Tenåringssjokket - overvåkning

[Karamell]

Litt avsporing kanskje - Man kan vel egentlig ikke bruke Snapmap til å tracke noen hele tiden, kan man det da? Så vidt jeg kan se vises man bare hvor man er sist man åpnet Snap (evt åpnet kartet i Snap? Det har jeg ikke helt klarhet i). Finn Venner, Maps og Find my phone aner jeg ikke hvordan fungerer da jeg aldri hatt funksjonene. Mannen min har ikke Snap og kun en av gutta vises der, som sagt. Men jeg kan overvåke et par FP-ere hvis jeg vil. :fjaser:

[Hønni]

Nå kom jeg på at vi har tenkt å bruke en app til å overvåke hvordan ny hund har det når hun skal lære seg å være hjemme alene.

Den må jo barna da slå av i det de kommer hjem...

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Men hvorfor synes du da debatten blir fjern, hvis du lærer opp barna dine til det motsatte? Da kan det jo ikke være helt fjernt likevel, å tenke over slike ting?

Men jeg har da aldri (håper jeg) ment at det er fjernt å tenke over slike ting. Det er KJEMPE VIKTIG!
Det er faktisk nettopp avsagt to dommer der folk med (tidligere) samboere som har tatt opp lån i deres navn via misbruk av bankid må stå ansvarlig for lånene.
Bevissthet rundt dette er avgjørende.
Å snakk med barna om dette og om å sette grenser digitalt bør være en selvfølge. Og jada. Mine barn har rapportert meg til Facebook da jeg la ut et bilde uten å spørre i en lukket familiegruppe. Den dagen ble det kake til kvelds.
For slik adferd heier vi fram. Og jeg har aldri gjort det igjen.

Poenget mitt er NETTOPP at man slett ikke behøver å ha et bevisstløst forhold til dette for å velge full åpenhet. Man behøver heller ikke være en kontrollerende, mistenksom kone. Man kan rett og slett ha en partner som overhode ikke sjekker mail. Som har to kontakter på messenger hvorav kona er den ene og den andre en et styre man er medlem av.

For meg er det helt fjernt å ha liggende mailer med privat innhold. Slikt er slettet for lenge siden. Ikke fordi mannen ikke skal se, men fordi jeg ikke stoler på at slikt ikke blir hacket. Så egentlig tror jeg at jeg er langt mer forsiktig enn de fleste her. Jeg er bare veldig lite bekymret for hva jeg deler med min aller nærmeste.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Hønni, her.

Nå kom jeg på at vi har tenkt å bruke en app til å overvåke hvordan ny hund har det når hun skal lære seg å være hjemme alene.

Den må jo barna da slå av i det de kommer hjem...

Vi brukte en dog watch app da hunden skulle begynne å gå mer fritt. Første dagen hørte jeg jo da jentungen kom hjem, så at hun hilste på hunden, skrudde av appen, og så ringte jeg henne og sa "ja, du er hjemme, ser jeg?", og friket henne helt ut. Det var jo ikke med vilje, da, jeg kom på å sette den på etter at hun hadde gått, så jeg ringte henne nettopp for å fortelle at jeg visste at hun var hjemme pga appen, for at det skulle være mindre creepy.

Karamell: For mange av kidsa er snapmap så godt som kontinuerlig overvåkning, de snapper jo i ETT kjør!

[My]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Men jeg har da aldri (håper jeg) ment at det er fjernt å tenke over slike ting. Det er KJEMPE VIKTIG!
Det er faktisk nettopp avsagt to dommer der folk med (tidligere) samboere som har tatt opp lån i deres navn via misbruk av bankid må stå ansvarlig for lånene.
Bevissthet rundt dette er avgjørende.
Å snakk med barna om dette og om å sette grenser digitalt bør være en selvfølge. Og jada. Mine barn har rapportert meg til Facebook da jeg la ut et bilde uten å spørre i en lukket familiegruppe. Den dagen ble det kake til kvelds.
For slik adferd heier vi fram. Og jeg har aldri gjort det igjen.

