Folk som ikke har barn vet likevel best

[kisha]

For mange år siden, da vi var på ferie i syden, traff vi ei norsk dame med 2 barn. Vi skulle ut og spise middag sammen. Den ene sønnen hennes var vanskelig å få mat i, hun beklaget seg enormt over ham.
Da vi gikk fra hotellet mot restauranten begynte mora og mase på sønnen sin at han skulle spise.
Hun maste slik at vi andre nesten mistet matlysten. Der og da bestemte jeg meg for at jeg aldri skulle mase på mine barn på den måten.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Adrienne, her.

Så når jeg ikke likte fisk da jeg var liten, var det fordi min mor hadde laget den feil, og ikke fordi jeg kastet opp etterpå? Greit å vite.

Spesielt siden jeg (med samme mor) likte og liker fisk?

[Polyanna]

Det er selvfølgelig en blanding som er sant: Dels er barn forskjellig "kresne" av natur, og dels blir de påvirket av vår presentasjon av maten, og hvilke holdninger til mat vi signaliserer, direkte og indirekte.

Jeg er selv ikke veldig glad i grønnsaker, og barna mine er ganske like meg, sånn i utgangspunktet. Jeg har brukt masse krefter, kreativitet og bevisstgjøring i forhold til mine egne holdninger til dette, og jobber masse med det hele tiden. Spesielt med å fortsette å servere grønnsaker med et smil, til begge to. Plutselig en dag på ettersommeren spiste lillesøster rå gulrot! Og så en dag satt hun og knasket brokkolo. Så skulle hun ha masse agurk. Gjett om jeg jobbet for å holde masken og ikke bli sjokka så hun så det!

Jeg har også søkt råd fra andre som jeg vet "får det til". Jeg har lett etter gode oppskrifter. Jeg fikk et genialt tips om "grønnsaksforrett" før middag, som var en av de tingene som gjorde utslaget i forhold til lillesøster. (Rå gulrøtter, eplebiter og agurk i en liten skål mens jeg gjorde ferdig middagen).

Altså: Din bekjente hadde en ufyselig måte å legge dette frem på, men barnløs eller ei så har hun på GENERELT grunnlag et godt poeng: At ALLE foreldre helt sikkert kan strekke seg litt lengre, tenke litt mer over sine egne holdninger, involvere barna mer i matlaging eller servere grønnsaker mer kreativt. Jeg vet at jeg sikkert kan gjøre mer, i hvert fall.

Jeg håper jeg aldri blir så stivbeint at jeg hevder at "Nehei! Jeg har gjort ALT riktig og det er IKKE min feil en MILLIMETER at vi sliter, altså!!" Samme hvilket tema. For da kan jeg ikke utvikle meg heller.

[Chanett]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Det er selvfølgelig en blanding som er sant: Dels er barn forskjellig "kresne" av natur, og dels blir de påvirket av vår presentasjon av maten, og hvilke holdninger til mat vi signaliserer, direkte og indirekte.

Jeg er selv ikke veldig glad i grønnsaker, og barna mine er ganske like meg, sånn i utgangspunktet. Jeg har brukt masse krefter, kreativitet og bevisstgjøring i forhold til mine egne holdninger til dette, og jobber masse med det hele tiden. Spesielt med å fortsette å servere grønnsaker med et smil, til begge to. Plutselig en dag på ettersommeren spiste lillesøster rå gulrot! Og så en dag satt hun og knasket brokkolo. Så skulle hun ha masse agurk. Gjett om jeg jobbet for å holde masken og ikke bli sjokka så hun så det!

Jeg har også søkt råd fra andre som jeg vet "får det til". Jeg har lett etter gode oppskrifter. Jeg fikk et genialt tips om "grønnsaksforrett" før middag, som var en av de tingene som gjorde utslaget i forhold til lillesøster. (Rå gulrøtter, eplebiter og agurk i en liten skål mens jeg gjorde ferdig middagen).

Altså: Din bekjente hadde en ufyselig måte å legge dette frem på, men barnløs eller ei så har hun på GENERELT grunnlag et godt poeng: At ALLE foreldre helt sikkert kan strekke seg litt lengre, tenke litt mer over sine egne holdninger, involvere barna mer i matlaging eller servere grønnsaker mer kreativt. Jeg vet at jeg sikkert kan gjøre mer, i hvert fall.

Jeg håper jeg aldri blir så stivbeint at jeg hevder at "Nehei! Jeg har gjort ALT riktig og det er IKKE min feil en MILLIMETER at vi sliter, altså!!" Samme hvilket tema. For da kan jeg ikke utvikle meg heller.

Hvorfor siterer du meg?

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Berglijot, her.

Hvorfor siterer du meg?

En tabbe. Borte nå.

[teia]

Jeg liker ikke kokte poteter. Virkelig ikke. Jeg må fortsatt ta meg skikkelig sammen for å klare å være høflig og spise en bitteliten potet når jeg er i selskap. Er det ikke saus til, klarer jeg det ikke i det hele tatt. Det er mulig det er et psykisk aspekt i det også, siden jeg ikke fikk lov til å gå fra bordet før jeg hadde spist opp poteten min da jeg var liten.

