Strider mot mors tro å selge lodd, sønn (10) kastet ut av fotball-laget

[nokon]

Angåande det å "lage ein dugnadspott med hensyn til ulike foreldres religion": Det er ganske forutsigbart at barn som tilhøyrer ulike religionar ikkje deltar på ulike ting. Korfor skal ein gjere eit kjempeproblem utav "å dra religionskortet", når det kanskje er snakk om eit eller to barn på kvar dugnad? Om fleirtalet stiller, og er litt rause med tanke på kva religion kan bety for einskilde, viser litt forståing for at ikkje alle har dei same verdiane, er det då så farleg om den eine frå Jehovas vitne ikkje deltar på 17. mai eller den eine muslimen ikkje sel lodd?

"Å dra religionskortet" er eit uttrykk som vitner om stor mangel på forståing for kva religion faktisk betyr for ein del mennesker. Og medan det er eit veldig stort fokus på å inkludere ulike folk, er haldningane til religiøse mennesker ganske snevre, både her på FP og i andre samanhenger. Dei religiøse barna har ikkje nødvendigvis vald å bli oppdratt til ein religion sjølv. Og med ein konstant trussel om helvete og evig pine, er det ganske tøft å protestere. Når einaste "godkjende" aktiviteter foregår i trossamfunnet, blir barnet endå meir isolert. Og mange barn veks opp med veldig strenge skulke mellom oss og dem.

HI spør om det er riktig at foreldre påfører barna begrensningar. Det er det ikkje, men faktum er at mange barn veks opp i miljø kor foreldra si strenge tolkning av rett og gale preger kvardagen. Å ekskludere dei som "drar religionskortet" vil nok dessverre bare føre til at dei barna som allereie er i skvis mellom foreldre-religionen og samfunnet blir meir isolert. Så nei, det er ikkje riktig å la barna lide under foreldra si tru. Derfor bør ressurssterke voksne som trur på individets friheit gi dei barna som må forhalde seg til streng religion heime få desse arenaene til å bli inkludert i eit romslegare fellesskap.

Om ein godkjenn "religionskortet" for å ikkje delta i dugnad, tviler eg på at det vil komme ein heil bøling med tilhengarar av The Flying Spagettimonster og nekte barna å spise pasta. Eg trur dei få barna som allereie er isolert frå mange aktivitetar vil kunne få ein arena for integrering. Og då meiner eg like mykje integrering av barn med bakgrunn i streng kristendom som islam.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Jøye meg. Men da regner jeg med at dere ikke betaler noen kontingent?

Joda, en meget høy sådan. Jeg har googlet og lest masse om det aktuelle korpset...

[noen]

Veldig enig i det du skrive, nokon! Det viktigste her er jo at barn ikke blir utestengt pga. foreldrenes religion, helse, økonomi, kapasitet eller hva det nå er som gjør at man ikke bidrar.

Jeg synes barne- og ungdomsidrett kunne ha godt av å roe ned litt og komme på et nivå som gjør at det kan gjennomføres innenfor rammer som ikke krever en uendelig strøm av dugnadspenger og -arbeid.

[Milfrid]

Men om man skal ta hensyn til dem som ikke vil delta pga religion (som jeg må ærlig innrømme at IKKE er et problem hos oss), skal man da ta hensyn til de som ikke like produkter som skal selges, de som ikke liker å selge, de som mener de gjør nok dugnad når de kjører unger til treningen og står på sidelinjen under trening (true story) eller andre som har det de selv mener er fullgode grunner til å ikke delta. Og skal så vi andre, som heller ikke synes det er gøy med dugnad, betale for alle dem som ikke vil? For det er nå en gang sånn at medlemsavgiften dekker trening, alt annet kommer utenom.

Hvordan avgjør man hva som er akseptabel grunn til å ikke bidra?

Hos oss løste det seg egentlig ganske greit etter at vi innførte at de som ikke deltok på dugnad måtte betale turneringene selv. Neste dugnad deltok alle.

Igjen, jeg har forståelse for at når det feks er cup så er det noen som jobber, er syke eller hva som helst. Det kan komme ting i veien som gjør at man ikke kan delta på salgsdugnad en enkelt gang. Men ikke HVER gang.

