Musikk til åtteåring?

[Maverick]

Jeg sensurerer ikke musikk jeg heller. Jeg bare velger å bestemme selv hva jeg utsetter egne ører for, og har ikke noen flere sperrer på å fortelle barna hvorfor Erik&Kriss er søppel, som hvorfor Paradise Hotel er søppel.

[sappo]

JEG sensurerer gjerne musikken hører på. Kjører ikke totalforbud på annet enn låter med ekstreme tekster, men han får lære seg å forstå de forskjellene mellom kvalitet og europrismusikk. Selv om den grensen av og til kan være vag. Spiller han type One Direction, lar jeg han tydelig få se at dette synes pappa er teit..

[Maverick]

Greien er vel å fortelle hvorfor man reagerer på kvaliteten. De kan få høre på så mye musikk de bare vil i genre jeg ikke liker, men det er kvalitetsforskjeller i alle genre. Og det er ikke rom for kvinnehatende eller sexistiske tekster hos meg.

[sappo]

Det er vel omtrent der jeg har min linje, også. Ikke sexistisk, ikke rasistisk, ikke alkohol-/rusfremmende (det får vente noen år..).

Har ingen sjangerfordommer, men det må være kvalitet. Og kvalitet kan defineres, selv om det ikke alltid er like lett.

[Candy Darling]

10-åringen min blir oppriktig knust hvis jeg prøver meg på den "Broiler og E&K har dårlig musikkvalitet". Som i hulkegråt og såret. Han synes det er ekstremt dårlig gjort av meg å disse hans preferanser, fordi det er det samme som å si at han føler feil.

Jeg har sagt hva jeg mener, og lovet å la det ligge.

[sappo]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

10-åringen min blir oppriktig knust hvis jeg prøver meg på den "Broiler og E&K har dårlig musikkvalitet". Som i hulkegråt og såret. Han synes det er ekstremt dårlig gjort av meg å disse hans preferanser, fordi det er det samme som å si at han føler feil.

Jeg har sagt hva jeg mener, og lovet å la det ligge.

Å bruke argumentet "dårlig musikkvalitet" er neppe veien å gå i forhold til en tiåring. Forsåvidt i forhold til folk flest dessverre.

Men det må da gå an å si at tekstene suger? Uten å la barnet føle seg nedverdighet. Lyrikken til både Broiler og E&K har da et stort potensiale for å danne grunnlaget for en saklig diskusjon om både generelle kvalitetskriterier og ikke minst innhold?

[Røverdatter]

Jeg unner barna mine av fullt hjerte å finne frem til musikk selv og utvikle sin egen smak. Når de er små er det jo vi som bestemmer hva de skal høre på, men 12-åring har vært nysgjerrig og utforskende på egenhånd i flere år og har stor, stor glede av musikk. Så får det heller være at det er listepop hun sverger til. Jeg skal til og med på 1D konsert, så jeg er veldig raus og fordomsfri på området.

[Maverick]

1D er jo bare søte og uskyldige.

[sappo]

God smak og evnen til å skilne mellom god og dårlig kvalitet må læres som alt annet. Og derfor nødvendigvis læres bort, det er et foreldre- og voksenansvar.

Det betyr ikke at du fratar ungene frihet til også å høre på, og finne kvaliteter i, den musikken venner og jevnaldrende hører på.

Men strekker meg problemfritt og med god samvittighet nært opp til grensen for indoktrinering, om det blir nødvendig. En viss kulturell dannelse er obligatorisk, etter min mening er det noe av det viktigste vi kan gi barna og samfunnet de skal vokse opp i. Alt annet er en unnlatelsesynd av verste sort. Så det.

(Og svaret var til Røverdatter..)

[Hyacinth]

Jeg liker verken sensur av bøker eller musikk, men i jula satte jeg en stopper for den derre julesangen til Ylvis ( ) og en sang om nissefar og tissemann og sexy damer uten klær. Men til og med moren min utbrøt litt indignert: "Det er jo bare en sang!"

[mkj]

Jeg er direkte uinteressert i musikk. Hører kun på radio eller lydbøker. Mannen er sånn litt interessert og ingen av ungene hører på på Justin Bieber eller andre sånne ungdomsidoler. Dvs de hører nok på noen "syngedamer" jeg ikke kan navnet på, men de hører også på Kiss, Queen, Dum Dum Boys, The Doors, Bruce Springsteen. Litt sånn ymse gamlismusikk. Kiss kommer fra barnehagen, resten fra faren.

