Koronavirus og ferieplaner

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av noen, her.

Norgesferie og hjemmeferie med litt av hvert av vær og uten hotelloppvartning er normalen år etter år for mange, så det bør være mulig å takle for de fleste av oss uten å klage.

Vi måtte avlyse vår sommerplaner om å besøke nær familie på andre siden av jorden. Det går helt fint. Hva vi gjør i sommer, vet jeg ikke, men jeg er glad for at vi (enn så lenge) har jobber å ta ferie fra og at jeg bor sammen med fleksible folk (både mannen og tenåringene) som tar dette med godt humør og er vant til kortreiste ferier.

Med leddgikt er utsikten til kald sommer ganske trist. Vet at det påvirker hele året å miste den «behandlingen». Håper virkelig høstferien kan gjennomføres.

[Simone]

Opprinnelig lagt inn av noen, her.

Norgesferie og hjemmeferie med litt av hvert av vær og uten hotelloppvartning er normalen år etter år for mange, så det bør være mulig å takle for de fleste av oss uten å klage.

Vi måtte avlyse vår sommerplaner om å besøke nær familie på andre siden av jorden. Det går helt fint. Hva vi gjør i sommer, vet jeg ikke, men jeg er glad for at vi (enn så lenge) har jobber å ta ferie fra og at jeg bor sammen med fleksible folk (både mannen og tenåringene) som tar dette med godt humør og er vant til kortreiste ferier.

Selvfølgelig taklar vi ein sommar uten ferietur og med meir regn enn sol. Men eg syns likevel at det er lov til å vere litt lei seg for det.
For meg er sommerferien årets høgdepunkt. Det er forventninga om den som drar meg gjennom mørketid og drittvær gjennom heile vinteren. Så eg syns det må vere lov til å klage litt når ting går i vasken. Det betyr ikkje at eg ikkje anerkjenner at dei som er permittert eller har mista jobben har det langt verre enn meg.

For meg hjelper det å legge ein alternativ plan, sjølv om eg innerst inne veit at det er ein viss risiko for at den også går i vasken. Andre vil vente med å booke noko til dei er meir sikre på at det er gjennomførbart, men eg er sånn skrudd sammen at eg treng noko konkret å sjå fram til. Derfor har eg no booka meg ein ferie i Nord-Norge som erstatning for syden-tur, og så får eg heller ta ein ny skuffelse dersom det plutselig blir tilstramming av reisereglar igjen.

[star]

Henger fortsatt på gjerdet angående vår tur. Det skal jo klaffe med foreldrene mine og hvis de endrer tidspunkt så er jeg stuck hvis jeg har bestilt flybilletter som da ikke passer. De kjører nemlig.
Det frister egentlig å kjøre for oss også, selv om det vil ta oss 2 dager.
Hvis årets tur til paradiset i nord går i vasken så blir det tungt. Det er mitt ene lyspunkt i året, uansett vær.

[løve70]

Opprinnelig lagt inn av noen, her.

Norgesferie og hjemmeferie med litt av hvert av vær og uten hotelloppvartning er normalen år etter år for mange, så det bør være mulig å takle for de fleste av oss uten å klage.

Vi måtte avlyse vår sommerplaner om å besøke nær familie på andre siden av jorden. Det går helt fint. Hva vi gjør i sommer, vet jeg ikke, men jeg er glad for at vi (enn så lenge) har jobber å ta ferie fra og at jeg bor sammen med fleksible folk (både mannen og tenåringene) som tar dette med godt humør og er vant til kortreiste ferier.

Jeg dør ikke, på ingen måte, men vet at det blir en veldig tung og mørk høst/vinter uten påfyll av sol og varme. For min egen del har jeg innsett at jeg trenger det påfyllet for å fungere og har lagt opp livet mitt etter det. Da er det selvsagt tungt å kutte det ut.

[Lavender]

Hotell og luksus er ukjent, men varmen gleder vi oss til. Det skjer ikke at jeg betaler 10000,- i uken for en 50 kvm enkel hytte/annex i Oslofjorden og håper på godt vær. Da blir vi heller hjemme og går på stranda hvis fint vær. Sparer feriepengene til høstferie og tre uker i Spania eller Italia neste sommer.

