Syns du 14-åringen burde se Schindlers liste?

[Myrsnipa]

Jeg har - på generelt grunnlag - godkjent at min datter på 14 (2002) skal kunne se filmer med 15-års grense på skolen.

Men i dag kom det mld om at elevene skal se Schindlers liste i skolens regi.
Jeg kjente at jeg ble kvalm. Filmen kom i 1993 og da var jeg selv 14 år. Vi så filmen på skolen, og det påvirket meg voldsomt. Jeg tror jeg kastet opp, og jeg var i alle fall merket for livet av inntrykkene.

Mulig dagens unge har sett "alt" før, og at det vil være et mindre sjokk for dem å se dette, men hva tenker dere?

Bør en klasse med 14-åringen (svært få som har rukket å bli 15) se Schindlers liste?

[Lykken]

Ja, det synes jeg. Så framt fjortisen ikke er spesielt sensitiv eller sårbar da.

[Isolde]

Vi så den også på ungdomsskolen og det var ingen sterke reaksjoner i klassen. Skal innrømme at jeg ikke har sett den siden. Blir litt sånn *Det gikk bra med meg* men jeg tenker at så lenge det blir snakket om før og etter så bør det gå fint.

[Katta]

Jeg hadde ikke hatt noen problemer med at mine tenåringer så den filmen.

[Bokormen]

Min tenåring hadde fått se den. Hun har vært i Auschwitz, og blir heller ikke voldsomt påvirket av å se sterke scener.

Om jeg trodde det kunne bli en veldig negativ og vond opplevelse å se filmen kunne jeg nok spurt om det gikk an å lese om emnet, eller gjøre noe annet mens klassen så filmen. (Det vil jeg tro de fleste voksne vil vise forståelse for? )

[Maverick]

Tja. Ja. Generelt synes jeg det er Ok.

[Pamina]

Den er grei å vise til en 14 åring. Snakk om det på forhånd, jeg regner med ta de har snakket om dette på skolen og ikke ser den helt uten å være forberedte.

[ming]

Jeg hadde ikke hatt problemer med at min 14-åring så den på skolen, men har respekt for at den kan oppleves som for tøff for enkelte. Regner med at de ser den i en kontekst der de har lært om stoffet i forkant, og samtaler om inntrykkene i etterkant.

[star]

Jeg så den også på ungdomsskolen i 93/94 og den gjorde meget sterkt inntrykk på meg. For meg var det for mye da. Men jeg klarer heller ikke å trykke videre hvis jeg kommer innom den på TV.
Mine er for små enda og har bare sett deler av den.

[Tjorven]

Generelt sett tenker jeg at det er greit.

Men det er ikke en film ALLE kan se uten å få vondt i lang tid etterpå. Jeg har ikke sett den og vet at jeg hadde slitt noe forferdelig i etterkant. Om det finnes ordninger for å la spesielt sensitive unger slippe vet jeg ikke. Snuppa er litt som meg, og vi har sagt at hun ikke uten videre kan se filmer hun strengt talt er gammel nok til å se.

[Lykken]

Jeg synes litt av poenget med en slik film ( og bøker) er at det skal etterlate et sterkt inntrykk og tanker som dukker opp nå og da senere. Men selvfølgelig, man må kjenne sitt barn. Jeg blir mer bekymret/irritert når vår fjortis/snart 15 er ganske likegyldig som f.eks til klasseturen til Krakow til høsten der de skal besøke konsentrasjonsleir. Jeg håper at han etter besøket har mye tanker rundt dette.

[Maverick]

Jeg har også sett filmer og lest bøker som har gjort vondt (og ofte fortsatt gjør vondt) i lang tid etterpå, men det er ikke nødvendigvis bare galt, derimot er det med på å styrke ønsket mitt om å være tro mot egne prinsipper, for eksempel.

[Sola]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Jeg synes litt av poenget med en slik film ( og bøker) er at det skal etterlate et sterkt inntrykk og tanker som dukker opp nå og da senere. Men selvfølgelig, man må kjenne sitt barn. Jeg blir mer bekymret/irritert når vår fjortis/snart 15 er ganske likegyldig som f.eks til klasseturen til Krakow til høsten der de skal besøke konsentrasjonsleir. Jeg håper at han etter besøket har mye tanker rundt dette.

