Utsagn i artikkel om at kvinner vil forsørges, fra Dagbladet

[Pappalille]

Jeg gidder ikke lese artikkelen, jeg venter til Mett kommer hjem og leser den for meg. Han kan gjøre det rett etter at han har gitt meg ukepengene mine. Deretter kan jeg vurdere å lese tråden, men jeg er veldig redd for å bli sliten, så det kommer litt an på ...

Her i gården får det søtten meg flyte fremfor at jeg skal slite meg helt ut på fullstendig uviktige ting. Mett og jeg i samarbeid klarer å holde det rent nok til at det er forsvarlig å ha barn i hus, og utover det får det bare være. Barn er små så utrolig kort tid sånn sett i litt perspektiv, jeg vil mye heller ha det moro og kose meg med Bølla enn å sørge for at hun aldri får hybelkaniner på knærne etter å ha vært bakom sofaen. Katt har vi også, hun røyter tidvis en hel del, og det er på ingen måte uvanlig med kattehår både her og der når bleier skal skiftes. Sånn er det bare. Det er mitt hjem, og mitt barn. Hun er forbausende frisk og rask, og her krangles det sjelden om husarbeid. Nemlig.

Ut over dét får folk (avisartikkelskrivende sådanne) synse til krampa henter dem, jeg bryr meg sjelden. Blir så sliten av det.

[Veslemøya]

Jeg synes det er mye mer slitsomt å være hjemme i permisjon med baby enn å kombinere full jobb og fire barn.

Jeg er også et menneske som er avhengig av å ha det nokså ryddig og passelig rent rundt meg for at jeg skal klare å konsentrere meg om forberedelser til jobb dagen etter. Det høres sikkert merkelig ut, men sånn er jeg bare. Vi/ jeg tar en halvtimes rydding etter at ungene har lagt seg. Man får utrolig mye unna på en halvtime om man er to. Jeg klarer foresten heller ikke å slappe av med et blad om det er overflaterot rundt meg. Om det er dritt i komfyren eller støv på listene bryr jeg meg heldigvis ikke så mye om.

[Drømmedama]

Jeg er vel en av dem det står skrevet om, jeg er kvinne og jeg blir forsørget. Ihvertfall akkurat nå. Har gjennom mange års samliv jobbet enten fullt eller deltid, studert fullt eller deltid, eller vært hjemme på fulltid. Fordi jeg har ønsket det, mannen min har ønsket det og vi har fått det hele til å "gå opp" økonomisk og praktisk. For oss har målet hele tiden vært at vi begge skal ha det slik vi ønsker det, både sammen og hver for oss.
Mannen min har ønsket å jobbe mye, han har et lidenskapelig engasjement som han tjener gode penger på. Han jobber ikke mye fordi jeg ikke jobber, han jobber fordi han ønsker å jobbe mye. Han kunne jobbet mindre, vi hadde klart oss fint uansett. Han jobber så mye han kan før jeg ber ham om å bremse.
Jeg er ikke der, jeg er rastløs og liker forandring, liker å begrave meg i arbeid eller studier i perioder,men har også alltid ønsket å være hjemme når barna har vært små (under tre år). Jeg hadde ikke kunnet velge så fritt hvis ikke mannen min hadde hatt den jobben han har, og mannen min hadde ikke kunnet velge å jobbe så mye hvis han hadde måttet tatt et større ansvar hjemme alltid.
Vi liker å reise og ønsker å gjøre det fremover også, mannen min har et yrke han kan utøve uansett hvor han er i verden (bare han har et universitet og en pc i nærheten), derfor har vi reist en del og bodd ute i perioder, hele familien.
Jeg sier ikke at vår løsning er perfekt, og den passer slett ikke for alle. Men jeg liker livet mitt, hverdagen med fire barn og full rulle hjemme er morsom, strevsom og givende. Akkurat nå. Av erfaring vet jeg at jeg begynner å ønske noe annet snart, og da gjør jeg nettopp det, noe helt annet en periode. Og så får Drømmemannen trappe ned på arbeidet noe slik at familiekabalen vår går opp. Og vi kan sette inn praktikant og vaskehjelp, det har vi gjort tidligere.
Eller vi kan pakke koffertene, sette kattene på langtidspensjonat og ta med de fire barna våre på eventyr igjen. Vi vet ikke nå hvordan det blir i desember eller til våren, og akkurat slik vil vi ha det.