[noen]

Ja, selvfølgelig kan sol og varme være viktig for de som har sykdommer osv. som lindres av dette. Det var derfor jeg skrev "de fleste av oss". Jeg kunne kanskje skrevet mitt innlegg som et svar til liefje, for det var særlig hennes innlegg jeg reagerte på.

Den type ferie som det sukkes over (uten sol og varme, ikke hotell, hjemmeferie) er normalferien år etter år for ganske mange barn og voksne pga. av økonomi og annet, med eller uten koronaepidemi.

[liefje]

Opprinnelig lagt inn av noen, her.

Norgesferie og hjemmeferie med litt av hvert av vær og uten hotelloppvartning er normalen år etter år for mange, så det bør være mulig å takle for de fleste av oss uten å klage.

Selvsagt overlever jeg, men når denne tråden handler om ferieplaner og mine går i vasken, har jeg vel lov til å si at det ikke akkurat gleder meg.

[Syrinx]

7 uker i regn og skodde på Sunnmøre, det blir hivens dette.

Vi har fremdeles 2 uker på Samos liggende hos Apollo, men jeg kjenner at det uansett føringer ikke blir ok å reise i år. Har ikke avbestilt, sitter på gjerdet og venter så vi ser om vi kan få tilbake alt. I verste fall taper vi 2000, det kan vi leve med.

[Frk_Fryd]

Jeg som forblåst vestlending håper i det minste det blir lov til å reise østover.
Og så tenker jeg det må være lov å bli lei seg over ferieplaner som går i vasken, store eller små.

[007]

Jeg krampeholder på Spaniabillettene, men jeg øyner vel ingen håp. En vestlandssommer i regn og 12 grader er overhodet ikke fristende, så jeg synes jeg har god grunn til å være lei meg for at ferien ryker.

Heldigvis har jeg verdens beste onkel i Mjøsområdet, jeg håper det er lov å reise utenfor regionen når sommeren kommer slik at vi kan besøke han noen dager. Østpå er det i det miste soldager, her vest har vi opplevd mange sommerferier der det har vært nedbør hver eneste dag!

[My]

Opprinnelig lagt inn av Frk_Fryd, her.

Jeg som forblåst vestlending håper i det minste det blir lov til å reise østover.
Og så tenker jeg det må være lov å bli lei seg over ferieplaner som går i vasken, store eller små.

Ja, det er klart man blir lei seg, og det er klart det er lov. Det er lov å klage også, særlig i ferietråder, gruffetråder og lei-seg-tråder. For det er kjipt å ikke få den opplevelsen man hadde sett fram til. Men for en leser som aldri har råd til ferie så er det stor forskjell på å lese at folk er skuffet og lei seg for at ferieturen de har sett fram til ikke blir noe av, og å lese at folk er helt avhengig av sol og varme for å klare seg gjennom vinteren, det er noe de faktisk trenger, for å fungere. Det første er fullt forståelig for de aller, aller fleste, uavhengig av økonomisk situasjon, egne preferanser og forventninger. Alle har kjent på den følelsen av skuffelse over det som ikke ble, på ett eller annet nivå. Det andre er tøys, og blir meningsløst å lese for noen som ikke kan tillate seg å være "helt avhengig" av den slags luksus. Men det er forhåpentligvis bare en uttrykksmåte, selvsagt vil man jo i praksis komme seg gjennom vinteren, til tross for at det "bare" ble norsk sommer det ene året. Det er jo først og fremst forventninger det handler om, ikke reelt behov, sånn egentlig.

Jeg syntes jo det var rart bare å sitte i hjemmeisolasjon uten mulighet til å gå utenfor døra, og lese om folk som var helt avhengige av å ta en løpetur eller gå ut en tur minst en gang hver dag, for å bevare forstanden. Og det var jo noe jeg visste bare var midlertidig for min del, og som egentlig ikke plagde meg nevneverdig, jeg bare undret meg. Lurer på hvordan disse skulle greid seg i isolasjon. Sannsynligvis hadde det gått helt fint, de hadde ikke mistet forstanden. Men jeg skjønner godt at det må se pussig ut at folk trenger ferier som er utopiske for andre.