[Taien]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Poenget er å kjøre på med musikk du liker, på full guffe og ved alle anledninger.

Derfor ber mine to 5-åringer om å høre Sabaton og Dio i bilen. (Og Kaptein Sabeltann...man må svelge noen elefanter for å få spise noen karameller.(

[Candy Darling]

Man må jo bare.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

1D er jo bare søte og uskyldige.

Ja, jeg tenkte vel mer på kvaliteten.

[Apple]

Min far er stor musikk- elsker og innehaver av rundt 10 000 lp- plater. Ivrig konsert- gjenger (og festival) også i dag. Han har alt mulig, virkelig, og elsker å oppdage ny musikk enten det er rock eller kinesisk folkemusikk. Spilte i rockeband, åpnet musikkforetning, hadde musikkprogram på radio osv.

Selv hørte jeg på listepop og digget NKOTB som fjortis. Han disset aldri det, men forærte meg Absolut music- cder og billetter til NKOTB. Elsker han fortsatt for det.

Poenget mitt er å la barna få glede av musikk. Det betyr selvsagt ikke at man ikke kan introdusere musikk man synes er bra selv, men likevel viktig å la dem få ha egen smak.

[Nextlife]

Jeg er en musikkelsker, i et musikkmiljø og får gjerne litt tyn for noe av musikken jeg hører på (svensk skranglepop, EMD, Tropical House) men skiter i det og står fjellstøtt for for det jeg liker.
Jeg har noen minimennesker i livet mitt som ikke er blitt introdusert for musikk fra fødsel, og opplever at disse småingene veldig gjerne fenges av elektronisk musikk.
Jeg spiller siste Røyksopp, ulike mikser av f. eks Dillon Frances, Kygo eller Matomas soundcloudopplastninger og det til stor begeistring hos disse små.

[Kirsebær]

Musikk skal skape følelser og ekko.
Det kan skje både når jeg hører på Hanna Montana, Kaizers eller Foo Fighters.

Spill musikk du liker. Fortell barna hva musikken gir deg. Målet må vel være at musikken skal gi ungene dine de positive opplevelsene den gir deg.
Og ved at du forteller om bra saker, vet de hva de skal kjenne/lete etter. Mulig finner de det i Bowie, eller kanskje i Erik og Chris.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Apple, her.

Poenget mitt er å la barna få glede av musikk. Det betyr selvsagt ikke at man ikke kan introdusere musikk man synes er bra selv, men likevel viktig å la dem få ha egen smak.

Veldig enig. Vi har også et hjem med mye musikk og barna er oppvokst med musikk fra de var babyer. Da er det ekstra viktig at de får mulighet til å utvikle sitt eget forhold til musikk uten innblanding og uten at vi griper inn for å hindre dårlig kvalitet/dårlig språk/whatsnot. Selvsagt hvis de har interessen i utgangspunktet da.

[Syrinx]

Opprinnelig lagt inn av sappo, her.

JEG sensurerer gjerne musikken hører på. Kjører ikke totalforbud på annet enn låter med ekstreme tekster, men han får lære seg å forstå de forskjellene mellom kvalitet og europrismusikk. Selv om den grensen av og til kan være vag. Spiller han type One Direction, lar jeg han tydelig få se at dette synes pappa er teit..

Du tuller nå? Evt. foreslår jeg at du kutter "dette synes" fra den siste setningen, så passer det bedre.

Jeg har ikke som kampsak at ungene skal høre 1D og den type musikk, men å håne barna fordi de hører musikk som kanskje ikke akkurat kommer til å bli et varig forhold synes jeg er arrogant og viser mangel på respekt for barna. "Jeg er voksen, derfor vet jeg best. Uansett."

Barna må få høre på det som kommer dem for øret mener jeg. Det er selvsagt verdifullt å fore dem med annet enn listepop og døgnfluger, og jeg tror det er noe som gir avkastning på sikt.

(Jeg har ikke tatt med tekster som ikke passer seg for barneører her, det synes jeg vi har et naturlig ansvar for å sensurere bort.)

[polarjenta]

Jeg er ikke spesielt musikkinteressert, og henger sikkert litt i 80tallet når det gjelder musikk. Dette preger ungene selvsagt, så for tiden vil de høre OleiDole. De har også har perioder med DDE(det er farens feil, ikke min), og jeg nekter dem ikke å høre det. En periode var det Jonny Cash, i det hele tatt mye forskjellige greier.