Kule kidz gråter ikke

[Teofelia]

Min 11-åring skal ikke se den. Hun reagerer kraftig på realistiske drama og særlig på scener der noen dør. Jeg synes det er smart å skjerme barna fra noe man vet de vil reagere sterkt på og som man vet vil plage dem lenge i ettertid. Det er ikke det samme som at man skjermer dem for livets realiteter eller at man overbeskytter.

Jeg har snakket mye om livet, døden, kreft og andre alvorlige og/eller ubehagelige ting med henne, noe hun håndterer helt fint. Men film eller bøker som handler om døden takler hun rett og slett ikke, og da skjønner jeg ikke på hvilket plan det skulle være galt å skjerme henne fra det?

Og for ordens skyld så snakker vi her om et barn som selv absolutt ikke ønsker å se eller lese bøker om temaet. Det er ikke moren som synes hun er for ung eller umoden.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Jeg synes forøvrig det er en merkelig holdning å "skjerme" barn for noe så vanlig som kreft. Det er da noe som berører en av tre nordmenn og på et eller annet tidspunkt i livet vil det komme nært innpå oss alle.

Jeg synes det er flott med barnefilmer som tar opp alvorlige tema. Ja til mange flere slike filmer!

Enig!

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Jeg synes forøvrig det er en merkelig holdning å "skjerme" barn for noe så vanlig som kreft. Det er da noe som berører en av tre nordmenn og på et eller annet tidspunkt i livet vil det komme nært innpå oss alle.

Jeg synes det er flott med barnefilmer som tar opp alvorlige tema. Ja til mange flere slike filmer!

Det siste du sier er jeg helt enig i. Det første, derimot, oppfatter jeg som nedlatende og lite gjennomtenkt.

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Veldig enig med Lisa. Å skjerme dem fra noe som er beregnet for deres gruppe blir misforstått omsorg i min bok.

Helt uenig.

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg synes det er smart å skjerme barna fra noe man vet de vil reagere sterkt på og som man vet vil plage dem lenge i ettertid. Det er ikke det samme som at man skjermer dem for livets realiteter eller at man overbeskytter.

Og svaret jeg hadde tenkt å skrive etter å ha lest gjennom de to første sidene med innlegg, var omtrent identisk med dette.

Jeg har også ei jente som ville reagert sterkt på dette, og som bør skjermes for ytterligere "bensin" til engstelse. Det betyr ikke at vi ikke snakker om alvorlige temaer, og vi har også opplevd barnekreft tett innpå. I noen faser, ved enkelte temaer, i noen sammenhenger, er det riktig å la være å eksponere barna for filmer de vil reagere sterkt på, selv om budskapet er alderstilpasset.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Poenget mitt er jo at dette (tilsynelatende, jeg har fremdeles ikke sett den) er en film som tar opp et alvorlig tema på en måte som ikke bare er tåredryppende og sentimental. Det er det jeg synes høres veldig bra ut med filmen, at det er en film laget på barns premisser.

Vi velger da å la barna se den nettopp fordi de har mistet tre nære familiemedlemmer, sist onkelen sin nå i august. Da er det jo også en god innfallsport til å snakke litt omkring dette med alvorlig sykdom etter filmen.

Jeg tenker også slik. Vi har nylig fått uhelbredelig kreft i nær familie, og nettopp derfor tenker jeg denne filmen passer godt, selv for min engstelige datter.

[Teofelia]

Dere som synes det er så fjernt å skjerme unger for filmer av denne typen, har dere også unger som sier med skrekk i blikket "Det er vel ingen som dør, mamma? Jeg vil ikke se på hvis det er noen som dør! Du må si fra hvis det er noen som dør, for da vil jeg ikke se mer. Lov meg at det ikke er noen som dør, mamma". Seriøst: jeg ville syntes jeg var direkte slem om jeg lurte henne til å se en slik film. Og skulle jeg orientert henne på forhånd, hadde hun nektet å gå inn i kinolokalet.

Av og til er det greit å innse at på noen områder kjenner hver mor sitt barn best altså.