Poenget mitt er NETTOPP at man slett ikke behøver å ha et bevisstløst forhold til dette for å velge full åpenhet. Man behøver heller ikke være en kontrollerende, mistenksom kone. Man kan rett og slett ha en partner som overhode ikke sjekker mail. Som har to kontakter på messenger hvorav kona er den ene og den andre en et styre man er medlem av.

For meg er det helt fjernt å ha liggende mailer med privat innhold. Slikt er slettet for lenge siden. Ikke fordi mannen ikke skal se, men fordi jeg ikke stoler på at slikt ikke blir hacket. Så egentlig tror jeg at jeg er langt mer forsiktig enn de fleste her. Jeg er bare veldig lite bekymret for hva jeg deler med min aller nærmeste.

Takk, da forstod jeg litt bedre hva du mente.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Nettopp. Hadde mannen min hatt behov for å sjekke hvor jeg var og hvem jeg snakket med til en hver tid, så er det jo DET som er problemet, ikke om det skjer gjennom snapmap eller privatdetektiv eller nabokjerringa.

Jeg er så utrolig enig med deg. Jeg fikk fortalt at min onkel satte krittmerker under kona sine sko for å sjekke at hun ikke gikk ut av huset - tror ikke de hadde bil (altså, bilene eksisterte, men ingen i familien hadde bil) og i alle fall ikke telefon.

Det som er skummelt med teknologi er jo ikke i parforhold eller nære relasjoner - der har det alltid vært muligheter. Det som er skummelt er jo mengden folk man kan overvåke, hvor lenge det kan lagres, at staten kan overvåke deg. Det er typisk at disse diskusjonene kommer i forbindelse med våre nære relasjoner, mens det som ikke diskuteres er at PST ønsker å overvåke alle nettrafikk over grensen. Og det er kjempeskummelt.

Det er skummelt fordi at i en nær relasjon kan de teknologiske mulighetene for å geografisk plassere en (jeg nekter å kalle det overvåkning - det bare vanner ut begrepet) være alt fra manipulerende og kontrollerende til praktisk og lettvindt. Og de vil mest sannsynlig være stabile. Jeg og mannen har samme forhold til hverandre på kontrollbehov som vi alltid har hatt. De fleste mennesker har nok ganske jevne relasjoner (er selvsagt unntak - husker jeg ble rasende da han var å tok en hjertetest, ble hasteinnlagt og ikke ga meg beskjed om at alt var ok. Men jeg var ikke sint fordi jeg mistet kontrollen, men fordi det er så utrolig hensynsløst å ikke dele informasjon som andre ønsker seg).

Når det er staten som overvåker deg derimot ... Jeg tenkte faktisk på FP da da Abid Raja ble sykemeldig. FP er den plassen jeg har vært som har hatt størst overvekt av Venstre stemmere, og jeg tenkte på hvor endret min oppfatning av Venstre har vært siden de kom i regjering. Og Frp. Tenk da Listhaug la ut dette med AP og terrorisme - hadde det vært skrevet i en bok for 5 år siden hadde alle ledd, det hadde jo vært helt absurd. Og det er dette som er poenget mitt personlige relasjoner er stabile. Verden er ikke det. Det å bli overvåket av kommunen, jobben, staten - det er ubehagelig. Jeg ville også ha trodd at det er veldig uheldig på sikt.

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg tenker at mellom likeverdige voksne så stiller det seg litt annerledes enn mellom foreldre og barn, der maktforholdet er helt annerledes. To voksne kan reflektere seg frem til en praktisk ordning de begge syns er ok.

Litt usikker på hvilken aldersgruppe du tenker på når du sier "barn", men opplever faktisk begge mine (14 og 17) som mer reflekterte på digitalt innsyn enn mange voksne. Tenker at det er mest relatert til at de har vokst opp slik. Jeg tror feks ikke mine barn kan huske at vi ikke har hatt nett.

[Polyanna]

Jeg tenkte på maktforholdet, ikke evne til refleksjon. Jeg er enig med deg i at ungene i dag er veldig reflekterte, og særlig rundt digitalt innsyn. De har jo mye mer nettvett enn de fleste voksne, nærmest helt intuitivt. Men: Jeg tror vi voksne lett undervurderer hvor mye makt vi kan ha over dem i enkelte ting, sikkert fordi vi ofte opplever at vi absolutt ikke har makt over dem (til å bestemme at de skal plukke opp sokkene, for eksempel. ). Jeg er sikkert preget over å ha unger som i stor grad er veldig konforme og lett føyer seg etter de normene og reglene vi setter. Og det gir meg en makt jeg skal være veldig, veldig obs på å ikke misbruke.