Samtidig er jeg også litt enig. Jeg spiste ikke kokte grønnsaker før jeg var 28, etter tilfeldigvis å ha vært småfull og kjempesulten i en middag. Plutselig var brokkoli og blomkål kjempegodt, bare fordi de var tilberedt annerledes. Mamma kokte grønnsakene myke, og det greier jeg fremdeles ikke å spise. Jeg tilbereder grønnsakene så de er knapt møre, og synes det er kjempegodt.

Liten må smake på alt han får. Vi har etterhvert forstått hva han egentlig liker, og hva han bare krangler om. De tingene han egentlig liker, må han spise en del av. Jeg legger alltid nok på tallerkenen hans til å ha litt slingringsmonn å forhandle om. Jeg kommer aldri til å si at han må spise opp alt, men vi blir enige om hvor mye han skal spise.

Bitteliten er mye enklere - han spiser opp det han får og gråter etter mer, uansett hva det er ...

Men poenget til HI - det at de som ikke har barn vet best - er noe jeg også ofte irriterer meg over.

[Nenne]

Jeg lurer på hva eg har gjort feil jeg. Mine tre har spist grønnsaker som små, grønnsaker av alle slag, men sånn omtrent i treårsalder blir grønnsaker plutselig æsj og så skal de så og si ikke ha noen ting.

[Sitron]

Det er da de begynner å snakke med barn på samme alder.

[teia]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Det er da de begynner å snakke med barn på samme alder.

Ser det for meg. I barnehagen: "Er du gæærn? Spiser du gulrøtter? Vet du ikke at du slipper det bare du later som om du kaster opp?"

[Stikka]

For å snu litt på det. Det verste jeg viste som barnløs, og fortsatt, er folk som sier: "Bare vent til du får barn selv." Uansett hva det var man hadde en mening om ang. oppdragelse. Nå har jeg en datter og har ikke svelget noen kameler ennå. Nå sier de: "Bare vent til du får to barn.". For nå har de flere barn selv. Så jeg venter spent på hva som skal skje når toer'n kommer.

Man kan ha fornuftige meninger selv om man ikke har barn.

[Sitron]

Jeg nekter å tro at du har gjort absolutt alt slik du forestilte deg.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg nekter å tro at du har gjort absolutt alt slik du forestilte deg.

Tar denne til meg, for jeg syns også jeg har beholdt mange av prinsippene mine. Selvsagt gjør jeg ikke ALT som jeg hadde tenkt meg. Jeg lærer noe nytt hver bidige dag, fordi jeg er villig til å lære og ikke bare løfter hendene og sier "Nehei, det nytter ikke samma hva jeg gjør, ikke med MINE unger, altså!!"

[Stikka]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg nekter å tro at du har gjort absolutt alt slik du forestilte deg.

Det sa jeg ikke. Jeg sa jeg ikke hadde svelget noen kameler. De tingene jeg mente sterkest før jeg fikk barn, mener jeg fortsatt.

[Sitron]

Det er få kameler svelgt her også. Men ting er ikke akkurat slik jeg tenkte de skulle være. Det er ikke det samme som å gi opp. Har faktisk ikke noe med det å gjøre, vil jeg påstå. Det betyr ikke at jeg forer kokte gulrøtter til ungene hver dag i håp om at de skal like det. Uansett sunnere med rå.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Stikka74, her.

Det sa jeg ikke. Jeg sa jeg ikke hadde svelget noen kameler. De tingene jeg mente sterkest før jeg fikk barn, mener jeg fortsatt.

Ah, så det er kun de ihuga overbevisningene som gjelder. :noterer:

[teia]

Opprinnelig lagt inn av Stikka74, her.

Man kan ha fornuftige meninger selv om man ikke har barn.

Akkurat det er jeg slett ikke sikker på.

[Stikka]

Opprinnelig lagt inn av teia, her.

Akkurat det er jeg slett ikke sikker på.

Fornuftige meninger om barn da, hvis du skal flisespikke.

[Stikka]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Ah, så det er kun de ihuga overbevisningene som gjelder. :noterer:

Hva mener du med ihuga overbevisninger? Og hvordan tolker du det utifra mitt innlegg? Jeg mener mye og sterkt om mange ting. F.eks søvn, påkledning, mat, godterispising, grensesetting, tv-titting, bilsikring, bleieslutt. Dette er noen av områdene jeg følger de tankene og meningene jeg hadde før jeg fikk barn. Noe småjusteringer på handlingene blir det jo alltid, men ikke på prinsippene.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Både jeg og mine søsken har i en eller annen form et anstrengt forhold til mat. Husker da min søster var ca to år. Han lesset opp voksen porsjon til henne og hun var pent nødt til å spise.

Er du søsteren min?

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Er du søsteren min?

Tja, det er vel mulig personen som er min genetiske far har pult litt rundt.