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Viss du les innlegget mitt ein gang til ser du at ønsket mitt er å få vaske ein gang for veka. I dag er det sjeldnare enn det. Badet blir per i dag tatt kvar fjortande dag. Golva blir moppa i snitt ein gang i mnd, utenom kjøkkengolvet. Det blir tatt kvar veke. Støvsuging ein gang for veka. Støvtørk kun når vi skal ha besøk, ca ein gang i mnd i snitt. Syns alltid det går så mykje tid vekk til rydding at eg aldri kjem så langt som til å vaske.

Eg meiner at eg lever i eit temmelig likestilt forhold. Kjenner faktisk ingen andre som er så nær 50/50 deling på husarbeid og barn som oss. Det einaste eg gjer som ikkje han gjer er å kjøpe inn klær til barna. Til gjengjeld tar han seg av alt som har med bilen å gjere.

Men om du vasker badet annenhver uke, mopper litt og drar over med støvsugeren en gang i uka så må det da ta ganske lite tid?

Jeg har de siste årene hatt vaskehjelp. (Jepp - jeg kan skrive her likevel - jeg var alenemor uten vaskehjelp en god stund.)
Vaskehjelpen er den eneste som vasker her hos oss, og hun driver på to timer per uke. Og her er det da alltid rent.

Jeg kan ikke helt forstå at vasking hjemme skal være så mye jobb jeg?

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg har de siste årene hatt vaskehjelp. (Jepp - jeg kan skrive her likevel - jeg var alenemor uten vaskehjelp en god stund.)
Vaskehjelpen er den eneste som vasker her hos oss, og hun driver på to timer per uke. Og her er det da alltid rent.

Jeg kan ikke helt forstå at vasking hjemme skal være så mye jobb jeg?

Når man har små barn, så er det ryddingen, mye mer enn vaskingen, som er hovedjobben. Det er i alle fall min erfaring. Å vaske et helt ryddig hus tar ikke så mye tid, men å rydde det slik at man kommer til med moppen, kan være en ganske krevende oppgave.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Men om du vasker badet annenhver uke, mopper litt og drar over med støvsugeren en gang i uka så må det da ta ganske lite tid?

Jeg har de siste årene hatt vaskehjelp. (Jepp - jeg kan skrive her likevel - jeg var alenemor uten vaskehjelp en god stund.)
Vaskehjelpen er den eneste som vasker her hos oss, og hun driver på to timer per uke. Og her er det da alltid rent.

Jeg kan ikke helt forstå at vasking hjemme skal være så mye jobb jeg?

Jeg kan ikke forstå at andre ikke kan forstå det.
Vi har også vaskehjelp hver 14 dag, men det er ikke rent her så veldig lenge etterpå. Men jeg er sånn som blir irritert av å tenke på alt jeg burde gjøre.

Men uansett - jeg skal ikke henge meg opp i detaljer om hvor lang tid man bruker på å støvsuge eller ikke. Eller på å rydde.

Men jeg føler virkelig at når samfunnet dreies i retning av at kvinner som gruppe blir mindre attraktive som arbeidstagere fordi man frykter de ikke vil jobbe mer når de får barn, samt at kvinner ender som økonomisk avhengige av mennene sine - da føler jeg at man skal stoppe og tenke litt over om det virkelig er slik vi ønsker å ha det i samfunnet vårt. Jeg vil ikke det.

[Drømmedama]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Når man har små barn, så er det ryddingen, mye er enn vaskingen, som er hovedjobben. Det er i alle fall min erfaring. Å vaske et helt ryddig hus tar ikke så mye tid, men å rydde det slik at man kommer til med moppen, kan være en ganske krevende oppgave.

Jepp, slik er det her også. Dessuten lever jeg et helt annet liv når jeg er hjemme med barna, et liv med mye rot, gris og gøy. Vi har masse besøk og det er store og små overalt, vips er 4 barn blitt til ihvertfall 6, noen er tørste og noen søler, en har fått vepsestikk og de fleste bommer litt på doen.
Faktisk har jeg alltid et mer rent og ryddig hjem i de periodene jeg arbeider/studerer ute, jeg. Selv i perioder uten vaskehjelp.
Et hus som er tomt på dagtid, uten ørten barn, dyr og mennesker, et hus der det ikke blir lekt og limt og malt og bakt og grist hele dagen, i hvert eneste rom, det er et rent og ryddig hus. Har jeg hørt.

[Chanett]

Når mannen har vasket første etasje torsdag kveld er det nødvendigvis ikke så rent (og ryddig) lørdag om vi begge ikke bruker en del tid rydding og det støvsuges nesten hver dag (Sa jeg at jeg skal drepe den som oppfant kunstgressbanene?).