[Candy Darling]

Sitat:

Litt usikker på hvilken aldersgruppe du tenker på når du sier "barn", men opplever faktisk begge mine (14 og 17) som mer reflekterte på digitalt innsyn enn mange voksne. Tenker at det er mest relatert til at de har vokst opp slik. Jeg tror feks ikke mine barn kan huske at vi ikke har hatt nett.

Nå har jeg bare 14-åring, men det er det samme her - han er den mest bevisste av oss på dette.

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg tenkte på maktforholdet, ikke evne til refleksjon. Jeg er enig med deg i at ungene i dag er veldig reflekterte, og særlig rundt digitalt innsyn. De har jo mye mer nettvett enn de fleste voksne, nærmest helt intuitivt. Men: Jeg tror vi voksne lett undervurderer hvor mye makt vi kan ha over dem i enkelte ting, sikkert fordi vi ofte opplever at vi absolutt ikke har makt over dem (til å bestemme at de skal plukke opp sokkene, for eksempel. ). Jeg er sikkert preget over å ha unger som i stor grad er veldig konforme og lett føyer seg etter de normene og reglene vi setter. Og det gir meg en makt jeg skal være veldig, veldig obs på å ikke misbruke.

Mens jeg nok er preget av å ha helt motsatte unger, særlig eldste. Han kan finne på å lete opp dommer fra Haag for å underbygge sine syn, lzm.

[Polyanna]

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Og så lurer jeg på om noen av dere som er veldig negative til alt av tracking kanskje har noen dårlige erfaringer selv? Eller om dere bare grunnleggende sett er veldig private av natur?

Jeg har ingen spesielt dårlige erfaringer fra private relasjoner, unntatt det med at min mor hadde lest dagboken min. Men jeg opplevde å bli overvåket og forfulgt over tid av en gruppering i et tidligere arbeidsforhold og det var skikkelig ubehagelig og ganske nifst.

Jeg er temmelig åpen på det meste og har få hemmeligheter, men innerst inne er jeg veldig privat. Det er ikke sånn at jeg har noe å skjule, jeg gjør sjelden eller aldri noe som ikke tåler dagens lys, men jeg vil ikke at folk skal vite allikevel.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Det er den jeg svaner litt. Altså at egne følelser ikke kan eller bør være styrende for andre. Jeg synes ikke det er rart eller sært å ikke kunne la partner åpne posten. Jeg _forstår_ det ikke fordi det for meg er helt easypeasy. Men jeg tenker ikke at andre er rare eller har feil reaksjonsmønster fordi det er annet en mitt.

Jeg kan selvsagt la mannen åpne posten min, men mest fordi årene da jeg hadde brevvenner for lengst er forbi og jeg mottar for det meste reginger og et julekort i ny og ned. Nå for tiden har kanskje "snap", messenger eller andre chatteplatformer overtatt for det personlige brevet, og selv om jeg til nå har til gode å sende lange, personlige beretninger til noen på messenger, foretrekker jeg langt på vei at meldingen min bare blir lest av den som eier telefonen. Jeg synes sånne "Tone og Frode" -kontoer på FB, er ryddige, da vet man liksom at man ikke kan sende noe privat til den ene av partene i ekteskapet, men jeg må innrømme at jeg håper og tror at ingen av mine venner lar hele familien lese meldinger jeg sender til dem. Sånt synes jeg er litt creepy, rett og slett.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg kan selvsagt la mannen åpne posten min, men mest fordi årene da jeg hadde brevvenner for lengst er forbi og jeg mottar for det meste reginger og et julekort i ny og ned. Nå for tiden har kanskje "snap", messenger eller andre chatteplatformer overtatt for det personlige brevet, og selv om jeg til nå har til gode å sende lange, personlige beretninger til noen på messenger, foretrekker jeg langt på vei at meldingen min bare blir lest av den som eier telefonen. Jeg synes sånne "Tone og Frode" -kontoer på FB, er ryddige, da vet man liksom at man ikke kan sende noe privat til den ene av partene i ekteskapet, men jeg må innrømme at jeg håper og tror at ingen av mine venner lar hele familien lese meldinger jeg sender til dem. Sånt synes jeg er litt creepy, rett og slett.

