- Demp ammepresset

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Jeg har sagt det før: Jeg synes det kommer like press andre veien. Selv om jeg er enig i at man nok er mindre sårbar når ammingen går bra. Men akkurat nå som Champion blir ett år om to uker, så må jeg forsvare at jeg fortsatt ammer han, gjerne flere ganger om dagen. (Og jeg får inntrykk av at mange mener jeg er helt hjernevasket av ammepolitiet og ammer mot min vilje)

For ikke å snakke om "er du ikke redd for at ungen skal huske det, og få varige mén?"

[Tjorven]

Amming gikk ganske greit her, så nå stikker jeg hodet inne et vepsebol.

Det må da være lov til å informere om hvor bra amming er for barnet uten at dette kalles ammepress?

MME er et godt alternativ, ja. Men like bra som morsmelk er det ikke, og det er vel egentlig alle enige om. Og så lenge det er bedre, så bør man anstrenge seg for å få det til.

For noen går det faktisk ikke, og da får man ta i bruk mme. Men man bør ha gjort et ordentlig forsøk på morsmelk først, synes jeg.

Beklager at noen kommer til å bli veldig oppgitt over at jeg klarer å mene dette og i tillegg sier det så rett ut.

[~TM~]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg har ikke merket noe særlig til dette såkalte ammehysteriet eller ammepresset. Jeg synes snarere det virker som helsestasjonene er fulle av inkompetente damer som kan veldig lite om amming og gir dårlige råd, masse folk som foreslår tillegg så fort det er det minste knirk i maskineriet og som ikke hverken tar høyde for at DET TAR TID å få i gang dette finstemte samarbeidet mellom mamma og baby som ammingfaktisk er. Økedøgn og produksjonsstabilisering virker det også som mange ikke har skjønt.

Norge ligger på ammetoppen i verden, muliggjort av en av verdens beste permisjonsordninger. Vi har svært svært lav spedbarnsdødelighet, vi har svært god spesbarns- og småbarnshelse. Amming beskytter mot sykdom og overvekt, amming er lettvint, renslig og trygt, det gi nærhet og godt samspill. Heia amming!

Jeg kan i grunnen bare slutte meg til Mim her. Det er mange som får dårlige råd i ammespørsmål - både fra helsepersonell og fra mødre/svigermødre, venninner osv. I tillegg er det mange som ikke tør stole på kroppen sin, ei heller innse at det å få til ammingen ikke nødvendigvis er gjort på en-to-tre.

[~TM~]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Jeg har sagt det før: Jeg synes det kommer like press andre veien. Selv om jeg er enig i at man nok er mindre sårbar når ammingen går bra. Men akkurat nå som Champion blir ett år om to uker, så må jeg forsvare at jeg fortsatt ammer han, gjerne flere ganger om dagen. (Og jeg får inntrykk av at mange mener jeg er helt hjernevasket av ammepolitiet og ammer mot min vilje)

Det opplevde jeg med poden også. Han ble ammet til han var rundt 14 mnd, da ville han ikke mer. Jeg opplevde stadig vekk kommentarer ala "Hva? Ammer du enda?"

[Søster]

Det virker passe dumt å underslå veldokumenterte forskningsresultater for at ikke noen skal bli lei seg?

Jeg synes målet må være at mødre har nok og riktige kunnskaper, får kvalifisert ammehjelp og veiledning, for så å ta sine egne valg om hva som passer for dem og deres barn.

Jeg har også opplevd "motsatt ammepress" fra helsesøster og fastlege, og synes det er hårreisende at helsepersonell kan tillate seg å spre så utdaterte kunnskaper og vranglære. Det er ikke rart mange sliter med ammingen hvis det er sånn hjelp de får.

[Michayla]

Uff, det er ille at man skal oppleve ammepress om det er den ene eller andre veien.
Jeg følte press fra helsestasjon og omgivelsene at nå er det på tide å slutte å amme, gi grøt og mme så du får fri,etc---

Med eldste så ammet jeg i 3 år og 2 mnd pga medisinske årsaker og oppfordring av barnelegene på sykehuset, men det hadde helsesøster vanskelig med å forstå.
Sluttet å gå dit til slutt, gikk til legen for å veie han til han ble frisk.