Hos oss er fordelingen grei. Jeg er den som har en kropp som ikke kan jobbe full tid, derfor jobber jeg redusert. Tiden jeg da får går til egenpleie (bevegelse, turer, jogging (skal tas opp når kulemagen er borte)), hente meg inn på jobb og kanskje sette på en vaskemaskin eller to.

[D'Arcy]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Men uansett - jeg skal ikke henge meg opp i detaljer om hvor lang tid man bruker på å støvsuge eller ikke. Eller på å rydde.

Men jeg føler virkelig at når samfunnet dreies i retning av at kvinner som gruppe blir mindre attraktive som arbeidstagere fordi man frykter de ikke vil jobbe mer når de får barn, samt at kvinner ender som økonomisk avhengige av mennene sine - da føler jeg at man skal stoppe og tenke litt over om det virkelig er slik vi ønsker å ha det i samfunnet vårt. Jeg vil ikke det.

Jeg skulle prikke deg, men det har jeg visst nettopp gjort. Så jeg applauderer heller her. Jeg er enig. Jeg jobber 100% (på papiret i alle fall - mye mer i realiteten). Mannen det samme. Vi har over gjennomsnittet hus og jeg lurer på hvor mye tid en gjennomsnittsherr/fru faktisk klarer å bruke på husarbeid. Jeg skulle nok fint klart å bruke fulle dager på å styre hus, men jeg klarer også å holde et akseptabelt nivå med 30-40 minutter hver dag.

Jeg skulle selvfølgelig gjerne hatt fri en dag i uka for å få unna greier som hoper seg opp, men med tanke på framtiden, så ser jeg ikke det som aktuellt. Jadda, enhver får selvfølgelig gjøre som en vil, men jeg tenker også på at kvinner fort blir mindre attraktive på jobbmarkedet. I tillegg: Jeg har opplevd at folk har blitt sykemeldt fra jobben for å ha overskudd til å drive A/S Familien hjemme. Jeg sier ikke mer!

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av sindrome, her.

Veldig enig, og vaskehjelp er et must!

Jeg skjønner ikke det jeg, da. Hvorfor skal jeg betale noen for å gjøre noe jeg fint kan gjøre selv, fordi jeg absolutt må være på jobb et visst antall timer for å tjene penger...?

[Millen]

Jeg hadde aldri i livet giddet å jobbe dletid for å være hjemme å vaske hus. Jeg vil ikke tape penger eller pensjonspoeng pga det, ergo har vi vaskehjelp en gang i uka.
Resultat= husarbeid blir gjort og vi krangler aldri om hvem som skal gjøre hva og når og i tillegg blir det gjort. Ikke noe er som å komme hjem fredag ettermiddag og huset er rent!

Jeg ble egentlig litt trist jeg da jeg leste artikkelen, trodde vi hadde kommet litt lengre i 2010.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Men kommentaren din bidrar ikke akkurat til å motsi artikkelen da.

Hva mener du?

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av Millen, her.

Jeg hadde aldri i livet giddet å jobbe dletid for å være hjemme å vaske hus. Jeg vil ikke tape penger eller pensjonspoeng pga det, ergo har vi vaskehjelp en gang i uka.
Resultat= husarbeid blir gjort og vi krangler aldri om hvem som skal gjøre hva og når og i tillegg blir det gjort. Ikke noe er som å komme hjem fredag ettermiddag og huset er rent!

Mens jeg syns ikke å gå på jobben er sååå fantastisk, og vil heller jobbe litt mindre, og fjase hjemme litt mer.
Jeg tenker egentlig ikke på at jeg til en viss grad forsørges heller, vi har jo mer eller mindre felles økonomi, og våre penger er våre penger åkke som.

[Erica]

Dette er en sammensatt sak. Kvinner tjener mindre enn menn, og taper i kampen om de attraktive og godt betalte jobbene. (gjelder selvsagt ikke alle jobber, men dessverre er det langt flere menn enn damer som har svært godt betalte jobber). Noen av årsakene til dette er at kvinner er mindre attraktive pga sine lange avbrekk pga svangerskap og fødsel, og fordi det er sannsynlig at de også ønsker deltidsjobb i perioder. Jeg tror mange kvinner også velger bort denne type jobber fordi de vet at de vanskelig kombineres med deltid, syke barn og hva har du.

