Harry Potter and the Deathly Hallows - diskusjon med spoilere

[Fibi]

Opprinnelig lagt inn av Albertine, her.

Har ikke tid til mer nå, men jeg må bare få med at hjertet mitt blødde for stakkars, stakkars Hagrid som ble tvunget til å bære en tilsynelatende livløs Harry fram for moldy Voldy. Og jeg jublet med gamle Trelawney som fikk sin hevn med sine krystallkuler...

Tårene rant og rant når jeg leste det... Kunne omtrent høre Hagrids hulk, og se scenen for meg. Stakkars stakkars Hagrid.

Jeg lo godt av Trelawney da. For ei herlig dame. For ikke å snakke om McGonnagal. Jeg kunne så levende se for meg skrivebordene som kom galloperende, og McGonnagal som kom løpende etter, fektende med tryllestaven. "Chaaaarge!!!!!" Håper de får med akkurat det i filmen!

[Eria]

Opprinnelig lagt inn av Ms.Lee, her.

For ikke å snakke om McGonnagal. Jeg kunne så levende se for meg skrivebordene som kom galloperende, og McGonnagal som kom løpende etter, fektende med tryllestaven. "Chaaaarge!!!!!" Håper de får med akkurat det i filmen!

Ja, for ikke å snakke om da hun sa til Slughorn: "If any of you attempt to sabotage our resistance, then, Horace, we duel to kill." :frysninger:

Kom forresten på en annen strålende McGonagall. Når Peeves holder på å gjøre livet surt for Umbridge i bok fem, og blant annet prøver å skru ned en svær lysekrone fra taket når McGonagall kommer forbi og hvisker: "It unscrews the other way."

Hun er bare herlig, og ingen kunne spilt henne som Maggie Smith.

[Fibi]

Opprinnelig lagt inn av Eria, her.

Kom forresten på en annen strålende McGonagall. Når Peeves holder på å gjøre livet surt for Umbridge i bok fem, og blant annet prøver å skru ned en svær lysekrone fra taket når McGonagall kommer forbi og hvisker: "It unscrews the other way."

Hun er bare herlig, og ingen kunne spilt henne som Maggie Smith.

Den er herlig! Jeg lo godt første gang jeg leste det! Og beskrivelsen av henne når hun forteller om Yule ballet i firern er også herlig.

Og du har rett, Maggie Smith ER McGonnagal. Hun er faktisk en av mine favorittkarakterer i bøkene.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Ms.Lee, her.

Og du har rett, Maggie Smith ER McGonnagal. Hun er faktisk en av mine favorittkarakterer i bøkene.

Enig og enig. Hun spiller fantastisk og karakteren er en av de viktige sidekarakterene for meg. Definitivt. Jeg har stor sans for henne.

[Ru]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Ah. Så den forsvant ikke før, altså. Jaja. Så var hun bare et ondt, ondt menneske. Noen som skjønte hvorfor det innimellom gjorde vondt i arret til Harry som han fikk etter å måtte rispe seg på håndbaken?

Det var vel når Umbridge var i nærheten var det ikke?

[Toffskij]

Når Umbridge var i nærheten eller når noe så ut til å være hennes verk. Jeg tror vel ikke dette var ment som så mye mer enn en beskjed fra Harrys underbevissthet, eller?

[Ru]

Enig med Tinetoff der.

[Bequita]

Nå har jeg også lest ferdig. Litt vemodig, men jeg er fornøyd med slutten. Måtte grine en skvett tilogmed.

[Toffskij]

Det er ikke så dumt å lese boka én gang til. I tillegg til at det er gøy å se hvordan hun legger ut spor og hint, var det visst en del man gikk glipp av i første heseblesende gjennomlesning. :svime: Voldemort drepte jo Grindelwald! Og Grindelwald virket sannelig som om han hadde både angret og lært.

[Bequita]

Ja, jeg tenkte faktisk jeg skulle begynne på nr 1 igjen, jeg. Da kan jeg nok en gang ha mange sider igjen!

[Pepper Lemon]

Jeg er fortsatt sur på goblinen som lot Harry & co i stikken inne i Gringotts. Og det etter at Harry reddet ham fra kjelleren til the Malfoys.

Det var rørende at Kreacher stilte opp for de gode til slutt, og direkte hjerteskjærende at Dobby (Doby? Dobey?) ble drept etter sin heltedåd. Men Hedwig? Det la jeg knapt merke til. Den ugla har jeg egentlig aldri heftet meg med, så det reagerte jeg ikke på.

Etter at det ble kjent at Tonks var gravid var jeg rett og slett livredd for at hennes barn skulle bli en ny The Boy Who Lived. Jeg så for meg at Tonks skulle miste livet mens hun beskyttet Teddy, og at det skulle hjelpe Harry med å ta knekken på Voldy. Slik ble det da overhodet ikke, og bra var det.

Én ting har jeg ikke funnet løsningen på ennå. Og det er the little creature som Harry kommenterer i King's Cross. Hva/hvem var det? Var det slik at den biten av Voldemorts sjel som Harry bar med seg ble kastet ut da Voldemort prøvde å drepe ham på slutten, og at denne sjelebiten var the little creature? Eller var det noe helt annet?

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Én ting har jeg ikke funnet løsningen på ennå. Og det er the little creature som Harry kommenterer i King's Cross. Hva/hvem var det? Var det slik at den biten av Voldemorts sjel som Harry bar med seg ble kastet ut da Voldemort prøvde å drepe ham på slutten, og at denne sjelebiten var the little creature? Eller var det noe helt annet?