Men hører at det er veldig mange som opplever ammepress og det ødelegger spedbarnstiden.
Slik skal det ikke være-

[Irma]

Det er interessant å se hvor delt vi er i forhold til dette temaet. Personlig har jeg en følelse av at flertallet av de som føler at ammerpresset er stort, er de som ikke får det til. Kanskje man må oppleve det å mislykkes, for å føle at det eksisterer et ammepress?

Jeg tror egentlig vi snakker om et tema som ikke kan karakteriseres ensidig. Helsepersonell har ulike holdninger, og har svært ulik terskel for å gi råd om å forsøke MME. Vi har både ammepress og ikke ammepress. Jeg er en av de som brukte de tre-fire første månedene i min sønns liv på å slite meg totalt ut som følge av ammeproblemer - og melk som ikke kom. Når man opplever at man kan pumpe til man dauer uten at det kommer melk (med ordentlig dobbeltpumpe,) i tillegg til at ungen er fly forbannet og nekter å ta puppen (ikke så rart kanskje) - og får til svar "det ER melk i puppen din, noe annet er tenknisk umulig" så opplevde iallefall jeg det nærmest som et overgrep. Jeg fikk en svært dårlig start med sønnen min, og angrer i dag på at jeg brukte all min energi (og mere til) på ammingen.

Jeg synes hovedproblemet, og kanskje hovedårsaken til at man karakteriserer tilstanden for ammehysteri - er den manglende informasjonen om MME. Informasjon er vanskelig å få tak i, jeg synes det er alvorlig! Jeg fikk ikke svar på noen av spørsmålene mine vedrørende flaskemating på helsestasjonen. Gudsjelov befant jeg meg på NM, og fikk noe informasjon av andre foreldre der - den gang fantes ikke Flaskeposten. Når Skremmern skriver at vi mødre som opplever det dramatisk å mislykkes med ammingen, som følge av ammepress må gå i oss selv - synes jeg det blir en nærmest latterliggjøring og overforenkling av mekanismene som skjer. At man eksempelvis har problemer med å få tak i informasjon om MME blant helsepersonell synes jeg faktisk er ganske alvorlig. Det hjelper ikke å gå inn i seg selv, så lenge en del i helsevesenet (iallefall ut fra mine opplevelser) forsøker å ignorere at MME finnes.

For øvrig må jeg si at jeg liker begrepet "flaskebarn" svært dårlig. Jeg registrerer at det brukes både av mødre som selv gir flaske, og på nettsiden til flaskeposten. For meg blir dette å definere hele barnet, og det får en helhetlig og dårlig klang i mine ører. Vi sier da aldri "puppebarn"? Men så er jeg litt sær på det området, jeg bruker sjelden ordene alkoholiker eller narkoman heller - fordi jeg synes det definerer mer helhetlig enn jeg liker. Jeg sier "barn som får flaske" og "person med et alkoholproblem".

[tink]

Det er noe galt når mine ellers normale, fornuftige venninner holder på å gå under fysisk og psykisk fordi de ikke får til å amme lillenurket sitt.

Likevel synes jeg verdien av god informasjon om fordelene og viktigheten av amming er så stor at det overskygger hensynet til de som ikke får det til - og kan bli lei seg.

Noen ganger må vi bare gi oss og innse at vi ikke kan få til alt. De aller fleste får til ammingen veldig greit, men det er slitsomt i perioder. Grensa mellom den litt slitsomme starten, og økedøgnene som kan variere i hyppighet og intensitet og fortvilelsen over en sulten baby er hårfin. Gravide og barselkvinner er fulle av hormoner og kanskje ikke alltid helt i stand til å holde en fornuftig avstand til alt som kommer av informasjon.

Er også enig i at flaskeinformasjon bør være lettere tilgjengelig for de som trenger det. Men at dyktige ammehjelpere innen helsesektoren kommer enda lenger opp på lista over viktige tiltak. Det værste er jo følelsen av å ikke få det til, uten å ha fått hjelpa som kan gjøre den store forskjellen.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Anuk, her.