[Daisy]

Opprinnelig lagt inn av liefje, her.

Det kan være utrolig mye styr og arbeid før man faktisk får igjen penger som er betalt for ferie. Vi hadde bestilt fly og hoteller individuelt til Mexico og jeg har ikke tall på hvor mange mailer og telefonsamtaler jeg har vært gjennom så langt. Flyselskapet har kansellert deler av reisen vår, men nekter å betale oss penger tilbake. Den saken er nå oversendt kredittkortselskapet for såkalt chargeback-sak. De fem ulike hotellene har vært til dels lite samarbeidsvillige, men det ser nå ut til at vi til slutt får penger tilbake. De har prøvet seg flerfoldige ganger med å tilby vouchers som kan brukes innen (max) et år, men en reise til Mexico er jo ikke noe man kan snu seg rundt og planlegge i en så usikker fremtid. Jeg har også vært redd for at hotellene i mellomtiden går konkurs (små, individuelle hoteller og haciendaer, ingen kjeder) og da vil vi sitte der med katta i sekken. Vi har insistert og ringt halve jorden rundt for å få penger tilbake. Snakket med folk som omtrent ikke kan engelsk og styrt på. Forsikringsselskapene krever jo at man selv gjør det man kan for å redusere skadeomfanget, man får ikke pengene sine uten videre. Jeg krysser nå fingrene for at det mest ordner seg, det er i alle fall det jeg har fått signaler om, men tror det ikke før pengene står på konto. Gjett hvem som alltid skal booke hoteller og reiser som kan kanselleres frem til avreisetidspunkt fra nå av. Puh!

Det er akkurat dette jeg håper å unngå ved å ha bestilt en pakkereise. Betingelsene er slik at reisebyrå kansellerer reisen dersom UD (og vi må forholde oss til DANSK UD, siden vi bruker USAspesialisten, ikke anbefaler å reise 14 dager før avreise. Da skal Usasesialisten returnere oss pengene på vegne av Sas og hotellene. Hvis USAspesialisten ikke klarer å betale, så kommer reisegarantifondet inn. Håper dette skal gå smertefritt.
Men for å få dette må vi betale inn de siste 50 000, og ikke kansellere reisen. Jeg har mulighet til å kansellere, for jeg har Europeiske. Men det har ikke de vi reiser sammen med, de har GOUDA. De vil da sitte med to hotellrom på en familie siden vi skulle dele tre mellom oss. Og da blir turen mye dyrere for dem. Så derfor gjør vi ikke dette. Jeg synes også det blir dumt å belaste forsikringsselskapet når vi har en reise vi kan belaste Reisbyrå for, og de igjen sine aktører som SAS og evt forsikringer de har.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Men for en leser som aldri har råd til ferie så er det stor forskjell på å lese at folk er skuffet og lei seg for at ferieturen de har sett fram til ikke blir noe av, og å lese at folk er helt avhengig av sol og varme for å klare seg gjennom vinteren, det er noe de faktisk trenger, for å fungere. Det første er fullt forståelig for de aller, aller fleste, uavhengig av økonomisk situasjon, egne preferanser og forventninger. Alle har kjent på den følelsen av skuffelse over det som ikke ble, på ett eller annet nivå. Det andre er tøys, og blir meningsløst å lese for noen som ikke kan tillate seg å være "helt avhengig" av den slags luksus.

Jepp.

Og at det som er normalferie for mange av økonomiske grunner omtales som noe som man gruer seg til, uffer seg over, ikke føles som ferie osv., synes jeg er unødvendig. Selv om det selvfølgelig er lov å skrive det og si det.

[frukt]

Jeg er blir egentlig bare glad for at jeg ikke må kjenne på den skuffelsen over at ferien går i vasken, og at jeg med årene har blitt veldig "zen" i forhold til været.
Men jeg har ikke problemer med å se det fra hverken den ene eller andre siden, og har forståelse for både skuffelsen og reaksjoner på den.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Jeg syntes jo det var rart bare å sitte i hjemmeisolasjon uten mulighet til å gå utenfor døra, og lese om folk som var helt avhengige av å ta en løpetur eller gå ut en tur minst en gang hver dag, for å bevare forstanden. Og det var jo noe jeg visste bare var midlertidig for min del, og som egentlig ikke plagde meg nevneverdig, jeg bare undret meg.

