Krangling..

[cilen]

En venninne av meg og mannen hadde vært på hyttetur med et felles vennepar av oss forrige helg, og de hadde kranglet forran dem hele helgen. Hun hadde følt det MEGET ubehagelig, og sa at hvis det skulle reises bort sammen med dem igjen, måtte hun ha noen andre med også. Venninnen min er ikke av de som ikke pleier å si ifra når sånne ting skjer, en diskusjon om ting mellom par, om oppdragelse etc. har vi jo hatt mange ganger. Men denne hytteturen hadde hun blitt ordentlig paff, og ikke fått seg til å si noenting. De hadde sagt skikkelig stygge ting om og til hverandre.

Krangler dere noen gang offentlig, eller passer dere på å ikke si ting som sårer når andre hører det?

Jeg synes noen ting bare ikke passer seg å si, særlig når noen hører det, de sliter antageligvis i forholdet, og trenger sikkert litt medhold fra noen, men allikevel må man vel passe kjeften sin litt.

[gurgle]

Vi krangler i det store og hele veldig lite, og vi hadde nok ikke kranglet offentlig. Det hadde blitt utrivelig for de vi var sammen med. Jeg har vært på hyttetur med to slike krangelfanter da, og vi drar ikke på hyttetur med de en gang til.

Nå kan det jo hende at det hadde skjedd noe spesielt rett før denne hytteturen som gjorde det veldig vanskelig for dem å ikke krangle? Og at de syns det var litt seint å avlyse? Jeg kjenner dem jo ikke, så det blir jo kun spekulasjoner.

[DM]

Jeg synes man har ansvar for å ikke ta personlige krangler forran mennesker en er sammen med. Blir man sint på hverandre og må få det ut, så får man jammen meg gå inn på et annet rom og skvære opp. Det er jo kjempe ubehagelig for andre å høre på.

[kisha]

Krangling bør foregå hjemme innenfor husets fire vegger. Er man sammen med andre bør man heller sette opp en god mine.

[Blondie]

Vi krangler ikke så mye, men når vi gjør det så er vi nøye med at det ikke er noen andre tilstede. (spesielt at barna ikke hører)

Dette synes jeg handler om respekt.
Vi har også et vennepar som kan si de mest utrolig ting til hverandre og det er utrolig slitsomt.
Hva sier de til hverandre når de er alene, når de kan skjelle hverandre ut offentlig?

[Eia]

Offentlig krangling er ikke noe moro. Vi prøver å holde det på kammerset, både hjemme (ikke foran barn) og ute. Som oftest går det veldig bra. Det handler absolutt om respekt.

[DM]

Opprinnelig lagt inn av Eia, her.

Det handler absolutt om respekt.

Enig.

[Muskat]

Nå krangler vi ekstremt sjelden. Jeg kan faktisk ikke huske sist. Men uansett ville jeg aldri kranglet foran andre, eller sagt stygge ting om/til samboeren min foran andre.

Det er respektløst både ovenfor den andre parten, og for tilhørerne som settes i forlegenhet og syns det er ubehagelig å høre på.

[cilen]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Hva sier de til hverandre når de er alene, når de kan skjelle hverandre ut offentlig?

Ja, det kan man lure på, når ordene de bruker er så stygge! Jeg passer alltid på hjemme også jeg, har hørt så mange kalle hverandre det verste man kan komme på, og har sett mange angre raua av seg når den andre har fått nok! Å bli kalt stygg eller feit, er ord som faktisk aldri kan tas tilbake.

[Inagh]

Vi krangler fint sjeldent, men gjør vi det, så skjer det innenfor husets fire vegger, når vi to er alene.

Jeg syns ikke noe om offentlig skittentøyvask - og husker med gru den gangen vi hadde et engelsk vennepar på besøk... Vi bodde trangt - og de kranglet støtt... Det var direkte ubehagelig.

[Kaz]

Skulle ønske jeg kunne føye meg inn i rekken og si at det gjør vi selvfølgelig aldri...

Men det har hendt, ja.

Ikke slik du beskriver tror jeg, vi sier aldri så stygge ting til hverandre som 'stygg' og 'feit'.
Men vi har vært i situasjoner hvor vi ikke har klart å holde en hyggelig tone ovenfor hverandre og det nok har opplevdes som litt ubehagelig for de som er til stede.
Vi var på en hyttetur med min beste venninne og hennes mann (pluss barna) i sommer og da hadde vi en litt dårlig start på turen. Jeg syns ofte at han gjør altfor lite i sånne situasjoner, han pakker sjelden mer enn til seg selv og følger aldri med på tiden, slik at jeg ofte stresser mye for å være tidsnok. Denne gangen endte vi opp med å være sent ute, og jeg var ganske sur. Det forplantet seg litt den første dagen. Jeg klagde litt til min venninne på tomannshånd over hvor håpløs jeg syntes mannen min var, så hun var klar over hvorfor det var litt dårlig stemning.
Jeg håper inderlig at hun fortsatt har lyst til å være på tur med oss.

[Orkide]

Vi krangler ikke så mye og aldrig offentlig. Dersom vi er uenige om noe så får vi ta det når vi er alene - ville synes det var direkte pinlig å krangle med Mannen når det var andre til stede.

[Hønni]

Vi krangler sjelden, og skjer det er det innenfor husets fire vegger.

[Nabojenta]

Jeg er halvt nordlending....

[cilen]

Opprinnelig lagt inn av Nabojenta, her.

Jeg er halvt nordlending....

ja det er jo en lovlig grunn det... det er nemlig hun jeg prater om her og.. hi hi

Opprinnelig lagt inn av Hønni, her.

Vi krangler sjelden, og skjer det er det innenfor husets fire vegger.

Signerer

[kisha]

Opprinnelig lagt inn av cilen, her.

ja det er jo en lovlig grunn det... det er nemlig hun jeg prater om her og.. hi hi

[carolin]

Vi krangler veldig sjeldent, men når vi gjør det så er det aldri i offentlighet. Og aldri når barna er til stede.

[Muad'Dib]

Vi krangler ikke foran andre og faktisk heller ikke når vi er alene - men det kan da godt bli til et surt oppstød i ny og næ, à la: "jeg glemmer aldrig noe når jeg er i butikken" "nei, for det er heller aldrig du som handler".

[Nenne]

Vi krangler ikke foran andre. Det er da fryktelig uhøflig.