Ser du på din mann/samboer/partners telefon?

[Orkide]

Opprinnelig lagt inn av Elis, her.

Ingenting. Lar den ligge og gir beskjed når han kommer hjem igjen at han har fått en melding.

Sånn er det her og.

[Noba]

Det hender jeg svarer den om det ringer, men meldingene hans leser jeg ikke. Med mindre han ber meg lese de da. Han liker ikke skrive meldinger så ofte svarer jeg for han, men da er det selvsagt han som sier hva jeg skal skrive.

[amo]

Vi leser ikke hverandres meldinger ,e-poster eller personlige brev.

[Libra]

Hva jeg gjør....? Vel rister oppgitt på hodet og tenker at det er fint at mobiltelefoner er mobile og at mannen ikke helt har forstått konseptet Joda jeg er rimelig oppgitt og lei av å ha en gubbe som stort sett aldri husker på å ta med seg telefonen når han går ut.

Men, seriøst. Nei jeg ser ikke på den. Jeg registrerer at det piper og glemmer av hele greia. Mest sannsynlig vil jeg ikke huske å gi beskjed om at den peip heller. Det vil være helt utenkelig for meg å se etter hvem som har sendt melding og enda mindre tenkelig å sjekke hva som står der.

Ringer telefonen hans derimot så svarer jeg den.

[polarjenta]

jeg verken leser sms eller tar tlf om den ringer.

[nolo]

Nei, jeg regner sms som like privat som brev. Det hender jeg svarer for ham hvis han kjører, men ellers er telefonene våre personlig.

[Skilpadda]

Jeg tror ingen av oss har noe å skjule for den andre (jeg har det i alle fall ikke ), men vi leser ikke hverandres post, mail eller SMS-er. Jeg ville ikke lest meldingen i den situasjonen som er beskrevet, men antagelig sett på displayet hvem det var fra. Det samme gjelder om telefonen ringte (men det kan hende jeg ville svare da, hvis det var noen jeg kjente som jeg hadde grunn til å snakke med).

Forresten, hvis han hadde gått ut for å treffe noen, og glemte telefonen, og det kom en melding fra den han skulle treffe, kan det hende jeg ville gjort noe. Men da tror jeg faktisk jeg ville ringt vedkommende fra min egen telefon i stedet for å lese meldingen.

[MokkMokk]

Jeg lar telefonen ligge og sjekker verken hvem meldingen er fra eller hva som står.

[Fruktflua]

Glemte jo å si at jeg sjelden eller aldri ser på mannens mobil, men at vi har tillatelse av hverandre til å gjøre det.
Dette gjelder også e-post og brev.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Fruktflua, her.

Vi ser på hverandres telefoner akkurat når vi føler for det. Sånn vil begge ha det.

Vi også, og det vet de nærmeste vennene våre også, ergo sendes ikke ømfintlig informasjon over sms. Det burde man jo uansett aldri gjøre, man vet jo aldri hvem som leser meldingene.

[gullet]

Det spørs, hvem meldingen er fra.
Far er ikke glad i å skrive meldinger, så det hender at jeg sender meldinger fra min telefon, til hans mottager. Eller at meldingene går til felles venner, og da leser vi.
Ringer telefonen, hans eller min tar vi den.

[Maz]

Tror ikke det, men jeg har tatt telefonen hans når den har ringt.

[Teofelia]

Nå har ikke mannen min mobiltelefon, men hadde han hatt, regner jeg med at det ville fungert som for alt annet her i huset: han synes godt at jeg kan lese meldinger til ham, og jeg velger å ikke gjøre det.

Opprinnelig lagt inn av Fadese, her.

Jeg anser ikke sms som et kommunikasjonsmiddel der fortroligheter meddeles og håper virkelig ikke at mine venner gjør det. Om det tikker inn en sms mens jeg sitter og ammer, kjører bil eller er opptatt med noe annet, ber jeg gjerne mannen min (eller andre som måtte være tilstede) om å lese den for meg.
Finnes det en usagt regel om at man er garantert at en sms ikke leses av andre enn den meldingen sendes til?

Slik gjør jeg det også: hvis jeg ikke kan lese selv, ber jeg mannen eller hvem som nå måtte være tilgjengelig om å lese meldingen.

Jeg får sjelden (for ikke si aldri) sensitive meldinger på SMS, så det har jeg aldri tenkt to ganger over å gjøre.

[Fluke]

Jeg ser hvem meldingen er fra, og handler deretter. Mannen min har elever som finner på å sende meldinger om at de uteblir fra undervisning, og da er det greit om han får beskjed så fort som mulig. Av samme grunn tar jeg også telefonen hans om den ringer når han ikke er her. Han tar aldri min telefon eller leser mine meldinger, men det er fordi han ikke gidder. Det hadde ikke gjort meg noe om han gjorde det.

[Zip]

Opprinnelig lagt inn av MinaX, her.

Selvfølgelig. For oss er det like selvfølgelig som at vi ikke åpner hverandres post.

Samme her

[Kaz]

Jeg gjør ingenting. Hvis jeg husker det når han kommer hjem sier jeg at han har fått en meding.

[dharma]

Ingenting, sier fra når han kommer hjem om jeg husker det.
Avhengig av hvem som ringer så tar jeg den.

[tiddelibom]

Gjør som Dharma

[Benzo]

Kunne ikke falt meg inn å snoke i mannens mobil, og hadde flådd han om han rørte min uten tillatelse.

[Ekkir]

Opprinnelig lagt inn av Fluke, her.

Jeg ser hvem meldingen er fra, og handler deretter. Mannen min har elever som finner på å sende meldinger om at de uteblir fra undervisning, og da er det greit om han får beskjed så fort som mulig. Av samme grunn tar jeg også telefonen hans om den ringer når han ikke er her. Han tar aldri min telefon eller leser mine meldinger, men det er fordi han ikke gidder. Det hadde ikke gjort meg noe om han gjorde det.

Hvis så viktig informasjon pleier å bli gitt på hans mobil – hvorfor tar han den da ikke med seg selv?