Spinnoff: Hvorfor begynner folk å røyke?

[LilleRosin]

Jeg begynte å røyke fordi det var kult.

Foreldrene mine røykte ikke.

[Neket]

Jeg begynte fordi vennene mine gjorde det tror jeg. Vi kjøpte en tipakning, gikk opp i skogen og røykte opp alle fordi ingen turte å ta med pakken hjem.

Mamma røykte, men aldri foran meg og broren min (som jeg kan huske hvertfall), og aldri inne. Hun sluttet da hun fant ut at jeg hadde begynt. Pappa har bare festrøyket i sin ungdom, aldri etter at de fikk barn.

[Magica]

Det måtte jo liksom testes... Og så likte jeg det godt med en gang. Og så var det kult og en liten rus og alt det der. Var 15 ca.

[Robyn]

Jeg vokste opp med mamma som røyket.
Hun sluttet å røyke i bilen på 80-tallet, og satt mye ute men kunne fint røyke inne.
Heldigvis ble sneiper fjernet med en gang og hun både luftet og vasket godt sånn at hjemmet vårt aldri luktet røyk.

Verken jeg eller min søster begynte å røyke. Ingen hadde vel noengang trodd jeg skulle begynne (alltid vært anti ), men søster'n gikk rundt med blyantstumper til sigaretter fra hun begynte å leke stakkars, så det var vel en større overraskelse at hun holdt seg unna.

Jeg kan ikke si det var noen direkte sammenheng mellom hvorvidt de som begynte å røyke kom fra hjem det ble røyket i eller ikke, det var litt hipp som happ.

[Candy Darling]

Fordi jeg fikk en lett og behagelig rusfølelse av det. Jeg har aldri røkt mer enn et par-tre sigg i fylla. Det sosiale trakk også, før i tiden røykte liksom alle de kule, i hvert fall på fest.

[frukt]

Jeg har aldri prøvd så jeg vet ikke. Foreldrene mine røykte ikke, det vil si, faren min røykte litt i smug. Men det gikk ikke opp for meg før jeg var 16 eller deromkring. Tok ham på fersken mens han røykte ut av vinduet på soverommet. Da jeg var 17-18 hadde jeg sommerjobb som renholder på flyplassen der min far også jobbet(ikke som renholder, men han hadde en del med de å gjøre), og en av de andre renholderne som røykte selv var så imponert over at han hadde klart å slutte.
Men røyking var i grunnen ikke noe vi snakket om hjemme.

Jeg har i grunnen alltid vært anti røyk. Jeg var alltid utenfor, og gadd ikke å prøve å bli en av de kule.

[rine]

Var det de kule som røykte, altså? Hvis jeg tenker tilbake på gjengen i røykehjørnet på videregående er jeg enig i at man fant få av de absolutt ukule der, men det var også veldig mange såkalt "populære" som ikke røykte, så jeg vet ikke.

[oslo78]

Skjønner ikke hvorfor folk begynner i dag i hvert fall. Det er absolutt ukult å røyke her jeg bor i hvert fall, og veldig få ungdommer gjør det. Snusing derimot...

Jeg har tatt ett trekk i mitt liv, og noe så forferdelig har jeg da aldri vært borte i. Hostet så jeg holdt på å kaste opp. Hadde for øvrig foreldre som absolutt ikke røyket, men mange venner som røyket. Har aldri vært så opptatt av å være som de andre, så har aldri følt noe press.

[007]

Jeg begynte å røyke på ungdomsskolen fordi jeg hadde en to år eldre kjæreste som røykte, og jeg ville ikke fremstå som barnslig og teit. Både foreldrene mine og de eldre søskene mine røykte, så ingen ble overrasket over at jeg begynte også.

På vgs røykte nesten alle jeg var med. Vi var en kjønnsblandet gjeng som var rimelig heftig på festing og røyking. Jeg er usikker på om vi ble regnet som kule.

[frukt]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Var det de kule som røykte, altså? Hvis jeg tenker tilbake på gjengen i røykehjørnet på videregående er jeg enig i at man fant få av de absolutt ukule der, men det var også veldig mange såkalt "populære" som ikke røykte, så jeg vet ikke.

Både og vil jeg si.

[Bloppy]

Alle i min familie røkte. Tanter, onkler, besteforeldre og foreldre. Det er vel bare en onkel og mamma som røyker i dag.

Jeg begynte tidlig å røyke. Jeg var vel 11 eller der omkring. Alltid vært en som må tøye grenser og teste ut. Hasj og annet dop var jeg heldigvis smart nok til å unngå.

Mamma og pappa røkte hjemme, og jeg røkte hjemme fra jeg var 16 år. Som var grensa for å kjøpe røyk den gangen. Jeg har aldri røyka inne etter jeg flyttet for meg selv.

[Tallulah]

Jeg begynte fordi venninnene mine gjorde det. Jeg har aldri vært fysisk avhengig, men røkte daglig i ungdomstida. Det fungerte som en utmerket måte å bli kjent med andre på, både da jeg byttet skole og da jeg var utvekslingsstudent. Fra midten av tjueåra har jeg festrøkt i varierende grad, men nå tror jeg det går mot slutten også.

