Silikonpupper?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av søster, her.

Er det ikke litt urettferdig at vi som har store pupper fra før, kan mekke på dem uten å få kjeft, mens vi må rakke ned på de som har små og ønsker seg store?

(...)

Når det er sagt, stiller jeg meg også på "skeptisk"-sida når det er snakk om plastisk kirurgi uten medisinsk begrunnelse.

Jeg synes det siste avsnittet ditt står godt som svar til det første. Og ønsket om noe mindre pupper av rent praktiske grunner (og for å unngå ryggplager) synes jeg er mindre problematisk enn ideen om at en kvinnekropp "må" ha store og faste pupper for å være "akseptabel" for seg selv og andre. (Dessuten er det et mindre og enklere inngrep å fjerne noe av fettvevet enn å legge inn silikoninnlegg, vel?)

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg synes det siste avsnittet ditt står godt som svar til det første. Og ønsket om noe mindre pupper av rent praktiske grunner (og for å unngå ryggplager) synes jeg er mindre problematisk enn ideen om at en kvinnekropp "må" ha store og faste pupper for å være "akseptabel" for seg selv og andre. (Dessuten er det et mindre og enklere inngrep å fjerne noe av fettvevet enn å legge inn silikoninnlegg, vel?)

[Fruktflua]

Ingen som har innlegg her altså?

Søsteren min fikk i fjor på grunn av medfødt misdannelse. Dessuten var hun nummeret inntil flat før, og la inn 170 ml i en, og 200 ml i den andre, mao ikke mye. Hun hadde vondt i ca 3 uker ettterpå, men siden de er forholdsvis små, så verken ser det unaturlig ut eller føles tungt ut.

Jeg hører så mye forskjellig om hvordan det er å ha silikon. Men egentlig så er altså tanken på innlegg så utopisk for meg at jeg interessert i detaljerte beskrivelser av hvordan det føles å ha implantater. Nysgjerrigheten lenge leve.

[Harriet Vane]

Grunnen til at jeg ikke er happy med magen er at keisersnittet ble utrolig kjapt utført (hastekeisersnitt går jo fort) og at de virkelig ikke gjorde seg særlig flid da de sydde sammen igjen. Magen min er skjev, arrete og med et arr som er langt fra diskret. Jeg har ikke noe mot at det synes at jeg er 33, at jeg har vært gravid og født og at jeg liker mat.

[LilleT]

Ikke vurdert silikon.

Synes det er trist at plastiske operasjoner har blitt så allment akseptert og at det tilsynelatende er like vanlig å få slike utført som å ikke få det. Jeg er dessuten så pysete at jeg ikke kan forstå at folk frivillig får utført større operasjoner når de ikke er helt nødt.

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Grunnen til at jeg ikke er happy med magen er at keisersnittet ble utrolig kjapt utført (hastekeisersnitt går jo fort) og at de virkelig ikke gjorde seg særlig flid da de sydde sammen igjen. Magen min er skjev, arrete og med et arr som er langt fra diskret. Jeg har ikke noe mot at det synes at jeg er 33, at jeg har vært gravid og født og at jeg liker mat.

Jeg har samme problemet. Etter første keisersnitt så ikke magen ut, og arret var skeiv, og alt annet enn "nederst under bikinilinningen midt på kroppen". Forferdelig stygt så det ut. Men etter keisersnitt nr. 2 (også hastesnitt) virker det som om de rettet det opp, på en måte. Det er blitt mye penere enn det var, i hvert fall. Jeg har aldri spurt om de gjorde noen kosmetiske inngrep eller om det ble sånn tilfeldigvis fordi de sydde på nytt, men jeg er takknemlig uansett. Men jeg kunne godt være arret foruten, sånn i det store og hele. Men det er helt klart maten som gjør at magen ikke er sånn som den burde vært. Jeg har aldri følt noe stolthet over at det synes på kroppen at jeg har fått to barn.

[Toffskij]

Jeg synes Skilpadda sier det veldig fint.

[trøtt]

Jeg har vurdert silikon frem og tilbake i flere år. Jeg følte nok ikke behovet så sterkt når jeg var 47 kg med innovermage, da sto puppene godt til resten. Noen kg senere står ikke puppene så godt til resten lenger. Nå er det løsskinnet på magen som gjør at jeg skulle ønske at puppene mine i det minste fylte en B cup.