Jeg synes jo det er litt creepy med folk som deler personlige ting via nett. Her lærer vi unga at de ALDRI ALDRI ALDRI skal sende nakenbilder (men det gjør de jo, i fleng) også sender vi selv kompromitterende materiale digitalt.
Man vet tross alt aldri om folk slurver med koden, telefonen blir stjålet eller mistet og kontoer hacket.
En ting er jo hva jeg deler med mannen min, noe annet er jo alt FB og Snap vet. Mannen min er nå tross alt bare enfyr, relativt vennlig og skikkelig grei. Det kan vel neppe sies om Facebook inc og Snap liksom.

[Polyanna]

Jeg vet ikke helt hva man legger i "kompromitterende", men jeg kan for eksempel ha en ganske lang og frustrert dialog med en annen voksen om ting på barnets skole, og selv om jeg passer meg for hva jeg skriver, så er det jo for mine, og den andre personen, sine øyne.

Jeg blir alltid ekstremt ukomfortabel av å bli fortalt andre folks hemmeligheter, ting de åpenbart har fortalt i fortrolighet, og valgt å ikke fortelle til meg. Det skjer egentlig ganske ofte.

Brev handler ikke om at det kan stå hemmelige ting der, men de er MINE!

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg vet ikke helt hva man legger i "kompromitterende", men jeg kan for eksempel ha en ganske lang og frustrert dialog med en annen voksen om ting på barnets skole, og selv om jeg passer meg for hva jeg skriver, så er det jo for mine, og den andre personen, sine øyne.

Jeg blir alltid ekstremt ukomfortabel av å bli fortalt andre folks hemmeligheter, ting de åpenbart har fortalt i fortrolighet, og valgt å ikke fortelle til meg. Det skjer egentlig ganske ofte.

Brev handler ikke om at det kan stå hemmelige ting der, men de er MINE!

Jeg forstår jo det, men synes du ikke det er rart å ha slikt liggende digitalt, på webben?
Hvor er forskjellen mellom det, og nakenbilder?
Man skal ikke dele, for all del. Men det ER jo ikke særlig lurt å ha slikt liggende på nett. Eller på andres telefoner.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Jeg synes jo det er litt creepy med folk som deler personlige ting via nett. Her lærer vi unga at de ALDRI ALDRI ALDRI skal sende nakenbilder (men det gjør de jo, i fleng) også sender vi selv kompromitterende materiale digitalt.
Man vet tross alt aldri om folk slurver med koden, telefonen blir stjålet eller mistet og kontoer hacket.
En ting er jo hva jeg deler med mannen min, noe annet er jo alt FB og Snap vet. Mannen min er nå tross alt bare enfyr, relativt vennlig og skikkelig grei. Det kan vel neppe sies om Facebook inc og Snap liksom.