[Zulu]

Jo, dersom vi hadde stått midt oppi en kreftsituasjon nå, hadde det stilt seg annerledes i vårt tilfelle. Da vi hadde barnekreft i familien, leste vi masse bøker, snakket og gjorde research om temaet. Min engstelige jente er slik at det å vite og forstå virker betryggende for henne. Men å se en film som denne bare for å sette temaet "på agendaen", vil være å aktualisere et nytt bekymringsområde for henne. Hun jobber med å håndtere frykten sin på ulike områder, og det er ingen grunn til å eksponere henne for flere før situasjonen rundt oss måtte tilsi det.

[Tallulah]

Barn er forskjellige, og hvordan de fordøyer inntrykk varierer fra person til person. Jeg som voksen siler ut endel filmer der det skjer noe med barn. Det betyr ikke at jeg ikke vet at barn dør, eller blir utsatt for forferdelige ting, men jeg trenger ikke se det grafisk fremstilt. Jeg greier ikke legge fra meg inntrykket og det kan plage meg i flere år etterpå. Jeg kan fremdeles våkne opp og ikke greie å få hele avisartikler fra tsunamien ut av hodet. Det kverner og kverner, og ingenting ved det gjør meg til et bedre eller mer opplyst menneske.

Slik kan det være for endel barn også. Hvorfor skal de tvinges til å se noe som foreldrene vet vil ta fra dem nattesøvnen når det finnes andre måter å informere disse barna på? Å skjerme dem fra noen fremstillinger betyr ikke at man skjermer dem for tematikken.

[Hyacinth]

Ja, og jeg får legge til at man selvsagt får gjøre en vurdering på vegne av sitt eget barn. Det må man jo alltid gjøre. Jeg har et barn med autisme og tar slike valg stadig vekk. Men jeg kan vel ikke helt se at denne filmen skal være så skrekkelig at det gjelder veldig mange barn? At noen har problemer med tematikken i en slik grad at de må skånes, forstår jeg. Men her får jeg inntrykk av at det er en brutal film for mange?

[Tallulah]

Jeg snakket generelt, ikke om denne filmen, Den har jeg ikke sett.

[Zulu]

Jeg leser at det er tre-fire i tråden som mener at filmen ikke ville egnet seg for deres barn. Jeg har ikke inntrykk av at noen mener den er for brutal for barn generelt.

[Ru]

Jeg skal definitivt ikke se den med Knotten. Ikke for å skjerme han mot kreft, det vet han utmerket godt hva er, men han er en veldig empatisk liten sak som ville slitt lenge med dette i etterkant. Og så veldig viktig er ikke denne filmen, altså.

Hadde det vært Knøtteliten som var 9, hadde det sikkert gått fint. Hun er en helt annen type.

De som tror jeg skjermer Knotten fordi jeg ikke vil diskutere temaet, kan ta seg en bolle.

[Bokormen]

Jeg tror ingen her mener man skal tvinge sarte og engstelige barn til å se triste filmer. I de fleste "hvilken alder synes du barna skal greie..." (uansett tema) vil vel de fleste svare med utgangspunkt i gjennomsnittelig robuste barn. Men etter reaksjonene vi har fått da vi har hatt med barna i begravelser og slikt tror jeg det er en med "normale" barn som også går veldig langt for å skjerme for triste og vanskelige situasjoner som er en del av livet.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Jeg tror ingen her mener man skal tvinge sarte og engstelige barn til å se triste filmer. I de fleste "hvilken alder synes du barna skal greie..." (uansett tema) vil vel de fleste svare med utgangspunkt i gjennomsnittelig robuste barn. Men etter reaksjonene vi har fått da vi har hatt med barna i begravelser og slikt tror jeg det er en med "normale" barn som også går veldig langt for å skjerme for triste og vanskelige situasjoner som er en del av livet.

Det har jeg også erfart. Jeg kjenner til mennesker som gjør dette, ment som omsorg, men som kan slå ganske feil ut på sikt. Det er snakk om robuste barn som engsteliggjøres. Jeg vil ikke gå mer i detaljer på et åpent forum, men dette er noe jeg har tenkt mye på og diskutert en del med mannen min.