Jeg tror ingen av dere som har lyktes med å amme følte ammepresset. Jeg vil tippe at det er noe man først ser når man ikke lykkes. Omtret som om man ser presset for å bli "gift" når man er singel, presset for å får barn når man er barnløs osv. Det er en av disse situasjonene der man virkelig er misslykket - og da hjelper det ikke at alt og alle går rundt å prediker ammingens fortreffeligehet.

Vet du hva? Jeg slet med amming. Det var langt fra noen dans på roser, men jeg ville ikke gi opp. Jeg klarte i hhv 9 og 10 måneder.

Opprinnelig lagt inn av Tjorven75, her.

Det må da være lov til å informere om hvor bra amming er for barnet uten at dette kalles ammepress?

MME er et godt alternativ, ja. Men like bra som morsmelk er det ikke, og det er vel egentlig alle enige om. Og så lenge det er bedre, så bør man anstrenge seg for å få det til.

For noen går det faktisk ikke, og da får man ta i bruk mme. Men man bør ha gjort et ordentlig forsøk på morsmelk først, synes jeg.

Beklager at noen kommer til å bli veldig oppgitt over at jeg klarer å mene dette og i tillegg sier det så rett ut.

Amen.

[Lykken]

Det er forskjell på god og saklig informasjon fra brosjyrer, spebarnsbøker, sykehus og helsestasjon kontra forherligelsen som mange oppfatter det som. Spesielt alle som har fått med seg bruddstykker og mantraer slik at de igjen videreformidler i barselgrupper, vennekrets etc på en dårlig og pressende måte. Slik som jeg hørte på et homeparty; HAR du sluttet å amme etter 8 mnd? Nei, gud, jeg og mannen har bestemt at jeg skal amme i minst 1,5 år fordi det sier man er det BESTE for barnet. Det er allergier i familien, skjønner du, så hvis jeg ammer så lenge så blir ikke barnet allergisk. Er det allergi i familien din også? Ja, da skjønner jeg ikke at du tør å slutte å amme. På sykehuset og på helsestasjonen sa de at kun mme er det beste for barnet, så det så.

[Irma]

Tjorven75:

Sitat:

Det må da være lov til å informere om hvor bra amming er for barnet uten at dette kalles ammepress?

Opprinnelig lagt inn av tink, her.

Likevel synes jeg verdien av god informasjon om fordelene og viktigheten av amming er så stor at det overskygger hensynet til de som ikke får det til - og kan bli lei seg.

Bare for å presisere, jeg er veldig for informasjon om fordelene ved amming. Jeg tror ikke denne informasjonen er hovedårsaken til at en del føler ammepress. Ensidighet, måten skremslespropagandaen fremføres (med fete typer på forsiden av VG om hva som vil skje med barnet dersom man ikke ammer), ubetenksomme kommentarer og manglende informasjon om alternativer tror jeg skaper større følelse av ammepress.

[Anuk]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven75, her.

For noen går det faktisk ikke, og da får man ta i bruk mme. Men man bør ha gjort et ordentlig forsøk på morsmelk først, synes jeg.

Det er jeg egentlig helt enig med deg i. Problemet er at ikke alle tar "For noen går det faktisk ikke" på alvor.

Det ene er at mange blir presset til å prøve mer enn det som sunt er og at omgivelsene er rimelig ammefiksert - det kan man selvfølgelig avfeie med at man selv er ansvarlig.

Men samtidig opplevede jeg også veldig sterkt det som Irma beskriver - å få liten eller ingen informasjon om hvordan man forholde seg til MME og flaske. Kanskje er helsestasjonen like dårlig på ammehjelp, men jeg ble altså henvist til å lese på MME pakka når jeg spurte om ting. ( til gjengjeld var det MYE informasjon om ammingens fortreffelighet)

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av lykkeliten02, her.

Det er allergier i familien, skjønner du, så hvis jeg ammer så lenge så blir ikke barnet allergisk. Er det allergi i familien din også? Ja, da skjønner jeg ikke at du tør å slutte å amme.

Noe av det som var aller tyngst for meg ved å ikke klare og amme, var dette med allergi. Jeg har selv vært plaget av allergi hele livet. Det er vel opplest og vedtatt "på folkemunne" at barn som ammes har mindre risiko for å bli allergisk? Iallefall har jeg i etterkant fått høre at dette ikke stemmer. At man blir allergisk uansett dersom man blir disponert, at amming kanskje kan utsette de verste symtomene noe.