Mht "religionskortet" så må jeg innrømme at jeg lider av manglende forståelse for at man kan la religion begrense ungers liv. Jeg har vokst opp med jehovas-venner som kom i bursdag med finklær i en pose og gave fra rommer sitt. Jeg har stått på døren og forklart muslimsk far at jeg har hallalpølser og at datteren min svært gjerne vil at ungen hans skal komme i bursdag, etter at fortvilet unge har sagt hun ikke fikk komme. På den andre siden kjenner jeg muslimsk far som sender unger både i bursdagen og i kirka på julaften (og han er en muslim som kler seg tradisjonelt på fritiden og som er aktiv i moskeen). Religion setter ikke alltid begrensninger, folk derimot.

Jeg er ingen relignionshater. Jeg er agnostiker og respekterer at folk tror på noe jeg ikke klarer å tro på. Hva voksne mennesker gjør med livet sitt plager meg lite. Men jeg sliter med at religion begrenser barns liv, og jeg sliter med at det får konsekvenser for samfunnet rundt dem.

Forøvrig gjelder ikke det synet kun religion.

Jeg har zero problemer med å servere halal, like lite som jeg har problemer med glutenfritt og vegetarianere som strengt tatt ikke kan sammenlignes siden to er frivillig og en sykdom. Man strekker seg for å møte andres behov, og særlig når man vet at barnet ikke kommer om man ikke gjør det.

Og då er jeg glad for at det løste seg for ungen i hovedinnlegget. Og jeg snakket meg helt vekk. Poenget var at om man gir frikort for religion er det nok av dem som vil mene de har en like god grunn til å slippe. Og da slås hele bunnen ut av dugnads-ordningen.

Og ja, dugnad skal være frivillig. På samme måte som det er frivillig om man vil delta aktivitetene inntektene skal dekke (og jeg er som sagt uenig i at dugnad skal dekke medlemskontigent).

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Vel, jeg har kjennskap til en del korps - og har aldri hørt om noe liknende.

Det var en spøk med utgangspunkt i artikkelens kommentarfelt om muslimer.

[Pelle]

Og Milfrid; ja; det skal man akseptere, ihvertfall om foreningen er med i Norges Idrettsforbund. Mulig kontingenten bør økes? Mulig man bør gå for den legale varianten med høyere kontingent og reduksjon til desom deltar.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av noen, her.

Veldig enig i det du skrive, nokon! Det viktigste her er jo at barn ikke blir utestengt pga. foreldrenes religion, helse, økonomi, kapasitet eller hva det nå er som gjør at man ikke bidrar.

Jeg synes barne- og ungdomsidrett kunne ha godt av å roe ned litt og komme på et nivå som gjør at det kan gjennomføres innenfor rammer som ikke krever en uendelig strøm av dugnadspenger og -arbeid.

Aktiviteter krever enten bevilgninger fra myndigheter eller dugnad. Og jeg vil påpeke at de som trener et lag eller dirigerer et korps, også gjør dugnad. Med tanke på at det er mennesker som bruker både 5 og 10 timer av fritiden per uke på å gi andres barn et fritidstilbud, synes jeg det er ganske snodig å reagere på at man forventer at foreldre skal bruke 5 timer per år på dugnad for de samme ungene (det er det det et snakk om hos oss).

Et idrettslag, korps, kor eller speider driver ikke seg selv. Det er ikke gratis, verken lokaler, anlegg, utstyr, instrumenter.

Joda, man har forståelse for at det er vanskelig for noen. Man strekker seg lengre for enkelte, fordi man ikke vil straffe et barn. Jeg synes det er galt å kaste gutten i HI ut av treningen.

Jeg synes fremdeles at man skal delta I dugnad og jeg synes fremdeles ikke religion er en grunn for å ikke swlge lodd. Jeg synes fremdeles det er på tryne at man mener at hver klubb bør ha 3 dugnadsaktiviteter å velge mellom, med mindre de som mener det er nødvendig, påtar deg arbeidet med å gjennomføre opplegget, og ikke bare mene at de som allerde bidrar med x antall dugnadstimer skal legge ned enda litt dugnad for å gjøre livet enklere for andre.

