Er pris på gåver eit viktig poeng for deg?

[Skilpadda]

Vi har bare ett barn, og det spiller ikke vesentlig rolle for meg hvor mye penger vi bruker på gave til ham. Han har bursdag i desember, så det blir veldig konsentrert gavekjør den måneden, det er mer et problem å holde igjen så det ikke blir enda mer, og egentlig kunne vi godt gitt ham bare en liten ting fra oss foreldre. Men så finner vi alltid så mye vi har lyst til å kjøpe til ham, da; vi burde egentlig gi oss selv et tak, kanskje. I alle fall når han blir eldre.

Jeg synes også millimeterrettferdighet på gaver til barna kan bli komisk, men det er da mye bedre at foreldre og besteforeldre forsøker å behandle barna likt enn at de overhodet ikke gjør det. (Har da sett mange nok som er triste over at deres foreldre eller svigerforeldre skjevfordeler barnebarna, og det er nok sårt.) Selv om jeg ikke synes man trenger henge seg så opp i kroneverdien av en gave at man gir vekslepenger til den som får den billigste, så bør jo gavene til barna (når de er store nok til å skjønne det) være på noenlunde samme nivå.

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Gid... hun vet ikke en gang når barnet har bursdag!

[Pastill]

Jeg prøver å finne den ene tingen han ønsker seg mest. Så kanskje jeg kjøper en liten overraskelse i tillegg.
Jeg er mest opptatt av å ha en ok pakkekalender, ha en "julestrømpe" på julaften.. sånne ting jeg gledet meg masse til da jeg var liten. Fordeler "budsjettet" hans dermed på hele julen. (Ja jeg har et budsjett.. på det aller meste faktisk).

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Gid... hun vet ikke en gang når barnet har bursdag!

[Irma]

Vi har også et barn, så urettferdighet barn i mellom blir ikke et tema. Jeg har kjøpt en bok til ham til 199,- til jul. Han får mange gaver og har mye av det han trenger. Vi har råd til å kjøpe en dyrere gave, men jeg ser ikke poenget.

Til søsken og nevøer/niese har vi omtrentlige priser vi holder oss til. Det synes jeg er ganske praktisk egentlig.

[Hannah]

Både ja og nei vil jeg si.

I år blir det ganske forskjellig pris på julegavene til ungene fra oss foreldre. Minstemann får desidert mest, da hun får tripptrapp med bøyle. Eldstemann får minst da vi fant noe som han ønsker seg veldig, på kjempetilbud. Mellomste får nok noe til en verdi midt i mellom der et sted.

Til øvrig familie, har vi et ca beløp som vi forholder oss til, og som er avtalt på forhånd

Jeg og mannen har ingen avtale på hva gaven skal koste, men jeg mistenker at mannen får for større verdi enn meg i år, og det er helt greit

[Agent Scully]

Jeg husker fremdeles den gangen min søster fikk en walkman og jeg fikk en oversized leke-hengelås. Ikke fordi det plaget meg den gangen (hva skulle jeg med en walkman? I mitt unge sinn hadde jeg ikke ennå opparbeidet meg behov for noe slikt) men fordi min mor gjorde meg oppmerksom på at jeg hadde fått så lite i forhold til min søster. Hun sa derfor at jeg skulle få en ekstra presang ved en senere anledning. Jeg venter for øvrig på den presangen fremdeles ... og det er vel derfor jeg husker den historien idag, ikke fordi min søster fikk en presang med høyere verdi.

[polarjenta]

Nå som vi har en så spiller det jo ingen rolle.. Men når vi får to og barna blir større så kommer vi nok til å satse på sånn ca lik pris. Men ikke sånn på kroner og øre.

[Aminta]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Gid... hun vet ikke en gang når barnet har bursdag!

[Adele]

Prisen spiller ingen rolle. Jeg kjøper alltid noe jeg syns ungene trenger. Store får ski i år, derfor vil gaven være dyrere enn lille sin og det er ikke sikkert vi legger så mye penger i neste års gave. Når det er sagt så vil ungene få gaver til ca samme sum når de er store nok til å skjønne hva gavene koster.

[Maxine]

I år får faktisk minste for mindre enn eldste, selv om minste skjønner minst av hele gavestyret, og egentlig blir fornøyd og ferdig etter første pakka.. Men vi kjøper helst noe nyttig, men dersom de får leker, blir det noe de kan ha lenge, spill, bøker osv. Men første julen til minste skilte det nok mangfoldige kroner på gavene, utenat det brydde meg en døyt.

[kie]

Her er ikke det et viktig poeng. Annet enn kanskje at jeg synes det er greit å beherske seg litt hva de dyreste gavene angår. De gis som regel heller til bursdag.