Ja, det må det ha vært. Den lille bylten lignet jo veldig på den midlertidige kroppen Voldemort hadde før han fikk fatt i Harrys blod og fått en ordentlig kropp på slutten av GoF.

[Agent Scully]

Er det bare meg som ville ha Harry som ny Minister of Magic, og Hermione som ny Hogwarts Headmaster i epilogen? Og hvorfor legger ingen ned Slytherine-huset? Det er jo kilden til bråk? Jeg trodde hele HP-serien ville ende opp med å revolusjonere måten hekser, trollmenn og muggles lever sammen. Og kanskje en ny verdensorden med fred mellom goblins og what nots. Det er jo tross alt barnebøker dette her, for min del forventet jeg derfor et tjukt lag av moral og farvel til fordommer, at Snape offentlig fikk gjenopprettet sin ære post mortem, at de onde (Malfoy) fikk muligheten til å bli snille igjen, at det ble slutt på all mobbing ... Men det kan også hende at jeg hadde spydd dersom slutten på historien ble skikkelig amerikansk happy ending. Jeg tror jeg skal nøye meg med å konstatere at det ikke ble slik, at hekser og trollmenn er ganske konservative i sitt levesett når alt kommer alt.

Ellers hadde jeg en svak mistanke om at kanskje JKR ville bruke Muggles-verdenen mer i siste akt, at kanskje tilogmed HP måtte søke hjelp blant oss vanlige dødelige.

[Bequita]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Én ting har jeg ikke funnet løsningen på ennå. Og det er the little creature som Harry kommenterer i King's Cross. Hva/hvem var det? Var det slik at den biten av Voldemorts sjel som Harry bar med seg ble kastet ut da Voldemort prøvde å drepe ham på slutten, og at denne sjelebiten var the little creature? Eller var det noe helt annet?

Sånn jeg ser det, siden hele Harry var der, så var det vel hele Voldemort også. Han var jo også borte en stund. Sjelen hans var så ødelagt, at dét var alt som var igjen.

[Teofelia]

Jeg fikk endelig lest ut boka i forrige uke og kommer inn i diskusjonen så sent at jeg egentlig bare kan signere ting som er skrevet før: Jeg syntes også at teltturen var langdryg, alt karakterene ble tatt livet av på overbevisende måte (og at Hedwigs og Dobbys dødsfall var de mest hjerteskjærende), at Harrys utvikling var flott gjennom boka, at det var befriende å se både Dumbledore og Snape som flerdimesjonale personer. Også stiller eg meg i rekken av de sentimentale, som synes det var flott med epilogen.

Også overrasker det meg at ingen andre tilsynelatende har skjønt at epilogen må være der, fordi den er opptakten til den nye Harry Potter TV-serien som selvsagt kommer.

[Teofelia]

Og jeg nekter å spilertagge innlegget mitt. Hvis folk ikke vil vite hva som skjer i boka, bør de holde seg unna tråden. Jeg synes også det er ganske fjernt med en tråd på nesten 200 innlegg der all teksten er spoilertagget. So sue me!

[Kaija]

Jeg ble ferdig i går, og er vel seint i gang med noen diskusjon. Dropper spoilerne jeg også, for nå skriver jeg på kryss og tvers i handlingen.

Er enig med de fleste her. Men jeg skulle på en måte ønske at boken var enda slemmere. Hadde forventet enda mere død og fordervelse, jeg.

I den siste boka var det tydelig at en trengte god hukommelse, for det dukket stadig opp ting fra de tidligere bøkene som virket uvesentlige da, men som hadde betydning nå. Det var befriende å få svar på alle spørsmålene som hadde bygd seg opp gjennom de seks første bøkene. Det godt å få bekreftet at Sape var, om ikke snill, så i hvert fall på Humlesnurrs og Harrys side. -Men jeg ville gjerne hatt mere Snape.

Dobeys død var hjerteskjærende. Og det var fælt når Hagrid trodde Harry var død. At Neville hadde hentet fram mot, handlekraft og lederevne var noe av det som gledet meg mest. Likte selvfølgelig også Mollys sinne, og hvordan Bellatrix plutselig oppdaget at det ikke var en husmorheks, men en riktig og farlig motstander hun hadde fått.

Harrys måte å til slutt overvinne Voldemort, ved å ofre seg selv, syntes jeg var mere heltemodig enn om det hadde vært en kamp på trolldomsevner magisk kraft. Og at Voldemort falt for eget hovmod og dumskap var et endelikt som passet for ham.

Litt trist å være ferdig, men innser jo at helt ferdig er jeg ikke like vel. Eldsten min har den første boka som kveldslesing nå, og for tiden flyr han rundt på hjemmesnekra Nimbus 2000, har tegnet lynarr i panna og roper alohamora og andre trylleformularer til høyre og venstre.

[Gremli Skremli]

Jeg hadde stort utbytte av å begynne på enern igjen etter å ha fullført sjuern, jeg oppdager så mye nytt og så mye som jeg ikke trodde var viktig for handlinga den gang, men som var det likevel.

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Og jeg nekter å spilertagge innlegget mitt. Hvis folk ikke vil vite hva som skjer i boka, bør de holde seg unna tråden. Jeg synes også det er ganske fjernt med en tråd på nesten 200 innlegg der all teksten er spoilertagget. So sue me!

Vive le révolution!

[Karamell]

La révolution kanskje?