40 timer vakt på dagtid for et korps er horribelt. Å selge dopapir eller spekepølse eller lodd EN gang per år er det ikke.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

Angåande det å "lage ein dugnadspott med hensyn til ulike foreldres religion": Det er ganske forutsigbart at barn som tilhøyrer ulike religionar ikkje deltar på ulike ting. Korfor skal ein gjere eit kjempeproblem utav "å dra religionskortet", når det kanskje er snakk om eit eller to barn på kvar dugnad? Om fleirtalet stiller, og er litt rause med tanke på kva religion kan bety for einskilde, viser litt forståing for at ikkje alle har dei same verdiane, er det då så farleg om den eine frå Jehovas vitne ikkje deltar på 17. mai eller den eine muslimen ikkje sel lodd?

"Å dra religionskortet" er eit uttrykk som vitner om stor mangel på forståing for kva religion faktisk betyr for ein del mennesker. Og medan det er eit veldig stort fokus på å inkludere ulike folk, er haldningane til religiøse mennesker ganske snevre, både her på FP og i andre samanhenger. Dei religiøse barna har ikkje nødvendigvis vald å bli oppdratt til ein religion sjølv. Og med ein konstant trussel om helvete og evig pine, er det ganske tøft å protestere. Når einaste "godkjende" aktiviteter foregår i trossamfunnet, blir barnet endå meir isolert. Og mange barn veks opp med veldig strenge skulke mellom oss og dem.

HI spør om det er riktig at foreldre påfører barna begrensningar. Det er det ikkje, men faktum er at mange barn veks opp i miljø kor foreldra si strenge tolkning av rett og gale preger kvardagen. Å ekskludere dei som "drar religionskortet" vil nok dessverre bare føre til at dei barna som allereie er i skvis mellom foreldre-religionen og samfunnet blir meir isolert. Så nei, det er ikkje riktig å la barna lide under foreldra si tru. Derfor bør ressurssterke voksne som trur på individets friheit gi dei barna som må forhalde seg til streng religion heime få desse arenaene til å bli inkludert i eit romslegare fellesskap.

Om ein godkjenn "religionskortet" for å ikkje delta i dugnad, tviler eg på at det vil komme ein heil bøling med tilhengarar av The Flying Spagettimonster og nekte barna å spise pasta. Eg trur dei få barna som allereie er isolert frå mange aktivitetar vil kunne få ein arena for integrering. Og då meiner eg like mykje integrering av barn med bakgrunn i streng kristendom som islam.

Nå er det ikke bare en og to unger mange steder. Det er et stort problem med foreldre som ikke møter på foreldremøter, cuper, dugnader, kjører til og fra kamper, ikke betaler kontigent, ikke tar tak i problemer med ungene under treninger og kamper. Enkelte steder.
Særlig innenfor fotball og håndball kan ikke cuper og kiosker betjenes uten frivillige foreldre på dugnad. Dette generer inntekter til klubben som de er avhengige av. Særlig cuper er jo helt umulig å arrangere dersom et stort antall personer (og det er jo alltid frafall, gjerne uten å si fra på forhånd) som ikke vil og kan. Jeg synes ikke det er morsomt med dugnad og har betalt oss ut av det noen ganger med å betale ekstravakter (ungdommer), men er ihvertfall ikke begeistret for dobbeltvakter pga folk som ikke møter og ikke sier ifra. Hvordan skal man løse dette? Ved at klubben (som ikke har mye penger) betaler full timepris for ordinære arbeidsfolk? Ved at Staten betaler mye mer til klubbene?
Og jeg blir litt irritert når man sier religion er veldig privat i samme åndedrag som det spiller inn på samfunnsdeltagelsen.

[Rug]

Jeg synes bare du tar bittelitt hardt i, Milfrid, for damen sa ikke at hun ikke kunne delta på dugnad. Det var denne formen for dugnad hun ikke kunne gå med på, og nokon peker på noe viktig i forhold til hvor stor rolle troen spiller i et liv. Jeg har fått mye større forståelse for hvorfor det er et reellt problem for vegetarianere å spise mat som har vært i kontakt med kjøtt på FP. Jeg hadde ikke valgt det samme selv, og kan synes mangt om det fremstår fornuftig for meg, men det er mye mer konstruktivt å komme dem i møte slik at vi kan ha det greit sammen. En samtale med en muslim som mener at loddsalg potensielt koster dem evig liv hadde kanskje ikke fått meg til å synes det var fornuftig, men jeg hadde ønsket å legge til rette slik at det kan ordnes på annet vis.