[Pebbles]

Som med alt annet har ammesaken to sider.

Det er fint at man får beskjed om at mm er best ( det er det selvfølgelig, siden det er det naturlige), og at man er klar over at man må slite i starten og under økedøgn.

Samtidig fikk jeg et ublidt møte med medaljens bakside med førstemann.
Gro Nylanders ord "alle har nok melk" stt klistret i hjernen min, og jeg tynet lillegutt i 7 hele uker på for lite melk før jeg begynte med mme.
Ammingen var det eneste som stod i hodet på meg i flere måneder, og jeg husker enda de endeløse dagene med amming hver eneste time og bæring på en sulten baby som ikke fikk sove mellom hver eneste amminge dagen lang.
Blir enda kvalm av tanken.
Fikk en kjempeknekk psykisk og det hele var svært uheldig.

Jeg ammet også nestemann - med mindre strev (nok melk) men med mang plager ( betennelser og veldig vonde brystvorter pga blodårer som trakk seg sammen så alt ble hvitt). Det var verdt det for meg.
men kanskje ikke for alle.

Og jeg vil ordene "alle har nok melk" til livs.

Alle har ikke nok melk.

[Mams]

Jeg hadde lite problemer med amminga med de to første, og de problemen jeg hadde fikk jeg hjelp med.
Men når problemene med å amme faktisk var store og førte til konsekvenser for gutten min, vil jeg si at det IKKE var hjelp å få.

Etter 3 mnd hadde jeg ikke hatt en eneste økedag, og hadde allerede prøvd å amme amme amme amme amme osv. Men det var også eneste råd jeg fikk.
Når jeg sa det var forsøkt så fikk jeg nesespray (selv om det IKKE var det jeg ba om) og utdrivingen var ikke problemet.

Morsmelk er det beste, men ikke for en hver pris.
Slik det er nå kommer den ene rporten etter den andre som omtrent stempler barn som får MME som "tapere" allerede før de har fylt året.
De blir mindre smarte, mere syke osv osv osv.

Det er et reelt ammepress.
For alle vil jo gi sitt barn det beste utgangspunkt, og når man ved å gi MME gjør ungen dummere, sykere, feitere osv så sier det seg selv at det gir et økt press.
Men det er et press man ikke merker når ammingen går bra.
Da snakker jeg ikke om såre brystvorter, brystbetennelse osv, men det er faktisk noen som ikke lager nok melk. Da har man et reelt problem sm man ikke kan gjøre så mye med.

[Michayla]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Og jeg vil ordene "alle har nok melk" til livs.Alle har ikke nok melk.

Enig..

Også det at mm alltid har næring.
Vel det stemmer heller ikke.
Har hørt om flere tilfeller der man har nok melk, men melken er bare "vann".

Min venninne ammet i 6 uker, gutten fikk fylt opp magen men ble tynnere og tynnere, huden slang rundt han, ikke pent.
Til slutt ble han så slapp at hun dro på legevakten.
De ble sent på sykehus der masse prøver ble tatt, også av min venninnes brystmelk.

Hun fikk total forbud med å amme da det viste seg at det ikke var næring i melken. Det rant over med melk uten næring.

Hun fikk og beskjed om at hvis hun fikk flere barn så må hun ta prøver av melken når produksjonen er godt i gang, så hun slipper å gå igjennom dette igjen.

Og legene hadde vært borti dette tidligere, derav grunnen at de tar prøver av melken i tillegg til prøver av barnet.


Så legger ikke barnet på seg selv om man har mye melk så er det greit å få tatt prøve av melken.
Noen har lite/ingen næring i melken desverre.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Noe av det som var aller tyngst for meg ved å ikke klare og amme, var dette med allergi. Jeg har selv vært plaget av allergi hele livet. Det er vel opplest og vedtatt "på folkemunne" at barn som ammes har mindre risiko for å bli allergisk? Iallefall har jeg i etterkant fått høre at dette ikke stemmer. At man blir allergisk uansett dersom man blir disponert, at amming kanskje kan utsette de verste symtomene noe.