Jeg tenker det samme som deg.

[Sola]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Jeg synes litt av poenget med en slik film ( og bøker) er at det skal etterlate et sterkt inntrykk og tanker som dukker opp nå og da senere. Men selvfølgelig, man må kjenne sitt barn. Jeg blir mer bekymret/irritert når vår fjortis/snart 15 er ganske likegyldig som f.eks til klasseturen til Krakow til høsten der de skal besøke konsentrasjonsleir. Jeg håper at han etter besøket har mye tanker rundt dette.

Jeg tenker det samme som deg.

[Divine]

Min 2002-modell så filmen da han var tolv eller tretten. Det gjorde sterkt inntrykk, men han ble ikke traumatisert. Jeg tror eldstemann var litt eldre da han så den, men ikke mye. Jeg mener at man skal ikke skjermes for alt, så med mindre man er overbevist om at barnet vil ta varig skade av å se filmen, så mener jeg at man bør ta sjansen.

Selv så jeg filmen på HELT feil tidspunkt. Det var første gang jeg var borte fra min nyfødte baby. Han var to uker, og jeg skulle på kino for å kose meg. DET var idioti, det.

Men nå har jeg sett filmen mange ganger og siden det initielle sjokket har gitt seg, så klarer jeg å se andre aspekter av filmen enn bare grusomhetene. Faktisk inneholder den en god del humor.

[Myrsnipa]

Takk for svar, alle sammen. Jeg skal snakke med henne i forkant.

[IzziCreo]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Jeg synes litt av poenget med en slik film ( og bøker) er at det skal etterlate et sterkt inntrykk og tanker som dukker opp nå og da senere. Men selvfølgelig, man må kjenne sitt barn. Jeg blir mer bekymret/irritert når vår fjortis/snart 15 er ganske likegyldig som f.eks til klasseturen til Krakow til høsten der de skal besøke konsentrasjonsleir. Jeg håper at han etter besøket har mye tanker rundt dette.

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Jeg har også sett filmer og lest bøker som har gjort vondt (og ofte fortsatt gjør vondt) i lang tid etterpå, men det er ikke nødvendigvis bare galt, derimot er det med på å styrke ønsket mitt om å være tro mot egne prinsipper, for eksempel.

Enig med de over her. Denne filmen, og mange flere som omhandler konsentrasjonsleire, krig og andre helt reelle grusomheter, skal gjøre vondt. Hvis ikke det er helt spesielle grunner, man kjenner jo sitt barn best, så er jeg av den oppfatning at det er viktig å se slike filmer, lese bøker om temaene, se dokumentarer. Et alternativ kan være at man sier til lærer at man ønsker å se filmen sammen med ungdommen selv, og gjør det i riktig tid slik at barnet kan være med i diskusjonene i etterkant på skolen.

Jeg startet selv tidlig å se filmer fra 2.verdenskrig og det satte dype og vonde spor, men på en god måte. Det har absolutt vært med på å forme meg som menneske og ført meg inn på mang enn filosofisk diskusjon - både med meg selv og andre. For slike grusomheter skjer, og det er viktig å bevisstgjøre hvor ille det faktisk er. Jeg forstår at ikke det helt er det du spør etter altså, Myrsnipa, men jeg tenker at ikke alle vonde opplevelser man får av å se slikt er av det negative. Samtale rundt temaet er uansett viktig - uansett hvordan man takler det. Tenker jeg.

[Blondie]

Jeg synes det er viktig at de ser den ja, mine har vært rundt 13.

[oslo78]

Ja, absolutt. Vi har tenkt å ta med barna våre til Auschwitz når de er 14 for øvrig.

[Tallulah]

Jeg ser ikke noe galt i det generelt. Jeg så den som 19-åring med skolen, og den sitter i ennå. Jeg har bevisst unngått å se den siden. Men jeg syns det er en viktig film, og en god film.