Min sønn synes sannsynligvis at mine prinsipper i forhold til skjermbruk i aller høyeste grad går ut over hans livsutfoldelse. Det betyr ikke at jeg gir meg, jeg gjør det fordi jeg totalt sett vurderer det som best for hans liv.

At noen er slabbedasker er en helt annen sak og noe vi sannsynligvis aldri vil bli ferdige med, men det kan ikke holdes mot denne damen.

Og amen til noen sitt sukk, jeg fatter ikke hvorfor det må koste sånne summer å bedrive barneidrett.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Og Milfrid; ja; det skal man akseptere, ihvertfall om foreningen er med i Norges Idrettsforbund. Mulig kontingenten bør økes? Mulig man bør gå for den legale varianten med høyere kontingent og reduksjon til desom deltar.

Turneringer er frivillige. Man MÅ ikke delta i turneringer. Ergo vil jo resultatet for vår del bli at man ikke melder unger på turneringer om det ikke er vilje til å betale for dem hos foreldrene.

Økt kontingent rammer dem som ikke har god økonomi og vil ekskludere. Dugnader som å selge lodd etc gjør at man kan få inn penger på annet vis pg burde jo bli sett på som et gode! Hos oss er det ingen som ser på summen som blir solgt inn. Vårt krav er at man deltok og forsøkte. Som dugnad hadde man dem som solgte 12 sekker og dem som solgte 3. Godt bok, og vi dekket turneringer for alle. Not så much det året oppegående foreldre bare nektet å delta (vi er et lite lag, jeg kjenner foreldrene og det var ikke mnglende evne, men vilje).

Jeg er sterkt mot økt kontingent, ikke fordi jeg ikke kan betale den, men fordi jeg vet et er mange som vil slite.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Rug, her.

Jeg synes bare du tar bittelitt hardt i, Milfrid, for damen sa ikke at hun ikke kunne delta på dugnad. Det var denne formen for dugnad hun ikke kunne gå med på, og nokon peker på noe viktig i forhold til hvor stor rolle troen spiller i et liv..

Og amen til noen sitt sukk, jeg fatter ikke hvorfor det må koste sånne summer å bedrive barneidrett.

Damen sa også at vanlig dugnad var utfordrende (selge vanlige pølser i kiosk kanskje) i samme artikkel.

Når det gjelder kostnader for barneidrett, så er det jo sånn at baneleie, vedlikehold av hall, baner, gressplener, klubbhus, deltagelse i cuper osv ikke er gratis, så jeg har full forståelse for at det baserer seg mye på inntekter av kampbilletter, kiosksalg, dugnader, cuper, loddsalg.

[Milfrid]

Rug - jeg har ikke en gang lest artikkelen det linket til, jeg svarer på generelt grunnlag og uten egentlig å mene noe om den konkrete saken (utover stedet uansett er feil å kaste folk ut av laget pga manglende dugnad).

[Guava]

Jeg synes "religionskortet" er en ganske snever benevnelse. Begrunnelser for å ikke delta kan ligge på mange områder. I vår kontekst er det lett å snakke om religionskortet i møte med muslimer og andre som har livssyn som på enkelte områder skiller seg fra majoritetskulturen, men i en annen kontekst kan forholdene være helt annerledes.

Det finnes verdier som er viktige for folk og prinsipper som virkelig betyr noe. Det kan baseres på religion, men like mye verdisyn grunnfestet i sekulære livssyn og politikk.

Det ville være ganske kjipt å snakke om at "nå kommer han trekkende med politikk-kortet igjen" om en aktiv Høyre-politiker ikke ønsker å delta på dugnad på 1 maiarrangement eller "nå trekker han det hersens dyrebeskyttelseskortet" om man ikke vil delta på dugnad i et industrikyllingfjøs.

Når man har meninger som går på tvers av det majoriteten har bestemt bør man imidlertid være på tilbudssiden med tanke på å bidra på annet vis.

[Milfrid]

Og selvfølgelig koster det å drive aktiviteter for barn. Klubben våt har gratis drakter, gratis baller, treningdarealer, klubbhus, kurs for trenere, førstehjelpsutstyr, førstehjelpskurs, de eldre barna som trener såpass mange dager i uka at det er umulig å basere seg på frivillighet har betalte trenere osv, osv.

