Vi som leser bøker om igjen

[Einhyrningur]

Harry Potter, tror jeg. Jeg leser altfor lite nå for tiden og vurderer å begynne å lese opp de bøkene jeg vet jeg liker for å se om leselysten kommer tilbake.

[Matilda]

Jeg har nesten ikke lest noe de siste åra, men har noen sånne gjengangere, ja. Framover skal jeg lese gamle ting som er nye for meg, har både noen av Dorothy Sayers til gode, mye Pratchett og flere andre ting. (I påsken leste jeg Doomsday Book og nå har jeg begynt på To Say Nothing of the Dog.)

Jeg omigjenleser nok mest når jeg er sliten og trenger noe lett eller jeg prøver å finne igjen en bestemt stemning, og da har det ikke sjelden vært ungdomslitteratur. Maria Gripes bøker er lest mange, mange ganger. Agatha Christies også. Det samme med Anne fra Bjørkely. Aase Foss Abrahamsen går også igjen. (Faren min rista på hodet da jeg som elleve-tolvåring hadde forsynt meg fra haugen med bøker han hadde med hjem for å reparere - men Videre, lille kvinne ga meg tydeligvis lyst til å lese ungdomsbøkene hennes også. De jeg har lest flest ganger er nok likevel de om Birgitte.) Flere av de andre som nevnes har jeg også lest om igjen; for eksempel Annik Saxegaard, Evi Bøgenæs og Bjørg Vik. Hvis mannen er borte og jeg er litt husredd leser jeg Prøysens Onger er rare. Lista fortsetter og fortsetter...

[Toffskij]

Jeg så over leselista mi fra i fjor, og av 54 leste skjønnlitterære bøker, hadde jeg lest 20 fra før. Det er vel omtrent typisk for meg. Det var følgende:

Boris Pasternak: Doktor Zjivago (Den hadde jeg ikke lest på 15 år, men jeg har alltid regnet den som en av yndlingsbøkene mine. Den var ganske annerledes nå, men fortsatt fin.)

Donna Tartt: The Secret History (Denne måtte jeg lese om igjen etter å ha blitt så voldsomt begeistret for The Goldfinch. Like strålende som første gang.)

William Shakespeare: Romeo and Juliet (Gjenlest fordi jeg måtte indoktrinere ungene før Verona-tur. Jo eldre man blir, jo vanskeligere blir det å ta Romeo det minste alvorlig.)

Michael Chabon: The Final Solution (Denne fikk en andre gjennomlesning fordi jeg lurte sånn på hvordan den var å lese når man visste premisset man helst ikke bør vite om første gang. Og det var veldig verdt det.)

Dorothy L. Sayers: Whose Body? (Jeg har sikkert lest den ti ganger. Minst. Men jeg elsker måten Peter Wimsey springer fiks ferdig ut av sidene på denne aller første boka om ham på.)

William Shakespeare: Twelfth Night (Måtte leses om igjen fordi jeg hadde sett Shakespeare in Love om igjen. Ah, Viola!)

Terry Pratchett: Night Watch (Fordi den nesten må leses hver gang syrinene blomstrer, og fordi det er den aller fineste Vimes-boka, hver gang.)

Fjodor Dostojevskij: Spilleren (Denne leste jeg om igjen pga. FP-lesesirkel, mener jeg. Den minnet meg først på hvor irriterende Dostojevskij er, og så på hvor strålende han kan være.)

Terry Pratchett: Thud! (Fordi det var vanskelig å slutte med Vimes-bøkene når man først var i gang igjen.)

Sarah Rees Brennan: The Demon’s Lexicon
Sarah Rees Brennan: The Demon’s Covenant
Sarah Rees Brennan: The Demon’s Surrender
(Jeg ble fristet ut på galeien fordi jeg gledet meg til siste bind i en annen Brennan-serie, og havnet i fullstendig uansvarlig søvnløs bingelesing. Akkurat like skamløst gøy som første gang. )

William Shakespeare: King Lear (Måtte leses om igjen fordi jeg skulle se den på teater. Hadde glemt hvilken skattkiste av elisabetanske skjellsord den er.)

Sarah Rees Brennan: Unspoken
Sarah Rees Brennan: Untold
Sarah Rees Brennan: Unmade
(Se over. Fullstendig lesebonanza i anledning av at Unmade kom ut.)


Dorothy Sayers: Busman’s Honeymoon (Tør ikke tenke på hvor mange ganger jeg har lest (og sikkert kommer til å lese) denne, men denne gangen var det faktisk pga. Lear.)

William Shakespeare: Hamlet (Måtte tilbake til teksten etter å ha sett Det norske teatrets fine oppsetning.)

James Herriot: All Creatures Great and Small (Nostalgibonanza – denne leste jeg sikkert hundre ganger i oppveksten. Den var fortsatt fortryllende fin. Og Siegfried Farnon!)

Terry Pratchett: Hogfather (Det var jo tross alt jul. Og scenene med Death utkledd som nissen på kjøpesenter er noe av det morsomste som finnes.)

[Matilda]

James Herriot! Også husreddbok. Det norske motstykket Halvor Paus kommer også fram fra hylla av og til.

[Myria]

Matilda: Jeg har også husreddbøker. Jeg liker skikkelig skumle thrillere, men de kan ikke leses når mannen en sjelden gang er bortreist. Adrian Mole er typiske husreddbøker for meg. Må være lettlest og helst humoristiske.