Bukser med smal passform, måtte de brenne! (Jente 9 år)

[Kirsebær]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Hvis vi snakker virkelig store størrelser, sånn langt oppe på 50-tallet, er det kanskje litt vanskeligere fordi det ikke er så mange som er så store.

Ikke noe får meg til å føle meg så snasen og rakrygget som når folk uthever og graderer størrelser og påpeker hva som er virkelig stort og ikke.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Adrienne, her.

Du er nok det. :løper og dukker:

OK. Men jeg pleier å variere med de steinvaska jeansene mine og den matchende, livkorte jakka så helt utdatert er jeg da ikke.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Ikke for å være frekk, men jeg tror jeg har endel mer koll på motehistorie enn deg.

Tanken slo meg i det jeg postet.

Men altså, siden jeg er litt treig, det er ikke at det er voksenmote, men at det er ukomfortabel og sexy voksenmote?

[Adrienne]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

OK. Men jeg pleier å variere med de steinvaska jeansene mine og den matchende, livkorte jakka så helt utdatert er jeg da ikke.

Steinvaska jeans er jo faktisk inne i motebildet igjen, sammen med strikkagensere med flettemønster, så du er langt i fra utdatert.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Men altså, siden jeg er litt treig, det er ikke at det er voksenmote, men at det er ukomfortabel og sexy voksenmote?

Ja, så lenge det er komfortabelt og ikke sexy så plager det ikke meg. Heller ingen andre, tror jeg. Jeg syns det er for ille at jenter på åtte skal kunne velge bukser som gir dem sopp, altså.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Ikke noe får meg til å føle meg så snasen og rakrygget som når folk uthever og graderer størrelser og påpeker hva som er virkelig stort og ikke.

Jeg tenkte faktisk på hva som var de største størrelsene jeg hadde hørt om da jeg skrev, og så fant jeg ut at jeg aldri hadde hørt om størrelse 60. Det var derfor jeg skrev "langt oppe på femtitallet" fordi jeg tenkte at det kanskje ikke var så vanlig, fordi jeg ikke har sett str. 58 og 60, verken i salgstråder og i butikker.
Utgangspunktet for tråden var jo at det ikke fantes pene plagg for folk som har "litt store lår og romper," og det er jeg faktisk uenig i og prøvde å få fram.
Beklager hvis jeg har tråkket flere en Kirsebær, som tør å si fra, på tærne, jeg ser at det var usedvanlig dårlig formulert. Kanskje jeg skal gå og legge meg, jeg har visst ikke helt dagen når det gjelder formuleringer i dag.

[Kirsebær]

Det går helt fint for min del, altså. Jeg føler meg fin og snasen likevel.
Men tenkte det var greit å påpeke den der.

[Polyanna]

Ellers syns jeg det er litt overkill å være SÅ rasende på bukser fordi de kanskje er for trange i underlivet (??), og blir ikke mer opphauset over det enn over utvalget ufornuftige sko. Som det jo også finnes en del av for barn. Og så ble det blandet inn en del egne kjipe erfaringer med å ikke finne klær og så ble det en saling røre av all ting.

[Nessie]

Begge mine barn (både gutt og jente) har vært «robuste», og det har gjort at feks Cubusklær har passet dårlig. Men jeg har jo venner med barn som er tynne, og som synes Cubus er helt supert. Men jeg har jo funnet klær andre steder, både på billigkjeder og litt dyrere. Så det ER jo der, men det blir kanskje enda vanskeligere når de blir større?

[Toffskij]

Nei, jeg synes faktisk ikke jeg overdriver. Jeg synes ikke jentungen min er større eller rarere i fasongen enn at det burde være ganske lett å finne bukser til henne i flere forskjellige modeller, og det er det altså ikke. En klar årsak til at det er sånn, er at veldig smale bukser er moderne for voksne, og mekanismene i klesindustrien er tydeligvis sånn at det samme «må» gjelde for barnekolleksjonene også. Og det synes jeg er idiotisk og unødvendig traumatiserende.

Å finne fornuftige sko til unger er heldigvis veldig lett, så jeg skjønner ikke helt hvor det argumentet kom fra.

[rine]

Eh, hva er den største størrelsene man får fatt i butikker i Norge, egentlig? Noen som vet?

[Polyanna]

Jeg er uenig at det er så mye lettere å finne bukser som passer tynne barn. Bukser er vanskelig, punktum. For det er en ganske spesifikk passform. Og å si at det er traumatiserende å ikke passe alle typer er klær syns jeg er å projisere litt i overkant mye av egne følelser til ungene.

(Og bare for å ha det sagt: Jeg kan heller ikke ha skinny-bukser)

[Polyanna]

Det med sko: Jeg syns det eneste som var igjen av Tallulahs argument var at barna ble tilbudt noe som var ukomfortabelt og kunne gi sopp, og da syns jeg sammenligningen med sko var relevant.

[Miss Norway]

Men altså, det ER jo en del steder der man finner bukser som funker for runde unger, uten at det er joggiser, tights eller baggybukser. Men hvis man kun insisterer å handle på HM, Cubus, Kappahl og Lindex blir det litt verre. Som sagt synes jeg at det alltid har vært ting som funker på Benetton, PoP og WOW.

[Toffskij]

Jeg lover at det ikke er projisering at jentungen ble oppriktig lei seg for at hun kunne velge mellom én (1) modell i H&M-katalogen, og forbeholder meg retten til å være sint på H&M for det.

[rine]

Vær det du, og så kan jeg være sint på dem for at joggebuksa jeg kjøpte til yngste på lørdag nå er full av bittesmå hull.

(Den kostet bare 79, men jeg hadde faktisk forventet meg mer enn fire dagers bruk.)

[Maverick]

Det er lov å etterlyse en viss bevissthet, selv i vårt bevisstløse samfunn. Forbrukere er ganske enkle vesner, og kjøper det som er i butikkene. Reklame har vanvittig makt, og det er produsentene klar over. Jeg synes det er betenkelig om man ikke ser problematikken med seksualisering og voksengjøring av små barn, og jeg synes det er tankeløst av foreldre å ikke reflektere over hva slags klær de setter på ungene sine.

Samtidig må det også være lov å drømme om at f. eks. en så stor aktør som HM kunne vært sitt samfunnsansvar bevisst, og kjørt på med tunge reklamekampanjer med faktiske barneklær i unisexfarger og fasonger.

[Polyanna]

Jeg går ikke med på at smale bukser er seksualisering og voksengjøring av barn.

[Filifjonka]

Ikke jeg heller, så det så.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg går ikke med på at smale bukser er seksualisering og voksengjøring av barn.

Ikke smale bukser pr. def, men når det omtrent ikke er mulig å finne smale bukser som passer barn som ikke er supertynne, og (som jeg observerer) buksene svært ofte har lave liv og baklommer plassert for å gi sprettrumpe and the works, da er det seksualisering og voksengjøring. Se det sammen med paljettbikinier, vatterte bh-er for barn, dype utringninger og pinekorte shorts, så er det lissom ikke noe å lure på lenger.