Fordi vi kvinner stiller oss i den situasjonen at vi tar mesteparten av permisjonen og jobber deltid, setter det oss også i den situasjonen at vi får og tar det meste av ansvaret for barn, hus og heim. Mange menn er flinke til å "hjelpe til", men mitt inntrykk er at det er kvinner som har styringen, sitter med ansvaret og ofte gjør mesteparten av jobben. Dermed føler vi mest ansvar for det også, og blir stresset når alt ikke er på stell.
Så er tiden inne for å jobbe fullt igjen, og det skal endel til for å endre en inngrodd arbeidsfordeling mellom mann og dame, og mange kvinner fortsetter derfor å føle på ansvaret for barn, hus og heim selv om de ikke jobber deltid lenger.

Opprinnelig lagt inn av LilleBulla, her.

Mens jeg syns ikke å gå på jobben er sååå fantastisk, og vil heller jobbe litt mindre, og fjase hjemme litt mer.
Jeg tenker egentlig ikke på at jeg til en viss grad forsørges heller, vi har jo mer eller mindre felles økonomi, og våre penger er våre penger åkke som.

Det er nettopp dette det ikke er. Og dette er det ganske mange gråtende damer som finner ut av den dagen mannen tar ut skilsmisse eller slår seg vrang i førtiårskrisa si.

[Dronningen]

Jeg liker jobben min, og jeg liker å ha fri. Jeg kunne godt tenkt meg å jobbet mindre om mannen tjente så mye at det ikke innebar store endringer for oss økonomisk. Jeg er trøtt når jeg kommer hjem fra jobb, og er ikke så glad i å starte med så mye husarbeid da. Men jeg liker å ha det ryddig og fint. At jeg ikke trør i smuler og sand, at klærne ikke blir 14 dager på tørkestativet, og å slippe å se meg rundt og tenke "hvor skal jeg starte" hver eneste dag. Hvis jeg er hjemme en dag alene er det utrolig hva jeg får gjort. Koser meg masse. Har på musikk, rydder, ordner og får ting unna. Jeg synes sessuten i en travel uke at jeg ikke får nok tid til ungene, da timene fram til leggetid går så fort. Så for meg handler det vel å finne en balanse i livet som fungerer. Pr. i dag er vi ikke der, så da er det 100% jobb og 100% rot hos meg.

[Simone]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Når man har små barn, så er det ryddingen, mye mer enn vaskingen, som er hovedjobben. Det er i alle fall min erfaring. Å vaske et helt ryddig hus tar ikke så mye tid, men å rydde det slik at man kommer til med moppen, kan være en ganske krevende oppgave.

Nettopp. Eg kjem aldri så langt som til vaskinga på grunn av alt rotet

[Dronningen]

Venter nå bare på et innlegg som skal snu tråden vekk fra hovedinnlegget, og si noe om at "det handler bare om å ha en fast plass til alt, organisere hverdagen nøye, og ha en fast rutine hver dag der man tar ting som kreves av huslige oppgaver.."

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Hva mener du?

Jeg mener selvsagt det som står i det innlegget du siterer:

Sitat:

Hjemmeværende med to barn tilsvarer ikke akkurat å være fulltidsarbeidende tobarnsmamma eller -pappa i arbeidsmengde, med mindre man enten har særdeles krevende barn eller en uvanlig sløv jobb. (Jeg regner ikke med foreldre til barn med spesielle behov her; jeg vet det kan være fulltidsstilling og vel så det.)

I en barnehage har hver ansatt seks barn (eller tre under tre år), for å gi en liten pekepinn om hva som regnes som fulltidsbelastning og små barn.

Du skrev:

Opprinnelig lagt inn av Skremmern

Redd for å bli slitne. Vedkommende som har skrevet dette kan umulig ha opplevd alt ansvaret og jobben som faller på den som er (delvis) hjemmeværende.

Det tolket jeg som at du mente at det var like mye jobb å være (delvis) hjemmeværende med små barn som det er å være fulltidsarbeidende småbarnsforelder, og at du derfor var uenig i at mange kvinner ville være hjemme fordi de var redde for å bli slitne.

Og da er mitt argument at det slett ikke er samme arbeidsbelastningen å være hjemme med et eller to barn som det er å ha en fulltidsjobb og små barn. Det er lett å argumentere for også, siden man har helt klare normer for hva en fulltidsarbeidende barnepedagog skal ha som sin jobb, nemlig ansvar for seks barn (eller tre barn under tre år).

Så for å sette et mål på det, kan man enkelt si at en hjemmeværende kvinne med en ettåring, en toåring og tvillinger på tre, gjør den samme arbeidsmengden som en småbarnsforelder med full stilling i en barnehage, mens en hjemmeværende kvinne med et eller to barn ikke har en jobb som tilsvarer en full stilling. Enkelt og greit.