Jeg tviler på at det blir noen operasjon på meg. Det er tre grunner til det. For det første er jeg redd for at jeg ikke skal kjenne evt. kuler i brystet. Jeg har en kul nå som ikke er farlig,men den hadde jeg ikke kjent med innlegg. For det andre har jeg to jenter i hus, den ene er 12 år og jeg vil at hun skal være fornøyd med kroppen sin som den er og da må jeg kanskje prøve å forsone meg med de bittesmå lefsene mine. Den siste grunnen er at pengene. Det er utrolig mye annet jeg kan gjøre for familien min med det beløpet. Jeg vil mye heller på ferie med familien enn å få et par nye pupper, jeg klarer ikke forsvare bruken av pengene på pupper når vi faktisk må velge.

[Pelen]

Jeg har kjent på silikonpupper der silikoninnlegget ligger under muskelen. Det er ikke lett å ane eller å se at det er silikonpupper der.

Jeg tror at mange (men langt fra alle) har et generelt syn på kosmetiske operasjoner som ikke er det samme om de snakker med en venninne som har operert seg eller vil gjøre det. Da har de fleste mer forståelse for det. Jeg skjønner synet med at idealkvinnen bare blir tynnere og har større pupper og mindre rynker og at det kanskje ikke er optimalt, men samtidig så syns jeg at det er hver kvinnes eller manns rett å avgjøre om man vil forandre noe, om man gjør det for sin egen del, ikke for å glede noen annen. Jeg er selvsagt mot kjempepupper og lignende. Men er det noen som har hengemage så får den personen gjerne gjøre noe med det uten at jeg syns at det er noe negativt.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Line*, her.

Jeg kunne tenkt meg det.
Ikke for å få dem større, de er store nok.'
Nettopp derfor kunne jeg tenkt meg å "fylle dem opp" litt. Slik at jeg består blyanttesten.

Jeg består blyanttesten, har C-cup og har derfor aldri vurdert silikon.

Jeg tror jeg skal begynne å vurdere bukplastikk. Jeg har stygg mage.

[Kate]

Opprinnelig lagt inn av Liven, her.

Jeg består blyanttesten, har C-cup og har derfor aldri vurdert silikon.

[Maverick]

Jeg kjøper ikke det meget populære argumentet om at man gjør det "for seg selv". Å operere svære pupper som gir ryggvondt o.l., ja. Å operer hengende mageskinn som gjør det vanskelig med bukselinninger, ja. Å øke bryststørrelsen, hell no.

Da gjør man det i så fall for seg selv fordi man er så farget av den generelle oppfatningen om at små pupper er stygge, og hadde hatt mer utbytte av å jobbe med seg selv på det indre plan.

[LilleT]

Enig med hun over!

[Kaprifol]

Jeg synes AC sier ting veldig fint, jeg er enig i alt. For meg er det ikke nødvendig m innlegg eller reduksjon, jeg er B til vanlig og C når jeg ammer. Ikke like spretten som før, men jeg blir 33 og forsoner meg for tiden med at kroppen eldes.

[Marian]

Opprinnelig lagt inn av Fruktflua, her.

Har du vurdert det?

Fullstendig uaktuellt. Høyst unødvendig inngrep og ikke minst narkose.

[Michelle]

Silikon aldri i livet. Jeg synes det virker kunstig og jeg er ellers svært skeptisk til silikon. Endel kreftleger mener også at det kan være vanskeligere å oppdage evnt kuler.
Men jeg har av og til lekt med tanken om å få "redusert" str på mine pupper(Ikke med fyll) da de eksploderte i siste svangerskapet og de ble ikke mindre etter ammingen. Har mye vondt i nakke og rygg. Savner mine knøttesmå. Synes ellers ikke det er så om å¨gjøre at de ikke strutter slik de gjorde før. Utrolig hva en god bh kan gjøre.

Må føye til at når det gjelder kreftopererte så blir det for meg en annen diskusjon. Der har jeg full forståelse.