Men hvis det ikke plaget deg nevneverdig, er du vel én av dem som tåler det da? Jeg var i praksis i isolasjon de siste fire månedene av svangerskapet mitt, og kan bare si at det var veldig, veldig tøft mentalt. Mulig det hadde vært bedre om jeg ikke også hadde vært mer eller mindre sengeliggende, men det hadde nok uansett vært veldig tøft. At mange av oss helt på ekte trenger å gå ut døra, få litt frisk luft, se noe annet enn innsiden av eget hus osv. er nok veldig reellt, om en kanskje ikke så lett å forstå for de som ikke har det slik.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Men hvis det ikke plaget deg nevneverdig, er du vel én av dem som tåler det da? Jeg var i praksis i isolasjon de siste fire månedene av svangerskapet mitt, og kan bare si at det var veldig, veldig tøft mentalt. Mulig det hadde vært bedre om jeg ikke også hadde vært mer eller mindre sengeliggende, men det hadde nok uansett vært veldig tøft. At mange av oss helt på ekte trenger å gå ut døra, få litt frisk luft, se noe annet enn innsiden av eget hus osv. er nok veldig reellt, om en kanskje ikke så lett å forstå for de som ikke har det slik.

Ja, men må man så må man, og da viser det deg at de aller fleste greier mye mer enn de tror. Det er lett å slenge ut et "det hadde jeg aldri greid", som en uttrykksmåte, selv om det ikke er helt sant når situasjonen er der.

Jeg har også vært der at jeg trodde at jeg måtte ut minst en gang hver dag.

[IzziCreo]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Men hvis det ikke plaget deg nevneverdig, er du vel én av dem som tåler det da? Jeg var i praksis i isolasjon de siste fire månedene av svangerskapet mitt, og kan bare si at det var veldig, veldig tøft mentalt. Mulig det hadde vært bedre om jeg ikke også hadde vært mer eller mindre sengeliggende, men det hadde nok uansett vært veldig tøft. At mange av oss helt på ekte trenger å gå ut døra, få litt frisk luft, se noe annet enn innsiden av eget hus osv. er nok veldig reellt, om en kanskje ikke så lett å forstå for de som ikke har det slik.

Det er helt riktig at man er skrudd sammen forskjellig når det kommer til dette. Jeg har selv erfaring med alvorlig sykdom som gjør meg tidvis helt husbunden, og andre jeg kjenner i samme situasjon takler det på ulike måter. Noen trenger psykolog for å takle det, mens andre tar det på strak arm. Vet mange kronisk, husbundne syke håper må større forståelse for den påkjenningen det faktisk er - ikke bare å være innenfor husets fire vegger 2, 4, 6 eller 12 uker, men faktisk måneder og år.

Jeg priser meg lykkelig over at jeg en av de som takler det å være husbunden.

Når det er sagt så mener jeg at det i disse covid-19 tider ikke er snakk om isolasjon over såpass lang tid at det virkelig skal gå på stumpene løs. Og gjør det det så er det vel hjelpelinjer man kan ringe i regi av mental helse e.l.?

[My]

Ja, det jeg mente er at for meg var det snakk om en kortvarig periode, og det takler de aller fleste. For de som av ulike grunner ikke kan gå ut på mye lenger tid må det virke enda mer absurd å lese om de som er helt avhengig av en joggetur hver dag for å overleve. Man er faktisk ikke det. Langvarig isolasjon er selvsagt svært belastende for alle, noen mer enn andre. Men ingen MÅ ut minst en gang hver dag, og ingen MÅ til varmere land for å overleve vinteren. At det blir tungt om man ikke får det, når det er noe man er vant med eller har sett fram til, det er noe annet. Selvsagt er det tungt. Men for noen er det normalen, korona eller ikke, de har ikke noe valg, og de overlever da vinteren de også.

[liefje]

Det var en utrykksmåte. Skjønner såklart at noen har det verre. Både nå og til vanlig.

[millact]

Vi håper på reprise av 2018, vi, med varme og sol fra mai til høsten. Det er lov å håpe.