Det er ikke gratis med instrumenter i korps heller.

[Tjorven]

I klubben vår kan man velge mellom å betale seg ut eller å gjøre dugnad. Har man søsken i klubben så får man dugnadsrabatt slik at det blir mer overkommelig. (1 barn = 3 dugnader på a-lagskamp, 2 barn = 4 dugnader, 3 barn= 5 dugnader osv.) Jeg setter stor pris på valgfriheten. I tillegg er det mange kamper å velge mellom, så man er ikke bundet opp til at det passer bare en dag.

Jeg har vært lagleder en stund nå, og er også foreldrekontakt. Det er et problem at det alltid er de samme foreldrene som "ikke kan". (Og jeg har opplevd at de legger ut bilder av å ha gått skitur samme dag som de ikke kunne stå i kiosken på cup. Da blir jeg ganske mistenksom når de heller ikke kan stille opp ved neste korsvei.) Ganske mye av norsk idrett og foreningsliv er tuftet på at mange gjør mye gratis, og det er det slett ikke alle som innser.

[Guava]

Lykken.. Det å ikke møte opp på foreldremøter og å ikke kjøre handler om helt andre ting. Det er en utfordring. Ikke minst er det en utfordring at slike forventninger ikke tydelig kommuniseres. Det er veldig mye en del tar for gitt at forstås.
Jeg har brukt en del tid på å forklare sånt og å oversette slik norsk kultur for folk som har kommet til Norge. Det er typisk norsk å omtale noe som frivillig men som i praksis ikke er det.
"Invitasjon til foreldremøte" for eksempel. At det kommuniserer noe annet av forventninger enn "invitasjon til skolens loppemarked" er ikke selvforklarende.

Jeg hører aldri at religion blir brukt som begrunnelse for å ikke følge opp sånt.

[Milfrid]

Ja, og det hadde ikke vært noe problem om man var på tilbudssiden på andre områder. Men jeg synes litt for ofte det er sånn at de som er vanskelige, er det jevnt over (og nå snakker jeg IKKE om religion).

Som jeg har sagt flere ganger I tråden - de som er uenige I hvordan dugnad organiseres og hva som tilbys, må engasjere seg og bli med å endre/forbedre. Problemet er bare at folk et flinkere til å kritisere enn å komme med konstruktive innspill.

Mht loddsalg og religion - man burde jo strengt tatt ikke deltatt I idrett om gambling er imot religionen - store deler av inntekten til barneidrett kommer vel fra Norsk tipping?

Uansett, noe sier meg at problemstillingen i HI ikke er veldig utbredt. Men en generell diskusjon om dugnadsånden i det norske folk kunne vært interessant.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Lykken.. Det å ikke møte opp på foreldremøter og å ikke kjøre handler om helt andre ting. Det er en utfordring. Ikke minst er det en utfordring at slike forventninger ikke tydelig kommuniseres. Det er veldig mye en del tar for gitt at forstås.
Jeg har brukt en del tid på å forklare sånt og å oversette slik norsk kultur for folk som har kommet til Norge. Det er typisk norsk å omtale noe som frivillig men som i praksis ikke er det.
"Invitasjon til foreldremøte" for eksempel. At det kommuniserer noe annet av forventninger enn "invitasjon til skolens loppemarked" er ikke selvforklarende.

Jeg hører aldri at religion blir brukt som begrunnelse for å ikke følge opp sånt.

De stedene jeg har kjennskap til så er ikke tydelig kommunikasjon manglende. Og det er heller ikke folk som har bodd i landet i kort tid som ikke deltar på møter, kjøring og dugnad.

[Tussa]

Vi opplevde å bli satt opp på dugnadsvakter begge to der sammenlevarforeldre blei satt opp ein av dei. Då eg tok opp dette svarte dei "Men dokke er jo skilt og er to familiar??!?!" Eh nei, vi har som alle andre EIT barn.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

De stedene jeg har kjennskap til så er ikke tydelig kommunikasjon manglende. Og det er heller ikke folk som har bodd i landet i kort tid som ikke deltar på møter, kjøring og dugnad.

Hvordan har det blitt kommunisert?