Ja, litt av poenget med historien er at folk hører bruddstykker og leser og tar til seg det som passer, for denne jenta passet det godt å tilpasse det til at man ikke fikk allergi i det hele tatt dersom man ammet. Forherligelse av amming, og man tar det til inntekt for sin egen selvbevisshet. Måten det sies på veier jo også, og hadde det sittet ei skjør barseldame som ikke fikk til ammingen så var jo poenget at mm er BEST og en tilhørende uforstående holdning til at noen ikke/sluttet å amme. At anbefalingene som nevnt er mye myntet på U-land er noe veldig mange ikke har fått med seg.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Anuk, her.

Jeg tror ingen av dere som har lyktes med å amme følte ammepresset. Jeg vil tippe at det er noe man først ser når man ikke lykkes.

Jeg ser poenget ditt. Samtidig mener jeg at dersom flere hadde hatt en mor som min (som har fullammet 6 barn, og ammet i tilsammen nesten 10 år) ville de fått til å amme.

Mange er så opptatt av å gå ned fort i vekt at de selv spiser og drikker for lite mens de ammer. Mange kjenner ikke til hvordan de skal unngå såre brystvorter, få til økedøgnene eller få gode rutiner rundt ammingen. Jeg får helt fnatt av den manglende omsorgen som gis nybakte førstegangsmødre når det gjelder amming. Den grusomme brystknopp-videoen med roser og hva_har_du er liksom ikke noen god erstatning for et klokt rolig menneske som kan sitte hos deg og forklare og vise.

Hadde ikke jeg for det første vært 100% hjernevasket av ammepropagandaen og hatt min mor, ville jeg gitt opp. Med min fødselshistorie (hastekeisersnitt med forutgående drama, masse infeksjoner, baby på intensiven, ingen melk på 5 dager, barselspleier som kom og dro meg i brystvortene og sa jeg aldri kom til å få til amming og helt umulig å få hjelp til å legge ungen til, siden jeg tilsynelatende var til bry konstant...) var det ingenting som var gitt i fht at ammingen skulle gå som en lek. Det ville vært deilig å bare la være. Men jeg stolte på kroppen min og at dette kom til å gå, jeg tok det med ro, tenkte på ungen og ammingen før jeg tenkte på å bli tynn igjen, osv.

Neida, jeg VET at ikke alle får det til. det er flere årsaker til det. Psykiske og fysiske. Men når alt kommer til alt er kvinner faktisk bygget for fødsel og amming. (jeg er dårlig på fødsel selv, så jeg har full forståelse for det såre i utsagn av typen "keisersnittbarn har ofte luftveisproblemer"...Jeg hadde ikke frivillig keisersnitt, men føler allikevel på at jeg er en mislykket føderske og DårligMorTM)

Jeg tror at med mer oppfølging og hjelp, mer bruk av ammehjelp og bedre rådgivning, ville dette gått mye bedre. MME er selvsagt det nest beste, men så sant man KAN amme, er vel alle enige om at det er det beste? Akkurat som jeg VET at fødsel er det beste, men må ha MYE oppfølging, råd og hjelp for å våge det ved neste graviditet.

[Jinx]

Helt enig, jeg trivdes aldri med amminga forrige gang. Begynte tidlig med mme, så ammet i 3 md. Kanskje blir det annerledes nå, men det presset som er syns jeg er helt latterlig.

[Adrienne]

Opprinnelig lagt inn av Anuk, her.

Jeg tror ingen av dere som har lyktes med å amme følte ammepresset. Jeg vil tippe at det er noe man først ser når man ikke lykkes. Omtret som om man ser presset for å bli "gift" når man er singel, presset for å får barn når man er barnløs osv. Det er en av disse situasjonene der man virkelig er misslykket - og da hjelper det ikke at alt og alle går rundt å prediker ammingens fortreffeligehet.

Vel, da tror du feil. Jeg opplevde ammepresset, både på barsel, fra omgivelsene og fra meg selv. Men jeg lyktes med ammingen likevel, takket være gode råd fra mine nærmeste, en støttende mann, beinhard jobbing og en god porsjon med flaks.