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Klarer barn/ungdom å ta innover seg at det er helseskadelig?
Er det bedre å fokusere på hvor vanvittig dyrt det er?
Forsøker barn i dag seg på å røyke eller er det ikke like kult/spennende lenger?

Jeg tror ikke barn greier å ta det innover seg, nei. Det er jo temmelig abstrakt også, man ser jo ikke ofte hvor syke folk kan bli av røyk, eller at de faktisk dør.

Jeg tror det er færre barn og unge som prøver seg i dag, men noen er det absolutt fremdeles. Det sto en gjeng gutter i ungdomsskolealder bak huset her en dag, og det var slett ikke ressursvak ungdom altså. Jeg ser jo også på Øya at det fremdeles er ganske mange unge som røyker.

[Nera]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Du och jag, Bluen.

Jeg melder meg inn i klubben. Storrøykende foreldre, og jeg ble ekstremt antirøyk (og søsteren min ble storrøyker, med astmamedisin i den ene hånden og sigarettpakken i den andre ).

Svigerforeldrene mine røyker på glassverandaen som er en forlengelse av stua, og aldri inne, men hver gang barna (og hunden) har overnattet der, vasker jeg alt av klær, hår og pels pga. lukt.

[Floksa]

Jeg begynte å røke fordi det var spennende. Og fortsatte fordi det var godt. Det synes jeg fortsatt og står gjerne kloss innpå de (få) som røyker.
Foreldrene mine røyka men slutta før jeg begynte.
Jeg festrøyker fortsatt og gleder meg til fest (type 1-3 ganger i året) men har greid å kutte helt ut hverdagsrøyken. Ulempen er at så få røyker så de er vanskelig å bomme. I skoleklassen min er det kun jeg som festrøyker. Snusere derimot har vi mange av.

[Inagh]

Jeg er født i 1969 og er barn av storrøykende foreldre. Jeg hata det så intenst at jeg sverga jeg aldri skulle begynne, et løfte jeg har holdt.

På den tiden røykte alle, mer eller mindre. Nesten alle foreldrene røkte, større søsken røkte, jeg var dritmisunnelig på bestevenninna mi som vokste opp i røyfritt hjem, det lukta så godt der (hun begynte røyke) - etterhvert, når vi begynte på ungdomsskolen var det en fast gjeng i røykegropa i friminuttene, og på videregående var det et flertall i klassen som røkte, også var det slik på videre studier som høyskole og universitet - jeg er barn av Generasjon Røykere, ser det ut som. Jeg tror ikke det ble sett på hverken som spennende eller kult, det var liksom noe man bare begynte med som en del av det å bli voksen.

Jeg ble visst aldri voksen, jeg - og takk for det, for jeg har fulgt familie og venner gjennom røykeslutt (ingen røyker fast lenger), og de har virkelig hatt en tøff jobb mange av dem med å slutte.

[Vianne Rocher]

Jeg ble småsusa i hodet av det og syntes det var gøy. Startet med å festrøyke, og røykte også litt i sosiale settinger. Den gangen var det jo vanlig med røyking på cafe og utesteder, så da røykte jeg som regel. Syntes det var bedre/gøyere å ta meg en røyk selv enn å sitte å passivrøyke alle andres røyk. Jeg var aldri avhengig og det var kun sammen med andre jeg kunne ta meg en røyk.

Etter at røykeloven kom døde den sosiale røykinga helt ut og nå har også festrøykinga tatt helt slutt, har ikke røykt på godt over fire år. Savner det ikke.

Når jeg gikk på ungdomsskolen var det ikke slik lengre at de kule røykte. Det var heller omvendt vil jeg si. De jentene i klassen min som røykte var de som hang med rånerne, ikke noe man så opp til. På videregående ble det derimot mer akseptert at folk røykte, kom vel i samme slengen som at "alle" begynte å feste og dermed også festrøyke.

[Serafin]

Fordi det var kaldt, og jeg var sur.

Helt seriøst, første røyken var fordi det var kaldt, og jeg var sur på en eller annen, og sto i røykeskuret sammen med venninner på folkehøgskolen, og sa "pokker heller, kan jeg få bomme en?" Og alle sa "men herregud, du som er så snill og pliktoppfyllende, DU kan da vel ikke røyke?"

Det kunne jeg visst.

[Fersken]

Som den lille opprøreren jeg var så begynte jeg vel bare på trass. Sammen med heftig festing og at jeg hang med de litt eldre gutta, så var det absolutt et poeng å være litt tøffere og kulere enn jeg følte meg. Begge mine foreldre røykte fast da jeg vokste opp, pappa med pipe og mamma med rullings.

Jeg sluttet ved en tilfeldighet for 14 år siden og har ikke savnet røyken en dag.

[zinatara]

For min del handlet det om at jeg startet på folkehøyskole og hadde lyst å distansere meg fra den rollen jeg følte at jeg hadde på ungdomsskolen i hjembygda. Jeg hadde ikke lyst å være snill, stille og sårbar lenger.

Men er det mange ungdommer som begynner å røyke lenger da. Syns aldri jeg ser ungdommer som røyker jeg, bare snusing.

[Pelle]

Jeg ville være kul og skulle på sommerleir. Var vel 14 år. Det funka, ble kulere med røyk.