[trøtt]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Jeg kjøper ikke det meget populære argumentet om at man gjør det "for seg selv". Å operere svære pupper som gir ryggvondt o.l., ja. Å operer hengende mageskinn som gjør det vanskelig med bukselinninger, ja. Å øke bryststørrelsen, hell no.

Da gjør man det i så fall for seg selv fordi man er så farget av den generelle oppfatningen om at små pupper er stygge, og hadde hatt mer utbytte av å jobbe med seg selv på det indre plan.

Akkurat der ser jeg ikke forskjellen. Vi som har minipupper har også problemer med å finne klær som passer, spesielt når en ikke veier under 50kg lenger. XS-S passer ypperlig over puppene, men hvis man må ha M på resten av overkroppen så blir det ikke akkurat pent. Hvis man opererer mageskinnet fordi man har problemer med bukselinninger så er man da vel så forfengelig som om man opererer puppene fordi de ikke passer inn i klær. Hvis man opererer magen pga sopp o.l. så er det noe helt annet.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Jeg kjøper ikke det meget populære argumentet om at man gjør det "for seg selv". Å operere svære pupper som gir ryggvondt o.l., ja. Å operer hengende mageskinn som gjør det vanskelig med bukselinninger, ja. Å øke bryststørrelsen, hell no.

Da gjør man det i så fall for seg selv fordi man er så farget av den generelle oppfatningen om at små pupper er stygge, og hadde hatt mer utbytte av å jobbe med seg selv på det indre plan.

Ikke enig. Det finnes dem som legger inn silikon for å få diger pupper, og det finnes dem som legger inn silikon fordi de rett og slett ikke har noen pupper igjen. Jeg har overhode ikke noe problem med å forstå de sistnevnte, det er den første gruppen jeg sliter med, og det er basert på at små pupper er (minst) like fint som store pupper, og det faktum at jeg vet hvor j.... vondt store pupper kan være. For å ikke snakke om upraktisk.

Hvis det kun handler om å jobbe med seg selv på det indre plan, så må jo det også gjelde dem som får ødelagt brystene pga brystkreft. For å sette det helt på spissen.

Det ville ikke ramlet meg inn i halvsøvne å reagere på at noen valgte å putte litt silikon der det en gang var pupper. For meg er det mengden det kommer an på, ikke silikon i seg selv.

Og jeg synes faktisk det er helt ok å pynte litt om det får en til å føle seg bedre. Men da skal en være sikker på at det faktisk får en til å føle seg bedre. Hvis ikke blir det som å pusse opp i kjelleren, når det brenner på loftet .

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av trøtt, her.

Akkurat der ser jeg ikke forskjellen. Vi som har minipupper har også problemer med å finne klær som passer, spesielt når en ikke veier under 50kg lenger. XS-S passer ypperlig over puppene, men hvis man må ha M på resten av overkroppen så blir det ikke akkurat pent. Hvis man opererer mageskinnet fordi man har problemer med bukselinninger så er man da vel så forfengelig som om man opererer puppene fordi de ikke passer inn i klær. Hvis man opererer magen pga sopp o.l. så er det noe helt annet.

Ser den, men jeg mente med bukselinninger at man må brette magen dobbelt, og da blir jo sopp osv. med i samme pakken. Jeg mente IKKE at det er ok å stramme opp bare fordi det tyter når man sitter i en stram bukse, for å sette det på spissen.

[Observatøren]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Jeg kjøper ikke det meget populære argumentet om at man gjør det "for seg selv". Å operere svære pupper som gir ryggvondt o.l., ja. Å operer hengende mageskinn som gjør det vanskelig med bukselinninger, ja. Å øke bryststørrelsen, hell no.

Da gjør man det i så fall for seg selv fordi man er så farget av den generelle oppfatningen om at små pupper er stygge, og hadde hatt mer utbytte av å jobbe med seg selv på det indre plan.

Men du sier jo imot deg selv - som trøtt sier - det å ha små pupper kan være vel så problematisk med klær som løst mageskinn. Man kan jo bare gå opp en størrelse i bukser dersom det er mageskinnet som er et problem...

Jeg synes ikke at små pupper er stygge, absolutt ikke. Men personlig synes jeg at mine små pupper er feil proporsjonert til min kropp.