en sykepleier fra sykehuset for å spørre hvordan det gikk med meg, og det gjorde hun også en uke senere da spurte hun om jeg ville ha bilder av fosteret, noe jeg sa ja til, det ble sendt i posten sammen med et håndskrevet brev. Noe sånt har jeg aldri opplevd.

Jeg har nøyaktig den samme erfaringen med sykehuset i Arendal. Utrolig flotte og medfølende mennesker som jobber der!

[Nenne]

Stakkars dame! Medisinsk forsvarlig eller ikke, hva har det med saken å gjøre da?