[amanas]

Jeg syns det var en flott film og nå i ettertid er det det positive jeg husker og som sitter igjen. Vennskap, samhold, hvordan barna var mot hverandre, hvordan de tok ting og gjorde det beste ut av det. Det var en god film, rørende film, på godt og vondt. Vi gråt og lo om hverandre. Filmen er jo laget for barn, det er ikke en brutal film. Men for all del kreft er brutalt, men jeg syns de har formidlet det på en fin måte for barn.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Jeg synes forøvrig det er en merkelig holdning å "skjerme" barn for noe så vanlig som kreft.

Jeg synes det er fint at det lages filmer i alle slags sjangre, men jeg ser ikke selv alle sjangre, og ungene er også blitt mer selektive etterhvert. Jeg er enig i at barn ikke skal skånes for alt mulig (feks matlaging som bokormen nevnte), men jeg (og ungene) ser film først og fremst for underholdningens del, så da er det en del filmer som utgår.

Tror dog vi blir å se denne. (Fordi eldste nevnte at hun hadde lyst til å se den)

[Guttemammis]

Jeg har veldig lyst til å se den.
Mannen har sagt klart fra at han skal ikke se den,
han orker bare ikke og takler sånt dårlig.
Mulig jeg og gutta tar turen til helgen, har selv en gutt som er svært følsom
og sikkert kan preges en del av filmen i etterkant.
Han sliter veldig med at han tar lett til tårer.
En periode nektet han å gå på kino, det plaget han veldig.

[Bergensis]

Storesøster og eg hadde planar om å sjå denne, men den plaprete hjelpelæraren i klassen hadde fortalt korleis filmen var og korleis den enda. Makan til munndiaré på den dama, altså. Denne dama fortjener egentlig ein heilt eigen tråd.

[amanas]

Opprinnelig lagt inn av Bergensis, her.

Storesøster og eg hadde planar om å sjå denne, men den plaprete hjelpelæraren i klassen hadde fortalt korleis filmen var og korleis den enda. Makan til munndiaré på den dama, altså. Denne dama fortjener egentlig ein heilt eigen tråd.

Jeg ble litt skuffet når jeg såg god morgen norge og de sa der hvordan den endte. Det var før filmen hadde hatt permiere. Men jeg syns filmen var veldig bra, selv om jeg viste hvordan det endte.

[Lenam]

Jeg så den sammen med storebror i dag, han blir 10 til sommeren. Jeg grein meg igjennom hele filmen. Den var fin, men fryktelig trist. Storebror var litt fuktig i øyekroken og, men siden vi hadde snakket godt igjenom hva filmen handler om før vi dro, så var han nok godt forberedt.
Jeg valgte å ikke ta med lillebror som blir 8 år til sommeren. Han har den siste tiden slitt litt med å sove, og har vært redd for å få nettopp kreft. Jeg fortalte han om hva filmen handlet om og vi snakket om at den kanskje ikke var så lur for han nå. "Jeg tror ikke det er så lurt nei mamma, da får jeg kanskje enda mer tanker på kvelden"

[Sola]

Jeg fortalte ungene om filmen og de ble veldig interessert i å se den. De måtte da gå alene fordi jeg har jobbehelg og den går bar ei helgen her som vi bor. De var like ivrige og ville se filmen. De fikk se traileren og jeg sa i tillegg at jeg hadde hørt at den endte trist men at jeg ikke visste på hvilken måte den endte. Det kunne jo være mange grunner til at den endte trist.

Jeg fikk med meg siste timen på kinoen, og ungene satt som lys og var veldig konsentrerte. Jeg så at det var flere som tørket tårer og hørte snufsing fra salen. Det var nesten ingen voksne der.

Det jeg så av filmen handlet i hovedsak om vennskap, hvordan takle utfordringer, samhold og samhandling. Det er veldig reelt for mine to jenter, som går i 6. og 7. klasse. De likte filmen veldig godt selv om de ble trist. Det føltes veldig urettferdig at filmen endte slik den gjorde.