Helt klart, og derfor sender jeg aldri nakenbilder eller svært personlige ting over nettet. Men- jeg kan skrive ting i en melding til en venn som jeg ikke er superkomfortabel med at mannen/konen leser, og ville satt pris på om vennene mine informerte meg om at alle i familien leste hverandres meldinger. For meg handler det vel mest om skikk og bruk i vår digitale verden. Hvis telefonen ringer mens jeg kjører bil og jeg setter den på høyttaler, informerer jeg den som ringer om at vedkommende er på høyttaler og at mann og barn er i bilen. Ikke fordi jeg går ut fra at det skal strømme på med personlige greier eller baksnakkelser, men fordi det bare er slik man gjør i 2018. Jeg har alltid i bakhodet at noen kan slumpe til å lese en melding jeg har sendt til andre, at de kan ta en screenshot og sende videre til noen og hva_har_du, derfor sender jeg aldri avgårde ting som det ville vært totalt krise om noen andre enn tiltenkt mottaker leste. Men, for meg er det stor forskjell på det forbeholdet, og å sende noe til en mottaker som bevisst lar andre lese meldinger som vedkommende må skjønne (går jeg ut fra) at bare er ment for han/hun.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Helt klart, og derfor sender jeg aldri nakenbilder eller svært personlige ting over nettet. Men- jeg kan skrive ting i en melding til en venn som jeg ikke er superkomfortabel med at mannen/konen leser, og ville satt pris på om vennene mine informerte meg om at alle i familien leste hverandres meldinger. For meg handler det vel mest om skikk og bruk i vår digitale verden. Hvis telefonen ringer mens jeg kjører bil og jeg setter den på høyttaler, informerer jeg den som ringer om at vedkommende er på høyttaler og at mann og barn er i bilen. Ikke fordi jeg går ut fra at det skal strømme på med personlige greier eller baksnakkelser, men fordi det bare er slik man gjør i 2018. Jeg har alltid i bakhodet at noen kan slumpe til å lese en melding jeg har sendt til andre, at de kan ta en screenshot og sende videre til noen og hva_har_du, derfor sender jeg aldri avgårde ting som det ville vært totalt krise om noen andre enn tiltenkt mottaker leste. Men, for meg er det stor forskjell på det forbeholdet, og å sende noe til en mottaker som bevisst lar andre lese meldinger som vedkommende må skjønne (går jeg ut fra) at bare er ment for han/hun.

Nå er det jo ikke slik at vi samler familien AS hver lørdag og har høytlesning av ukas meldinger. Men jeg har forhåndsvisning av SMS på låst skjerm. Det har mannen også. Kombinert med et skjødesløst forhold til telefonen så kan egentlig både kreti og pleti lese mine mottatte meldinger. For meg er det selvfølgelig at folk har det i bakhodet når de sender.
I 2018 så har vi vel såpass innsikt i at folk bruker SoMe og telefon på forskjellige måter.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Nå er det jo ikke slik at vi samler familien AS hver lørdag og har høytlesning av ukas meldinger. Men jeg har forhåndsvisning av SMS på låst skjerm. Det har mannen også. Kombinert med et skjødesløst forhold til telefonen så kan egentlig både kreti og pleti lese mine mottatte meldinger. For meg er det selvfølgelig at folk har det i bakhodet når de sender.
I 2018 så har vi vel såpass innsikt i at folk bruker SoMe og telefon på forskjellige måter.

Ja, jeg antar at de fleste skjønner at ting man deler på SoMe kan bli lest av andre, men det er forskjell på å lese begynnelsen av en melding på låst skjerm hvis man skulle slumpe til å sitte ved en annens mobil når meldingen kommer (for det handler jo om deler av en melding og om å tilfeldig være der når den mottas) og på å ha passord til hverandres mobiler og tilgang til å lese det meste. Det første kan fint skje her i huset også, det andre har til nå ikke skjedd. Jeg har ikke behov for å ha mannens passord, og han har aldri spurt etter mitt.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Hvis telefonen ringer mens jeg kjører bil og jeg setter den på høyttaler, informerer jeg den som ringer om at vedkommende er på høyttaler og at mann og barn er i bilen. Ikke fordi jeg går ut fra at det skal strømme på med personlige greier eller baksnakkelser, men fordi det bare er slik man gjør i 2018. .

Det er i hvert fall EN ting man har lært av Henrik Asheim forrige uke.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Nå er det jo ikke slik at vi samler familien AS hver lørdag og har høytlesning av ukas meldinger. Men jeg har forhåndsvisning av SMS på låst skjerm. Det har mannen også. Kombinert med et skjødesløst forhold til telefonen så kan egentlig både kreti og pleti lese mine mottatte meldinger. For meg er det selvfølgelig at folk har det i bakhodet når de sender.
I 2018 så har vi vel såpass innsikt i at folk bruker SoMe og telefon på forskjellige måter.

Jeg syns det virker som om du har en merkelig holdning til digital kommunikasjon. Prøver du egentlig å si at man aldri skal sende ting digitalt (det være seg via e-post, Messenger eller på FP for den del) med mindre man aksepterer at det kan bli spredt til alle i hele verden? Eller misforstår jeg deg?