[Filifjonka]

Jeg prøver å gi noe med ganske lik verdi til de tre eldste guttene mine. Ikke på millimeternivå i det hele tatt, men det skal jo ikke være sånn at en får en dvd og en annen får stereoanlegg. Hvis en av dem f.eks. får noe som de likevel må ha, som skiutstyr, kan jeg øke verdien noe fremfor om det er en ren underholdningsting. Men jeg jevner ikke ut med å kjøpe småting for at prisen skal bli den samme. Så langt har minstemann muligens noen ganger fått litt rimeligere gaver til jul enn de eldste, men det jevner seg nok ut etterhvert.

[MorStine]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

For meg går det litt på når ungene har bursdag. For vesla hadde dette fungert utmerket, hun er født midt på sommeren, men for eldste jenta synes jeg det er dumt å gi sesong-gaver på bursdagen, iom at hun har bursdag i september. Det begynner å bli i seneste laget synes jeg.

Nest eldste her er født i november, men fikk sykkel til bursdagen. Suverent, nå gleder han seg til å bruke den nye sykkelen til våren. (den han fikk ble stjålet etter 9dager, så den som står i boden nå er ikke kjørt på veien overhode)

De små få sykler av svigers til jul, det synes jeg var litt upassende, prøvde å si at akebrett er høyere ønsket... Men men...

[Skremmern]

Pris er viktig i den forstand at jeg ikke kunne kjøpt en Stratos til eldstemann, og en ny vinterdress til minsten, så jeg er opptatt av at forholdet der skal være noelunde likt. Men vi kjøper aldri gaver i tusenkronersklassen til noen av dem.

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Så til poenget:
Fleire eg kjenner uttaler at dei har eit gåvebudsjett på (t.d.) 1000 kr pr barn, og lurer på kva i alle dager dei skal finne på å kjøpe. Barna har jo alt dei treng. Er det verkeleg nødvendig å bruke opp ein viss sum på gåver til barnet? Skal prisen på gåva spegle kor "glad" ein er i barnet sitt?

Nei, overhodet ikke.

Vi har funnet et flott lekekjøkken til gutten vår, og det kjøpte vi fordi han elsker å kokkelere med våre ting og vi vet han vil sette pris på det.
Da spiller det mindre rolle at det kostet "bare" 300 kr (det var til og med kjøpt på tilbud! ).

Det er holdningen jeg ønsker at mitt barn skal møte iht julegaver.

[Sansa]

Opprinnelig lagt inn av Maz, her.

Jeg er vokst opp med mye eldre søsken og i voksen alder tror jeg det ville ha vært mye enklere om våre foreldre hadde likebehandlet oss.

Gaver og arv er ofte noe som skaper splid. Det rareste er jo at det ofte er de som selv får mest som er opptatt av at andre gjør det.

Helt enig med deg, Maz.

[Olympia]

Pris har ingenting å si, de får det de ønsker seg. Dog bare en gave. I fjor var det en dyr gave på storesøster, fordi hun ønsket seg "My Little Pony" stæsj til godt over 500 kroner, i år ønsker hun seg en bamsehund, jeg fant en perfekt en til 150 kroner.

Jeg antar at ønskene blir mer avanserte med årene, men jeg regner med at vi kommer til å holde fast på 1-gave til hver prinsippet. De får jo gaver fra resten av familien også, så det blir nok på hver åkkesom.

[Pebbles]

Å kjøpe gaver for noenlunde det samme er selvfølgelig både viktlig og riktig når barna er store nok til å forstå seg på slikt.

Før den tid er det viktigste at de får noe de ønsker seg/trenger. Og jeg kjøper for noenlunde samme verdi selv om mine er små. det føles bare mest riktig for meg. Ikke er det et nevneverdig problem å "fylle kvota heller". Småtasser både trenger og ønsker seg MYE!

[Kaktus]

I år får de en leke på deling og så får storesøster en dvd hun kan kikke på så lillebror får leke seg litt med leka han også.

Så her er det ikke fokus på pris enda iallfall. Senere må det nok se rettferdig ut iallfall.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Pris har ingenting å si, de får det de ønsker seg. Dog bare en gave. I fjor var det en dyr gave på storesøster, fordi hun ønsket seg "My Little Pony" stæsj til godt over 500 kroner, i år ønsker hun seg en bamsehund, jeg fant en perfekt en til 150 kroner.

Jeg antar at ønskene blir mer avanserte med årene, men jeg regner med at vi kommer til å holde fast på 1-gave til hver prinsippet. De får jo gaver fra resten av familien også, så det blir nok på hver åkkesom.

Igjen - på samme linje som deg. Pris er underordnet, det viktigste er å oppfylle ønskene, og det er en gave til hver unge. Den kan da gjerne være litt større.

Det er forresten ikke helt riktig det jeg sier, de får strengt tatt en til, men det er en mindre gave, og den får de fra julenissen i strømpen om morgenen på julaften.